© Foto: Einar Aslaksen

Statusoppdatering: Elise By Olsen

Vi møtte den smarte og purunge redaktøren for Recens Paper, rett før hun tok sommerferie fra ungdomsskolen. Les intervjuet med Elise By Olsen her.

1. november 2014 av Mari Grydeland

Hvordan er livet ditt akkurat nå?
Veldig positivt! Men det er en del stress på skolen fordi det nærmer seg terminslutt. Jeg er i full gang med ny utgave av magasinet mitt, Recens Paper, og har en del andre prosjekter. Jeg skal blant annet lage en kleskolleksjon, Tume, da får jeg litt erfaring som designer også, så det er veldig gøy.

Har du oppnådd det du hadde trodd hittil i livet?
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ha fått til alt det her. Jeg begynte å blogge for ett år siden, og det har gått så fort at jeg ikke har fått tenkt ordentlig gjennom det. Jeg har bare hoppet på alle muligheter. Nå lengter jeg etter å komme til et nytt miljø, vekk fra ungdomsskolemiljøet. Vi er på så forskjellig nivå, det er litt vanskelig. Min nærmeste gode venn bor i Asker, det er 45 min. med tog. Men Skype er bra, skyper mange timer daglig.

Hva synes du om femårsplaner?
Jeg kunne nok aldri ha hatt en femårsplan. Jeg klarer så vidt å tenke en uke av gangen. Selv dagsplaner er ganske vanskelig. Jeg har mer tro på drømmer enn planer.

Hva er du minst fornøyd med i Norge i dag?
Definitivt at det er så mange som ikke aksepterer at man er annerledes. Det er kanskje derfor jeg har lyst til å komme meg vekk og fokusere på verdier som er viktige for meg.

Er du bekymret for miljøet?
Hvis man skal ha en motebransje som ikke er overfladisk, må man ta hensyn til etikk og miljø - både for dyr og de som produserer klærne. Jeg prøver å fokusere på det, selv om det er vanskelig - for jeg har rett og slett ikke nok kunnskap. Jeg synes det er helt latterlig at det ikke er noe man lærer på barneskolen, hva slags type produksjon av klær og hva slags type stoffer som forurenser mest. Jeg tenker mest på hvordan denne bransjen skal bli renere. Jeg sitter i elevrådet på skolen og har tatt opp dette så mange ganger, hvorfor lærer vi ikke om etisk produksjon av mat, klær og andre ting vi kjøper?

Hva kan du selv gjøre?
Vi har et forum i Recens, en intern gruppechat, der vi tar opp etiske spørsmål om vi skal vise pels og skinn, og om vi skal reklamere for H&M, sånne ting. Det som er ulempen vår, er at vi trenger penger, så det er vanskelig å si nei til annonsører. Når det gjelder junkfood, så går jeg på Mac-ern fordi jeg har lite penger. Det burde være det som er sunt og miljøvennlig, som er billig, og sukker og usunn mat som er dyrt. Samme med klær. Jeg liker selv å tenke secondhand, jeg oppfordrer folk til å være flinke til det.

Hva skal til for at folk tar miljøproblemene på alvor, tror du?
Kunnskap. At man lærer mer om det fra barndommen av. Det handler om å lære å ta gode valg, men for å vite hva som er et godt valg, må man vite mer. Det burde være påbudt med etisk merking av klær. Vi bor i verdens rikeste land, vi burde ha råd til å innføre sånne ordninger og være en inspirasjon for andre land. Vi er mer opptatt av hva man blir tjukk eller slank av, enn hva som er godt for verden.

Hva stresser deg?
Før jeg lanserte magasinet mitt stressa jeg mye. Jeg ble sliten både fysisk og psykisk. Jeg får hele tiden beskjed «nå må du bare slappe av», men det er ikke så lett når du har mange oppgaver som egentlig tilsvarer en fulltidsjobb, og så er det avslutning på skolen, og jeg må hjelpe til hjemme … Men stress må virkelig bort hvis man vil ha en sunn livsstil. Vi skulle lansere magasinet vårt under Oslo Trend, det var ferdig på dagen, vi hadde ikke testprintet eller sett på magasinet før det skulle slippes. Men det er sånn det er når man er fjorten år og skal lage magasin og tror man kan alt, men så kan man ingenting. Det er en bra måte å skaffe seg kunnskap på, da. Bare hoppe uti det.

Sosiale medier - sosial berikelse eller tidstyv? Det er virkelig en positiv ting. Men det å dele ting er skummelt noen ganger. Ting går så kjapt. Men det er der jeg har klart å skape meg et navn. Og funnet vennene mine. Foreldrene mine skjønner jo ikke hvordan jeg kan ha et sosialt liv når jeg bare sitter foran pc-en, men det er bare en måte man kan bygge opp et vennskap på. Jeg har brevvenner også. Papir og penn. Det har blitt litt populært igjen. Da blir det mer dypt.

Hva har livet lært deg om kjærligheten?
Jeg tror det er en sterk og mektig følelse som kan gjøre mye med deg. Men jeg tror ikke på den store kjærligheten eller at en ring på fingeren gjør at man blir mer connecta. Foreldrene mine er ikke gift. Jeg tror heller ikke jeg ville klart å være sammen med samme person hele livet, jeg er litt rastløs av meg. Søsteren min er 32 og har akkurat fått barn, og for meg er det mer enn nok å være tante. Jeg liker å holde på med prosjektene mine og gjøre egne ting. Meningen med livet for meg er ikke å få barn, liksom. Men det endrer seg sikkert.

Plastisk operasjon, yay eller nei?
Jeg tror ikke jeg ville gjort det selv. Naturlig er alltid penest. Helst helt uten sminke. I hvert fall når man er ung. Jeg høres kanskje ut som en gammel dame når jeg sier det, men jeg synes det er finere å gjøre noe ut av klærne sine.

Hva har livet lært deg?
At du må tørre å være annerledes. For et år siden var jeg i en vennegjeng på skolen der alle hadde kjæreste og skulle være populære, men når jeg kom i skjørt, følte jeg nesten at de var flaue over meg. Så jeg forlot den gjengen og gjorde ting som gjorde meg glad og lykkelig i stedet. Jeg begynte å skape ting, skapte meg makt og popularitet ved at jeg hadde venner i utlandet og lagde mitt eget magasin. Nå kommer de til meg og sier: «Kan ikke du hjelpe oss til å få bedre selvtillit og lære oss å være oss selv» Man får respekt hvis man gjør ting på den riktige måten. Jeg er mye alene, liker å sitte alene å tegne og skriver brev for meg selv i friminuttene. Jeg er på skolen bare for å lære, ikke for å være med venninner, de har jeg andre steder. Jeg lever to separate liv. Jeg ville vært misunnelig på meg selv. Jeg er veldig heldig. Jeg sier ikke det for å være arrogant, for det er viktig for meg å beholde bakkekontakten. At folk kan ha tillit til meg, og at ikke jeg tror jeg er bedre enn alle andre, og at jeg fortsetter å gjøre det bra på skolen og er et godt menneske. Jeg tar meg alltid tid til å snakke med followers på Instagram, høre hvem de er, og hva de liker. Da bygger man nettverk, og da bryr man seg. Jeg tror det er den rette måten å skaffe seg nettverk og followers på. Det som betyr noe, er ikke å ha mange followers, men at man støtter hverandre. Skal jeg bli stor, skal jeg gjøre det på den riktige måten. Det er karma, liksom, jeg tror på karma. Hehe.

Hva skal du gjøre når du blir gammel?
Det hadde jo vært kult siden jeg er en av de yngste redaktørene nå, å være en av de eldste redaktørene også. Men kanskje jeg er helt overeksponert når jeg er søtti år. Det er det skumle med sosiale medier. Man blir fort så overeksponert. Så jeg vet ikke helt, jeg. Jeg vil reise kanskje. Oppleve folk og mennesker og steder. Fordype meg i ting som jeg ikke har fått tid til tidligere, kanskje. Det er jo en stund til, da.

 

Lik Stella på Facebook!