Er Facebook sosialt eller usosialt?

Usosiale medier

Er det blitt viktigere å oppdatere vennene våre på det vi driver med enn å faktisk være sammen med dem?

24. august 2012 av Siri Skaustein

Det begynte så uskyldig med en Hotmail-adresse i 1998. Jeg var sent ute med å skaffe meg en egen e-postkonto, og i begynnelsen hadde jeg i grunnen ikke så mange å sende elektronisk post til, og jeg så ikke helt nytteverdien heller. E-post? Man kunne da ringe, eller sende et brev?
Det kunne man jo, og det kan man fortsatt, men slikt tar tid. Og med årene har jeg ikke fått mer tid, heller tvert imot. Men bruker jeg tiden jeg faktisk har til rådighet på å sende hyggelige postkort eller slå av en prat? Nei. Men jeg er på nett. Du finner meg på Facebook, Twitter og Linked-In. Jeg har en profil på Instagram og selvsagt en blogg. Jeg har registrert meg på Pinterest, men har ennå ikke hatt tid til å legge ut noe der, og jeg oppdaget nylig at MySpace-kontoen min fortsatt lever i beste velgående. Jeg hadde til og med fått noen nye venner, og et frieri i innboksen. Men den kaffen jeg skulle ta med en gammel kompis for syv måneder siden, er det ennå ikke blitt noe av, vi er begge altfor opptatt. Med å oppdatere Facebook-statusen vår, kan det se ut til.

Flere kvinner i digitalbransjen

I 2010 ble det gjort omlag 700 oppdateringer på Face­book, sendt 600 Twitter-meldinger og gjennomført 34.000 Google-søk hvert eneste sekund, ifølge BI-professor Tor W. Andreassens kronikk om sosiale medier i Dagens Næringsliv. Jeg tipper at jeg personlig sto for en god del av disse oppdateringene. Jeg oppdaterer status på Facebook minst en gang om dagen, og kommer jeg inn i en god steam på Twitter, kan det fort bli fem-seks 140-tegns meldinger der på en god dag.  Men er det noen som bryr seg? Bidrar jeg til at dagen blir bedre for dem som leser disse oppdateringene? For hva er det jeg selv føler når jeg leser om andres tilsynelatende perfekte liv på sosiale medier?
«Verdens beste kjæreste serverte akkurat biff og rødvin, det skal jammen smake etter en lang joggetur!!:)» Ja, det smaker sikkert himmelsk, men for meg som leser oppdateringen etterlater det en bitter ettersmak av å ikke strekke til. For jeg har ikke kjæreste. Og jeg har ikke jogget i dag heller. Men hvis jeg skal gå i meg selv, hender det jo at jeg smører på litt ekstra når jeg legger ut informasjon om min gjøren og laden. For de muffinsene jeg tok bilde av med Instagramfilter og la ut? De var laget med ferdig muffinsmiks. Og den skogturen jeg skrøt sånn av på søndag? For å si det sånn: Fire trær på en stor gressplen teller kanskje ikke som «skog», hvis jeg skal være brutalt ærlig. Men det trenger jeg heldigvis ikke å være på nettet. Ingen kan avsløre meg, for jeg treffer svært sjelden dem som leser disse oppdateringene IRL. Jeg har 456 venner på Facebook, men telefonloggen min viser de samme fire telefonnumrene om og om igjen.

Guros verden: Voksenpoeng

Nettet gir oss mulighet til å skape et alter ego, en superutgave av oss selv, som innehar alle de egenskapene vi setter høyest. Og det gir oss mulighet til å redigere bort de sidene ved livene våre som kanskje ikke er like festlige. Psykolog Kristina Sjøberg, som selv er en ivrig blogger, mener at vi redigerer virkeligheten fordi vi vil skjule skyggesiden vår.
- Faktisk liker vi bedre å lese om andres solsider enn skyggesider også. Hvis vi skal tro Facebook-forskning, får positive statusoppdateringer langt flere «likes» enn oppdateringer hvor negative emosjoner eller spesielt døsige ord som «trøtt», brukes. Dessuten har de som kommer med positive oppdateringer ofte flere venner på Facebook enn dem som fokuserer negativt. Vi liker på den ene siden å komme i godt humør, samtidig kan det skape høye skuldre å skulle ha «det perfekte liv», sier hun.
Psykologen mener også at det ikke er de sosiale mediene i seg selv som er usosiale, men at det opptar fokus, og at en konsekvens kan bli at du er mindre nærværende «der du er» og dermed kan stå i fare for å være usosial.  I tillegg peker hun på at bruken av ulike nettsider stjeler av tid vi kunne brukt på å omgås andre i den virkelige verdenen.

Sovetips: 10 råd for bedre søvn

- Å lese om andres opplevelser og dele dine egne, gir en form for tilhørighet. Det kan være morsomt, det kan være trøstende, det kan være hyggelig. Men det er ikke sosialt nok å sitte foran skjermen og lese om hva andre foretar seg, da må man fysisk ut og treffe folk. Fravær av naturlig fysisk og sosial aktivitet kan faktisk gi oss dårligere helse, sier hun.
Jeg må altså gjerne oppdatere statusen min med positive meldinger, så lenge jeg setter av tid til å treffe folk utenfor Internett også. Og det er jo blitt så enkelt å treffe folk. Jeg bare sjekker inn via Facebook, så vet alle hvor jeg er.


Les også:

14 råd som løfter karrieren

Psykologi: Emosjonell spising

Stella tester mindfulness

Hypnose mot sukkeravhengighet

Sigrid Bonde Tusvik: Svissfaktor

Lik Stella på Facebook!