Forfatterprat med Trude Marstein

Forfatter og kritikerfavoritt Trude Marstein gir oss sine beste bokanbefalinger til de lange, og fremdeles ganske lyse, lesekveldene.

7. september 2018 av Ida Halvorsen Kemp
Boktips: Forfatter Trude Marstein
© Gyldendal Forlag

«Så mye hadde jeg» er Marsteins åttende roman for voksne, og tar for seg livet til ­Monika, hun er 13 idet boka begynner, og 58 ved bokas slutt.


– Jeg ville skrive om en som er overdrevent opptatt av seg selv og sine muligheter samtidig som hun ønsker å være en som gjør noe for andre, være et godt menneske. Dette er en stadig pågående konflikt, men selvrealisering og enkel nytelse vinner for det meste. Jeg ville gjøre henne usympatisk, selvsentrert og urimelig, men likevel helt innenfor normalen. Jeg vil at man skal kunne like henne selv om hun er på måter og gjør ting man ikke anerkjenner.

Monika blir i boka skildret gjennom livet sitt i situasjoner med forskjellige kjærester og samboere, med foreldrene, søsteren, venner, kolleger, andres barn, og særlig sin egen datter. Gjennom å vise henne i disse situasjonene ville Marstein bygge opp hele livet hennes.


– Dette med å skrive fram et helt liv, som jeg også gjorde i forrige roman, er veldig tilfredsstillende og veldig krevende. Det er en følelse av at alt må med, men så er det ikke plass til alt, så jeg må velge ut. Jeg liker å hoppe over mange år. At det er mye som har skjedd som ikke beskrives, og det som er beskrevet, er punkter som binder sammen en hel virkelighet eller et helt menneske. Jeg vil kjenne at dette kunne vært et virkelig menneske, og jeg vil at leseren skal kjenne det.

«Så mye hadde jeg» er ute på Gyldendal Forlag nå.

Boktips
© Forlagene

Trudes favorittbøker:

1. Emily er klok, sterk og selvstendig, men beveger seg år for år mot sin egen undergang. Hvorfor går det så dårlig, har hun uflaks, tar hun dårlige valg, har samfunnet skylden? Disse spørsmålene gir ikke «Påskeparaden» noe svar på, og det er en av grunnene til at den er så god.

2. Det er en enestående menneskelig klokhet i Munros noveller i «Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap.» Hun kan virke så brutal i hvordan hun framstiller personene sine som selvsentrerte og hensynsløse, men gjennom denne kompromiss­løsheten tror jeg også på alt det formildende, alle overraskende utløp i samvittighet, ømhet, anger. 

3. Dag Solstad er på et eget nivå i norsk litteratur. Mange lar seg inspirere av ham, men resultatet er som regel for alvorlig eller for morsomt eller pompøst eller for ironisk eller for lite ironisk eller ironisk på helt feil måte.

Boktips
© Forlagene

Nyheten du bør lese:

«De». Jeg har aldri helt skjønt plasseringen av Helle Helle som minimalist: Hver enkle scene har en overflod av liv, alle tingenes tilfeldige og presise plassering, en øm flekk i halsen, et blomkålhode, nattkrem, en eplebit med ulltråder fra en vante. Jo mindre personenes følelser vises og fortelles, jo mer overbevisende trer de fram.

Klassikeren du bør lese:

«Lolita». Jeg leste Lolita første gang da jeg var tjue, og det var skjellsettende å kjenne fascinasjon og empati for en voksen mann som begjærer en tolv år gammel jente og forgriper seg på henne. Lolita med stikkelsbærleggene, de rødmarmorerte håndflatene og kvikksølvet i foldene over magen ved bassengkanten. 

Forfatter Anne Oterholm
© Forlagene

Få øynene opp for...

Anne Oterholm: Oterholms bøker er det vanskelig å mene noe klart om. De er også vanskelig å like, og de er irriterende, tidvis nesten uutholdelige. Likevel elsker jeg dem, jeg blir helt fra meg av å lese dem, og også lykkelig. Jeg får alltid følelsen av at dette er vesentlig. En favoritt er «Toget fra Ajaccio», og i høst kommer en ny bok, «Løgnhals.»

Lik Stella på Facebook!