Sigrid Bonde Tusvik (30) er Stellas faste spaltist. © Ole Marius Fossen/olemariusfossen.com

– Vær litt mer forsiktig med den digitale skrytinga

Første bud: Hvis du poster at du skal trene, eller har trent, så trener du altså ikke for deg selv, men for andre!

10. september 2014 av Sigrid Bonde Tusvik

Første bud: Hvis du poster at du skal trene, eller har trent, så trener du altså ikke for deg selv, men for andre!

Kan du ikke bare la meg være i fred. Dette tenker jeg minst fire ganger om dagen. Jeg trenger ikke å vite hva idealtiden din på RunKeeper-updaten din var, via din firkanta Iphone 4, postet på Facebook, for 2 minutes ago. Jeg trenger det ikke, fordi du stresser meg så jævlig med det. Folk bør være litt forsiktige med den digitale skrytinga si. For det er skadelig, for jeg blir tjukk av å lese om at du ikke spiste annet enn litt salat uten olje eller balsamico for five minutes ago, og jeg syns du er tjukk i huet som maser om det.

Det er en tap-tap-situasjon som ikke noen er tjent med, unntatt Facebook-eierne og de som tjente 11 kroner på situps-appen jeg lastet ned, fordi jeg tenkte at å ta situps om morgenen, før jeg dusjer, burde kunne gjennomføres. Det burde komme en advarsel når du bestemmer deg for slikt, det burde stå: Er du helt sikker på at du vil klare å ta en eneste situps klokka åtte om morran, Sigrid? Ja, krysser jeg av på, men da burde mobilen min si: «Du har herved ikke klart å bestå selvinnsikt-testen, beklager, appen blir ikke lastet ned.»

Jeg kjenner to menn som synkroniserer pushupsene sine, på mobilen, det er så drøyt at jeg vurderer å ta ut permisjon. Hva er det som skjer? Jo, det skal jeg si deg, folk har klikka, folk har blitt kjendiser i eget oppdateringsliv. Folk har begynt å skryte av sitt eget treningsmønster, og hvorfor gjør de det? Fordi de vil plage oss andre. Og det er det slemmeste du kan gjøre. Når søsteren min ringer meg, og jeg er på vei til trening, så sier jeg ikke: Jeg er på vei til trening. Det er bare onde, onde mennesker som sier slikt. Du sier du er på vei hjem fra jobb, og skal videre ut. Dette får verden til å bli et bedre sted. Hun forteller heller ikke meg før langt ut på dagen at hun gjennomførte en yogatime klokka 10 en lørdag morgen. For sånne hensyn skal man ta. Slemme, kjipe mennesker som sier at de skal trene, for hvem trener de for? Meg? Eller seg selv?

Les også: Spaltisten: Nød. Naken. Spinne

Du skal ikke ha andre treningsoppdateringer enn meg, befaler Facebook. Og folk kaster seg på pakka. «Spinning kl.06, herlig start på dagen!! :) :)» WTF? Er dette lov? NEI!! Det er heller ikke lov å blogge om slikt, mener jeg. Hold din slankeshake for deg selv, eller gjør det til en greie på jobben, men ikke spre det ut til uvitende venner, som stakkars ante fred og ingen fare inntil brukernavn og passord var gjennomført. Det eneste unntaket er mongolsk aerobic, japansk skyggeboksing eller en eller annen sær treningsform, som burde få oppmerksomhet om at de finnes. Utover det, shut up!

Er dette for mye å be om? Hva med dem som faktisk lever av at andre blir inspirert av dem? Det er jo snart ikke en kvinne igjen i Norge som ikke blogglegger livet sitt, og det er ikke noe galt i det. Kvinner har alltid vært flinke til å skrive, mye bedre enn menn. Det er derfor ingen kvinnelig forfatter gidder å skrive seks bind om seg selv, fordi hun helt fint kan porsjonere ut følelsene sine uten at det virker ejakulerende på noen som helst måte. Og det er derfor kvinner orker å lese om andre kvinner - i de rareste og dårligste, og noen ganger beste vendinger. Blogger er digg å følge med på, og damer lærer litt etter litt å rose hverandres blogg, legge inn kommentarer og slenge ut en smiley for mye. Det er fint, så jeg skakke være en surmaga bloggjente på atten år, bare for å tøffe meg. Men jeg ber herved bare om litt fred. Jeg ønsker meg rett og slett mer innhold uten selvskryt eller press. Hva med de gode skildre og drøft-oppgavene vi fikk da vi gikk på skolen, hvorfor kan vi ikke ha mer av det, heller enn at du akkurat har satt deg på en føkkings jævla buss og gleder deg til middag? Jeg klarer ikke å drøfte en dritt ut av den ytringen der. Hva med at neste gang tastaturstreken står og blinker i statusfeltet ditt - så tar du en debrief med deg selv - puster inn et par ganger - og skriver: «Du aner ikke om jeg har trent eller slanka meg i dag - men jeg vil bare ha sagt: Dæven for en dag jeg har hatt, hvordan var din? Drøft.»

Lik Stella på Facebook!