Botox og fillere: like vanlig som å gå til frisøren?

Kosmetiske injeksjoner er i ferd med å ta av i Norge. Hva sier det om samfunnet vårt?

30. juni 2016 av Karima Furuseth
© Einar Aslaksen

Da Henriette Finne (36) begynte å injisere botox i ansiktet for fem år siden, kunne hun ikke fortelle det til noen, foreldrene steilet ved tanken. Men allerede samme år begynte tannlegen å ta kurs i å sette injeksjoner med «filler»-preparater selv. I dag er hun medisinsk ansvarlig og medeier i salongen V by Sonja Wigert på Majorstua i Oslo ved siden av tannlegepraksisen.

– Nå har vennene mine kommet til meg én etter én for å få behandling. Det at flere gjør det, normaliserer det. Antageligvis har sosiale medier mye å si. Man ser operasjoner overalt, ser hva andre gjør, måler seg med dem.

– Er lykken å se ut som man er 25 resten av livet?

– Det skal godt gjøres! Jeg ønsker ikke se ut som jeg er 25, og det tror jeg også er umulig, men jeg vil være den beste versjonen av meg selv.

– Hvorfor kan du ikke bare gi deg hen til kroppens naturlige aldring?

– Dette har jeg tenkt mye på, og jeg gikk mange runder med meg selv før jeg tok botox. Er det etisk riktig? Er det greit? Men nå er det slik at jeg ser på det å ta botox som å gå til tannlegen. Man kan sammenligne det med slik tannhelsen var for mange år siden – å beholde tennene til en døde var ikke gitt. Nå har vi teknologien til at nittiåringer kan ha Colgate-glis.

Juvederm. Restylane. Teosyal. Vistabel. Azzalure.

Ordlisten over stoffene som kan sprøytes inn under huden for et glatt og yngre utseende får stadig flere sider mellom permene. For i motsetning til før i tiden, da det å fikse på utseendet som regel var synonymt med å legge seg under kniven for en omfattende operasjon, kan man i dag «fylle» eller glatte ut rynker med et enkelt sprøytestikk.

I den greske myten om Narcissus blir vi fortalt at man lett kan drukne om man blir for fortapt i sitt eget speilbilde. I dag virker det som om samfunnet ikke lenger er i stand til å rynke på nesen over hvor raskt det er mulig å fikse på kråketærne.

© Einar Aslaksen

«Det bare ble sånn»

Jackie Anna Aveta (22) har gjemt store deler av ansiktet bak et par gedigne solbriller med reflekterende glass, hvis glatte overflate konkurrer med en ditto glatt panne. Frisøren begynte å få injisert botox og filler-preparatet Juvederm da hun var 19 år gammel.

– Det hender jeg får reaksjoner når jeg forteller at jeg tar fillers i pannen, sier Aveta.

– Men jeg hadde veldig dype rynker, da!

22-åringen bor i drabantbyen Bjerke i Groruddalen i Oslo sammen med moren sin. Opptil flere ganger i året tar hun behandlinger for panne og lepper – sinnarynkene skal til pers, koste hva det koste vil. Prisen for en botox- eller filler-behandling i Oslo-området ligger på mellom to og fem tusen kroner. Det kan altså koste deg dyrt om du er av den betenkte typen.

– Man trenger nok bare å ta det én gang i året, men jeg tar det litt oftere. Jeg tar det når jeg føler at det trengs, sier hun.

Hvorfor? «Det bare ble sånn.»

– Ingen har egentlig behov for å ta fillere. Det er jo ingen som trenger det, sier hun.

Flere av venninnene hennes tar også kosmetiske behandlinger jevnlig. Jackie mener det ikke er langt unna å kunne sidestilles med å få håret sitt klippet.

– Men om man får bedre selvbilde av kosmetiske behandlinger? Jeg vet ikke. Så klart er selvbildet viktig. Det er viktig å se bra ut. Men jeg må ikke ta bort alle feilene mine.

De lilla neglene hennes slår utålmodig i bordplaten på trebordet som står utenfor borettslaget hvor hun bor. Til tross for at hun kjøper behandlinger regelmessig nå, tror hun ikke at det er noe hun kommer til å fortsette med for all tid. Det er tre uker siden hun sist lot seg stikke, da i leppene.

Avgjørelsen om å ta kosmetiske behandlinger har ikke vært diktert av et skjønnhetsideal. Men hun blir likevel svar skylding når vi spør om hun kan forklare hvordan idealet er.

– Det høres litt teit ut, sier hun og fniser.

– Men en som ser naturlig ut. 

© Einar Aslaksen

Blitt mer «normalt»

Det finnes ikke tall på hvor mange kosmetiske behandlinger som utføres i Norge, men fagmiljøet anser det som sikkert at trenden er tiltagende. De stadige nyetableringene av behandlingssteder, og omsetningen av preparater med virkestoffet Botulinum toksin, populært kalt botox – som ble fordoblet fra 2003 til 2009 – er klare tegn på det. I USA ble det utført rundt 1,5 millioner kosmetiske inngrep med kirurgi bare i 2009. Sammenlignet med 2001, innebar det likevel en nedgang på 20 prosent. Samtidig så man en fordobling av kosmetiske inngrep som ikke krever kirurgi.

– Mennesker har alltid hatt et ønske om å se godt ut. Vi går til frisøren og farger håret, sminker oss, fjerner uønsket hårvekst, trener og gjør det vi kan for å holde oss attraktive, sier Silje Austnes (29).

Sykepleieren er spesialist innen injeksjonsbehandlinger, og utfører i overkant av 4000 behandlinger i året fra Beth’s Medispa-salongen på Frogner i Oslo. Hun tror grunnen til at flere velger å få satt rynkehemmende injeksjoner i ansiktet, er at det har blitt større åpenhet rundt det.

– Økningen i behandlinger skyldes, etter min oppfatning, i stor grad at injeksjonsbehandlinger har blitt mer «normalt». Det er ikke lenger like hemmelighetsstemplet og jeg ser at folk er mye mer åpne om emnet. Dette skaper nysgjerrighet og senker terskelen. Videre er ikke disse behandlingene permanente eller på langt nær så invasive som enkelte plastikkirurgiske inngrep kan være, sier Austnes.

Hun forklarer at det har vært en merkbar endring i hvilke mennesker som ønsker behandling.

– Tidligere var mange av mine pasienter gjerne over 50 år før de begynte med fillere som Restylane og Juvederm, og botox-behandlinger. Nå er kundene i alderen 30-55 år.

– Pasientene ønsker nå å gjøre små justeringer i ansiktet. Det handler ikke så mye om å fjerne rynker, men å forebygge aldringstegn, samt fremheve fine trekk og naturlig skjønnhet. De fleste har et ønske om å se naturlige og vakre ut. 

© Getty Images

Vedlikehold

Ved BeWell-klinikken i Stavanger holder Rolah Rønning Osman til. Den 30 år gamle legen ga i 2012 ut boka Frisk Hud, og brenner for hudpleie og hva vakker hud kan ha å si for folk.

– De fleste som kommer til meg, sier at de ønsker å se freshe og våkne ut – ikke at de vil gjøre markante forandringer. Jeg tror at det er blitt mer vanlig å vedlikeholde ansiktet på denne måten fordi det ikke påvirker utseendet i altfor stor grad, sier Osman.

Hun mener at trenden med å bruke minimalt med sminke, være «effortlessly beautiful,» ironisk nok har skapt en større etterspørsel etter kosmetiske behandlinger.

– Idealet er å ha den fantastiske huden som alle misunner deg. Begynner man tidlig med behandlinger, spiser sunt, bruker solkrem og stumper røyken, kan man bevare sin gode genetikk og unge utseende lenger. Men det ligger mye arbeid bak å se effortlessly ut!

Nye holdninger

Det er tre hovedgrunner som underletter bruk av kosmetiske behandlinger i dag, mener Ingela Lundin Kvalem. Hun er psykolog og førsteamanuensis i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og har forsket mye på kroppsidealer og selvbilde.

– For det første er behandlinger blitt akseptert ved hjelp av TV-programmer som Extreme Makeover. Dessuten er teknologien ny, mye enklere og økonomisk tilgjengelig. Og det florerer av informasjon om forskjellige behandlinger på grunn av internett.

– En av de viktigste grunnene til at man tar kosmetiske behandlinger, er likevel at man kjenner noen andre som gjør det. På begynnelsen av sekstitallet ville nok få innrømme at de hadde brukt kosmetisk kirurgi, men nå er det mye mer omtalt. Det er gjort masse studier rundt holdninger til kosmetisk kirurgi, og folk synes det er helt greit. Det er lett å glemme bort at man alltid har styrt med utseendet. 

© Getty Images

Falske idealer

Den økende interessen blant unge for å lamme ­mimikken fikk bloggeren og den tidligere «Paradise Hotel»-­deltakeren Kristin Gjelsvik (30) til å ta affære tidligere i år. «NEI, det er faen ikke normalt», skrev hun i et blogginnlegg med en tilhørende video av en harmdirrene tale myntet på alle som vurderte botoxbehandinger. I skrivende stund er videoen sett over 113 000 ganger.

– Totalt sett var det en flom av falske idealer, Kardashian-familiens innflytelse på unge mennesker og alt som deles på Instagram av bilder som gjorde at begeret rant over. «Nå må vi stoppe en halv», sier Gjelsvik.

Hun tror media må ta skylden for at det blir sjeldnere mellom hver gang noen hever øyebrynene over Botox-, Juvederm-, eller Restylane-behandlinger.

– Jeg har inntrykket av at unge jenter tar botox og fillere fordi kjendiser og bloggere har normalisert det. Til og med de som ikke i utgangspunktet har dårlig selvtillit, gjør det. Sånn bør det ikke være, sier hun.

– Bør bloggere og media ha kvaler for å kommunisere at de benytter seg av injeksonsbehandlinger til barn?

– Ja, det bør de så absolutt, spesielt når blogger plutselig begynner å ligne et opplysningskontor for plastisk kirurgi. Det er jo ikke lov å reklamere for det, forklarer Gjelsvik. 

Avhengighetsskapende

– De fleste mener at kirurgiske inngrep viser at «man ikke er god eller vakker nok som man er,» og det vil jo mange mene er litt trist, at det ytre tillegges mer vekt og at det indre kan komme i bakgrunnen, sier psykolog Kristina Moberg.

Hun tror holdninger ofte grupperer seg, og at det i noen miljøer er vanligere med inngrep enn i andre.

– Dersom man føler for å gjøre et inngrep, kan man jo først spørre seg hva det handler om, at man vil være finere, ja – men blir man det? Noen blir veldig avhengig av stadig nye tilføyelser og inngrep fordi man ikke tåler å se «feil» ved sitt eget speilbilde. Det kan bli en slitsom karusell. Når det er sagt, lever nok mange greit med botox og silikon, de blir ikke brått dummere eller mer ulykkelige av det. Men heller ikke smartere eller mer lykkelige. Mange rundt vil nok tenke at det naturlige var det beste, og at man mister den andre litt i all glattheten, sier Moberg, som selv håper trenden vil snu.

– Klart, det blir kanskje en mindre urettferdig verden når også de som ikke er født så vakre, kan bli en sexbombe? Men som sagt - å basere seg på å være skjønn i andres øyne er et litt slitsomt prosjekt. Bruk heller tid på å bli smart og la livsgnist bli din skjønnhet.

- Føler meg fabulous

Henriette Finne har tatt permisjon fra tannlege­frakken mens hun er hjemme på Fornebu med datteren på seks måneder. Etter at hun ble mor, har hun tenkt mye på hva slags signaler hun sender til mindreårige – både som bruker og behandler.

– Legger jeg enda mer press på datteren min eller hennes generasjon? Jeg tror det er viktig å implementere god selvfølelse, og heller si at hvis det er noe de plages av, så er det mulig å endre på det. Men det er ikke slik at man nødvendigvis blir lykkeligere av å fikse på en rynke.

– Budsjettet mitt på klær og utseende er det samme nå som før jeg startet med botox. Forskjellen nå er at jeg ikke behøver kompensere med dyre klær for å føle meg fresh. Jeg slenger på meg en kjole som er fem år gammel – likevel føler jeg meg fabulous.

Lik Stella på Facebook!