Bokanbefalinger fra forfatter Mari Grydeland

Forfatter Mari Grydeland gir oss sine beste bokanbefalinger til de lange kveldene under leselampa.

21. november 2018 av Ida Halvorsen Kemp
© Erika Hebbert, Tiden forlag

Sammen med medforfatter Jan Zahl er Grydeland ute med boka «Vi kan godt få barn», oppfølger til «Vi kan godt kysse» fra 2005, og nå som da skriver de to forfatterne annenhvert kapittel – fra hans og hennes synsvinkel.

– Boka handler om Frank og Erle, som er kjærester og samboere, men ikke helt samkjørte på hva de vil med livene sine videre. Erle liker livet sitt akkurat sånn det er nå, mens Frank plutselig ser barnevogner bak hver busk, og drømmer om å bli pappa. Men er de egentlig egnet som foreldre? Erle har en hemmelighet som tyder på at i hvert fall hun kanskje ikke er det. Boka utforsker hva som skjer før, under og etter man har sagt «vi kan godt få barn», forhåpentligvis på en komisk og gjenkjennelig måte

Det er både morsomt og irriterende å skrive bok sammen, synes Grydeland.

– I skriveprosessen får man mange av de problemene vanlige par får også. Jan synes for eksempel at jeg kan være veldig manipulerende når vi diskuterer handlingen, og at kvinner generelt alltid får viljen sin. Og han blir frustrert over at min Erle-karakter er så sinnssykt surrete, og at det er trist at karakteren min blir så drita hele tiden. Innimellom synes jeg det virker som om Jan ikke skjønner hvorfor hans karakter Frank er forelska i min karakter i det hele tatt! Mens jeg synes det er irriterende at Jan skriver fram en så irriterende mannsfigur. Hvorfor kan ikke Frank-karakteren være litt mer impulsiv og reiselysten?

«Vi kan godt få barn» er i salg nå.

© Forlagene

Maris favorittbøker:

1. «Can’t and won’t» av Lydia Davies, en grand lady av korte, poetiske og vittige tekster. Fra presise beskrivelser av et tilfeldig møte, til lengre brev, til nedtegnelser av drømmer og til noe som likner vitser. Aldri kjedelig,og må leses igjen og igjen. 

2. Del to av «Jeg er Lucy Barton» er en type historie man forsvinner inn i. Les begge! Strout har en vilt bra penn, og et sylskarpt, men kjærlig blikk for alle sine karakterer. Psykologisk og filosofisk dype greier mellom linjene. «Everything is possible» sto på president Obamas liste over de beste bøkene han leste i løpet av fjoråret. 

3. Bennett har en helt spesiell evne til å føle at du glir inn i teksten, inn i veggen til hovedpersonene. Handlingsmessig skjer det nesten ingen ting i «Dam», men vittigheten og det krystallklare språket gjør den likevel fengslende.

© Forlagene

Nyheten du bør lese:

«Kudos». Fikk dilla på Cusk sommeren som var, og trilogien «Outline», «Transit» og «Kudos» - den siste kom i juni i år. Hun har et presist og nådeløst blikk på menn og kvinner, på livene vi lever sammen eller ved siden av hverandre, og lar alle hun møter «tømme seg» verbalt – noe som resulterer i nådeløse beskrivelser av menneskene.

Klassikeren du bør lese:

«To The Lighthouse». Denne fortellingen om familien Ramsays ferie i sommerhuset ved Skye, er basert på Wollfs egen barndom, og moren som døde da hun var ganske ung. Tidlig virkelighetslitteratur som gnistrer og fortsatt føles relevant på grunn av det evig moderne og friske språket.

© Forlagene

Få øynene opp for...

Frøydis Sollid Simonsen: Tynn og vakker er denne lille boka. Jeg leser den igjen og igjen. Simonsens debut ble kalt en av årets beste da den kom i 2013, og den vokste ut fra et tegneserieprosjekt om en jente og hennes avdøde far, som var biolog. En så sterk språk-kunstner snubler man sjelden over!

Lik Stella på Facebook!