© Einar Aslaksen

Statusoppdatering: Marta Breen

Marta Breen (38) tror en mer totaliær dreining på politikken er nødvendig for å redde miljøet.

26. november 2014 av Mari Grydeland

Gjør opp status, hvordan er livet ditt akkurat nå?
Det er veldig spennende, fordi jeg kommer med bok denne våren. Min fjerde, men det er like spennende hver gang. Jeg er litt gira nå, og veldig fokusert på temaet feminisme, som jeg gleder meg til å snakke mye om fremover.

Hva trodde du at du skulle ha oppnådd innen i år?
Jeg har vært ganske vinglete på karrierefronten. På videregående ville jeg bli skuespiller, og jeg begynte derfor på Romerike Folkehøyskole. Så ville jeg bli musiker. Spilte gitar i et band og sendte inn demoer til plateselskap. Men jeg hadde også en drøm om å bli forfatter. Så jeg har jo oppnådd noe av alt det jeg forestilte meg. Fremdeles hender det jeg fantaserer om å gjøre noe helt annet, og jeg kaster meg ut i noe nytt hvis muligheten plutselig er der. Jeg tror jeg er flink til å skifte ut drømmene mine, hvis de ikke passer inn i virkeligheten. Sånn sett er jeg nok ganske pragmatisk. Jeg har ingen utdannelse utover det ene året på folkehøyskole, og det er jo litt spesielt å tenke på nå som jeg er lederkandidat i Norsk Faglitterær Forening, som er en imponerende organisasjon med mange høytstående akademikere og professorer i medlemsmassen. Jeg tenkte lenge at jeg skulle ta en utdannelse. Men nå begynner det å bli seint, jeg får nok bare fortsette å flyte med strømmen.

Hva er du mest fornøyd med i Norge i dag?
Den velutbygde og stort sett fungerende velferdsstaten vår. Det er kanskje alles standardsvar på dette spørsmålet? Enn så lenge har vi et system som er basert på at staten har og tar ansvar for de som faller utenfor. Etter å ha fått familie sjøl merker jeg hvor utrolig viktig det er med gratis helsevesen og muligheten til å kunne ta vare på barna sine uten å miste jobben.

Hva er du minst fornøyd med?
Valgresultatet i fjor høst. Jeg mener den nye regjeringen trekker oss i feil retning, ikke minst på likestillingsfronten og med sin store iver etter å privatisere all ting.

Er du bekymret for miljøet?
Ja, det er jeg. Det var skummelt å lesei Morgenbladet i fjor at forskere har begynt å lyve om klimakrisa, for ikke å skremme oss så vi blir helt handlingslamma. Det går ikke an å overvurdere hvor viktig dette temaet er. Alle andre politiske temaer blir på en måte underordna.

Er feminister mer opptatt av miljøet enn andre?
Feminisme er jo så mange ting, men historisk sett har det vært sterke bånd mellom kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. På søttitallet for eksempel, da antikapitalismen var en felles agenda for begge gruppene. Både kvinnekroppen og miljøet lider under det store kommersielle forbrukspresset.

Hva er det mest miljøvennlige du gjør?
Det må vel være det at jeg skriver og problematiserer rundt temaer som høyforbruk og kapitalisme. Og jeg kildesorterer. Men ellers vil jeg tro at mine CO2-utslipp er like høye som de fleste andres.

Hva kunne du tenke deg å «ofre» hvis det kunne bidra til å redde planeten?
Kvinner blir gjerne oppfordret til å tenke på miljøet ved å kjøpe en økologisk produsert t-skjorte eller miljøvennlig sminke. Men i stedet for å bruke for mye tid på enkeltmennesker, tror jeg vi må konsentrere oss om å få politikerne til å gå sammen internasjonalt og endre miljøpolitikken radikalt. Man må rett og slett forby en hel masse skadelige saker og ting. Bensinbiler, for eksempel. Jeg tror vi må gå i en mer totalitær dreining på akkurat dette området. Selv kunne jeg tenke meg å ofre mye av min valgfrihet som forbruker. Jeg trenger ikke å velge mellom hundre ulike sjampoer, jeg vil bare ha den ene som ikke skader kloden.

Hva betyr «sunn livsstil» for deg?
En livsstil du trives med og som gjør at du føler deg bra. Dette varierer jo fra person til person. Noen føler seg bra når de løper en mil hver morgen. Mens andre foretrekker et glass rødvin i sofaen. Jeg synes sunnhetshysteriet har eskalert voldsomt. Trening er blitt svaret på alt: Er du syk, skal du trene deg frisk, og er du gravid, skal du trene til vannet går. Det er liksom ingen nyanser lenger. Jeg tror det kan være god helse i at en lege kan si til pasienten: «Jeg ser du er sliten. Legg deg på sofaen og slapp av litt du, jenta mi». Jeg misunner mine foreldres generasjon som kunne være småbarnsforeldre uten at de skulle ha definerte armmuskler og flat mage samtidig.

Sosiale medier - sosial berikelse eller tidstyv?
Begge deler, selvfølgelig! For meg som er debatt- og skriveglad så er det kjempegøy at man kan diskutere med folk og få gode artikkeltips dagen lang. Men det stjeler masse tid. Og vi vet jo ikke ennå hvordan dette kommer til å påvirke oss på sikt, om vi helt ødelegger vår evne til dyp konsentrasjon.

Hvordan er ditt forhold til menn?
Noen tror at feminister er motivert av aggresjon og et sinne mot menn. Men det er en feilslutning. Selv er jeg sjelden sint og veldig glad i menn. Og jeg har stort sett vært heterofil hele livet. Enkelte menn kritiserer feminister for å være lite engasjert i menns problemer, og det er jeg helt enig i. Likestillingskampen må også handle om menns behov. Som jeg skriver i boka mi: Hvis du er et øyeblikk i tvil om at mannen er din venn, har du lite i likestillingsdebatten å gjøre. Dessverre er ikke menn så flinke til å stå opp for sine rettigheter, de har ikke så mye erfaring på det området. Flere menn burde ha kommet sterkere på banen da regjeringen kuttet i pappapermisjonen, for eksempel. Men menn er generelt mindre interessert i likestillingsproblematikk, antagelig fordi de ikke ser på seg selv som et kjønn. Kjønn, det er liksom oss kvinner det.

Hva har livet lært deg?
At vi ikke må være så strenge mot oss selv eller mot andre. Jeg opplever at det er mye strenghet og moralisme ute og går, enten det gjelder hvordan vi bør oppdra ungene våre, leve livet vårt eller se ut. Selv tror jeg at jeg har blitt mildere med åra. Barn derimot, de er veldig moralistiske. Hvis unger kunne stemme ved valg, ville de ha stemt KrF hele gjengen. De er sykelig opptatt av å holde kjernefamilien samlet, uansett hvor vanskelig forhold foreldrene har. Barn kan finne på brekke sigarettene dine i to og helle ut rødvinen i vasken. De er besatt av gamle tradisjoner, og krever at alle høytider skal feires nøyaktig som året før. Dessuten identifiserer de seg helst med riddere, prinser og prinsesser. Men unger vokser heldigvis opp, og målet med livet burde kanskje være at all moralisme og dømmesyke gradvis vaskes bort, helt til du dør som et lykkelig og fordomsfritt menneske?

Lik Stella på Facebook!