God magefølelse

Julianne Lyngstad slet med mageproblemer i årevis før hun oppdaget løsningen. Nå deler hun erfaringene med lav FODMAP-dietten med andre.

30. september 2015 av Guro Danielsen Foto: Michaela Klouda

Fordøyelse er på vei til å bli en ny snakkis. Fra å være et ytterst privat tema, har tarmprat nå funnet veien til tabloidenes forsider og sofaen til Skavlan. Promp, avføring og knip – her skal det luftes! Og når temaet først er oppe i dagslyset, viser det seg at mange har sittet på hver sin tue og lidd i årevis. Magetrøbbel kan gå hardt utover livskvaliteten. Det kan være grunn til alt fra usikkerhet og engstelse til sykmelding og psykiske problemer.

Julianne begynte for alvor å merke hvordan magen plaget henne for 10 år siden. Hun gikk på videregående hjemme i Molde og hadde fullt program med skole, to jobber, trening, familie og kjæreste.

– Jeg skulle få til veldig mange ting samtidig. Da husker jeg at forstoppelsen satte veldig preg på meg. Magen var oppblåst, jeg følte meg pløsete og tung og hadde lite energi, forteller hun.

Som aktiv håndballspiller så hun de andre jentene på laget med flate mager og skjønte ikke hvorfor hun selv alltid var et oppblåst trommeskinn.

– Jeg har alltid vært åpen om at jeg hadde problemer. Og da jeg begynte å undersøke og leste om at andre også sleit, lettet det faktisk mine egne plager litt. Å se at vi var flere, og at noen hadde det verre. Det er også litt av poenget med bloggen min nå, å vise andre at de er vanlig. Å ha litt mot til å snakke om det. Og å endre folks kosthold litt, sier hun.

Etter å ha vært hos legen og utelukket alvorlige sykdommer, og bare fått beskjed om å spise fiber og bevege seg mer, begynte hun å eksperimentere med kostholdet på egen hånd. Hun slo seg ikke til ro med beskjeden om at plagene var noe hun bare måtte lære seg å leve med.

– Jeg har prøvd alt mulig. Både glutenfritt, laktosefritt, kosttilskudd av diverse salg. For tre år siden oppdaget jeg en artikkel om «fodmaps», og synes det hørtes logisk ut, forteller hun.

På den tiden var hun ferdig med bachelorgraden i ernæring, et studium hun hadde siktet seg inn mot etter å ha blitt mer og mer interessert i hvordan kosthold påvirker kroppen vår. Lav fodmap-dietten, som er bygget på forskning om en gruppe vanskelig fordøyelige karbohydrater, bidrar med relativt ny kunnskap, men får bred støtte i gastrologiske sirkler. Nå har det også kommet flere bøker på temaet.

En av dem har Julianne også skrevet selv, etter å ha fått forespørselen fra et forlag som merket gryende interesse i befolkningen. Det er nemlig ikke bare enkelt å sette seg inn i hva dietten innebærer, så hjelp på veien er sårt etterlengtet.

– Det var vanskelig å relatere seg til stoffet jeg fant til å begynne med. Jeg hadde denne, sier Julianne og går og henter en cheesy amerikansk pocketbok med bilde av en hoppende dame i solnedgang og tittelen «Free at last – change your carbs, change your life».

– I den var det bare australske og amerikanske matvarer og måleenheter, og ingen lister jeg kunne følge. Jeg kjente at maten fungerte godt for meg allerede etter to dager, men likevel ble det for komplisert å følge i lengden. Så jeg sluttet.

Julianne rigger til for bloggebilder. 

© Michaela Klouda

Tilbake til gamle vaner forverret magen seg raskt igjen. Kostholdet var sunt, men det tilsynelatende paradoksale for folk med irritabel tarm er at selv matvarer som er sunne kan provosere reaksjoner i magen. En dag Julianne lå i fosterstilling på sofaen etter å ha spist linsesuppe til lunsj, bestemte hun seg for at slik går det ikke an å ha det. Så hun gikk tilbake til informasjonen om «fodmaps» og begynte med en gradvis nedtrapping av matvarer. Det første hun gjorde var å kutte ut hvete, løk, hvitløk og andre grønnsaker som ikke var lov.

– Jeg ble bedre og bedre etter hvert som jeg lærte og eksperimenterte mer. Jeg fant enkle oppskrifter som gjorde at det ble lett å følge kostholdet. Da kjente jeg at dette er virkelig noe jeg kan stå for, dette fungerer. Og jeg fikk også behov for å spre det videre, sier hun.

Timingen viste seg å være ekstremt god, for folk med trøblete mager sitter ofte mye på internett og leter etter en løsning. Julianne understreker alltid at det er viktig å snakke med lege og utelukke andre sykdommer før man legger om kostholdet sitt. Matvarer med mye fodmaps er spesielt uheldige for folk med irritabel tarm, men kan også tåles dårlig av friske personer.

– Boken jeg har skrevet er et verktøy jeg selv kunne hatt bruk for da jeg begynte å sette meg inn i dette. Jeg synes det er viktig at folk forstår akkurat hva som skjer i tarmen når man spiser visse typer mat, så du skjønner hvorfor du skal holde deg unna, forklarer hun.

Hun ble kontaktet av forlaget som ville ha henne til å lage bok akkurat da hun var i ferd med å ferdigstille masteroppgaven sin. Dermed gikk hun rett fra ett skriveprosjekt til et annet. I flere måneder jobbet hun med å lage mat, samle oppskrifter, style delikate serveringsfat og ta bilder. Alt gjorde hun selv.

– Jeg har prøvd meg mye fram for å lære mer om foto også, sier hun og ler.

På kjøkkenet står en bolle med røre til mettende lapper som hun skal steke til lunsj. Det er cottage cheese, egg, revet gulrot og havregryn.

– Disse er veldig populære på bloggen, sier hun mens hun øser opp i stekepanna.

Selv om cottage cheese inneholder noe laktose, er det ikke nok til at hun reagerer på det. Det er veldig forskjellig hvor «strengt» folk velger å følge denne dietten, og Julianne understreker at det beste er om folk finner den balansen som fungerer for dem. Personlig liker hun å lage ting fra bunnen av, men er på stadig jakt i butikker for å lese på pakninger og finne enkle alternativ til frustrerte blogglesere og kunder.

– Det viktigste er jo at de blir friske i magen. Jeg vil gjerne oppmuntre til å spise så variert som mulig, men det er fint å gi noen lette løsninger, sier hun.

Boka har solgt godt, og bloggen har skaffet henne mange kunder som ernæringsfysiolog. Hun jobber nå hos Klinikk for alle, der hun driver spesielt med oppfølging av folk som sliter med IBS (irritable bowl syndrome). Det er aller flest kvinner.

– For mange menn er det kanskje mer naturlig å gå rundt og prompe. De oppsøker heller ikke lege før det står skikkelig dårlig til. Kvinner kjenner kanskje mer etter, vil gjerne kunne gå i stramme klær og er mer sensitive for å være oppblåst, tror Julianne.

Hun har etter hvert funnet fram til et kosthold som fungerer godt for henne, og holder seg stort sett til det. Selv om hun fortsatt har en sensitiv mage, og kan ha dårlige perioder.

–Når jeg har det veldig travelt får jeg ikke alltid fulgt mine vanlige rutiner, og da kan jeg fort merke det på magen. Men det gjør meg ikke så mye lenger. Jevnt over har jeg mye bedre energi og overskudd. Før var jeg så trøtt på kvelden at jeg bare måtte legge meg på sofaen etter jobb og bli der til jeg la meg. Nå har jeg energi til en hel dag, og det er så godt å få gjort mye mer, sier hun.

Ikke minst har hun fått mer glede av treningen, som hun ikke klarte like mye av tidligere. Nå har hun oppdaget langdistanseløping, og setter gjerne av sted på lange turer innover på stiene i Nordmarka i Oslo.

– Det er kanskje et overfladisk ilandsproblem i den store sammenhengen, men for min del har det gjort mye for selvfølelsen å endelig få kontroll på magen, sier hun.

Ut på joggetur med full kontroll på magen. 

© Michaela Klouda

LITT FAKTA

Hva er FODMAPs?
En forkortelse som er satt sammen av den første bokstaven i bestemte sukkerarter som suges dårlig opp i tynntarmen, særlig hos folk med irritabel tarm. Listen over mat som inneholder disse karbohydratene er omfattende. Blant annet finner du en rekke frukt og grønnsaker, hvete og rug, melk og andre laktoseholdige produkter, mange søtningsmidler og alle belgfrukter. Noen matvarer inneholder mye fodmaps, andre bare litt. Det anbefales å prøve seg fram på hva man tåler og finne en balanse som passer for sin magen. Forskingen på fodmaps kommer i stor grad fra australske Monash University. Sjekk deres hjemmeside for oppdatert informasjon: Med.monash.edu.

Kilde: Helsedirektoratet.

Hva er IBS?
Irritable Bowl Syndrom eller irritabel tarm er en utelukkelsesdiagnose som blir satt når andre sykdommer er utelukket. Lidelsen er ufarlig, men kan være svært plagsom. Sykdommen utarter seg forskjellig fra person til person, og kan spenne fra diaré til forstoppelse. Noen er så sterkt plaget at de må være hjemmeværende, mens hos andre kan sjenerende luftplager være hovedsymptomet. Forskere har ulike forklaringer på hvorfor stadig flere, opp mot 20 prosent av nordmenn kan ha lidelsen. Stress kan ofte forverre symptomene.

Lik Stella på Facebook!