© stellamagasinet.no

Spaltisten: Kjærlighetskvaler!

Sigrid Bonde Tusvik synes kjærligheten er både fantastisk og irriterende

17. oktober 2013 av Ingrid Anthonsen

Da jeg var singel, var kjærlighet det verste jeg visste. Det gjorde vondt å se kjærestepar på gata som kysset, det gjorde vondt å se andre ha sjans på folk på byen, og selv bare sitte der og tenke at ingen vil ha meg. Det er kanskje ingen hemmelighet at jeg syntes det var uutholdelig å være singel. Og jeg tror det nettopp er fordi jeg syns kjærlighet er det vakreste ord på jord. Og da mener jeg kjærrrrrrrlighet, uttalt med sterk R, ikke sånn jukse-r som vi har på bokmål, så r-en forsvinner inn i li-en, nei, vi snakker teatralsk kjærrrrrlighet! (Som jeg lærte å si da jeg var med i teatergruppa Suttung, da jeg var liten, der ORDET står i sentrum, og framførelsen er det viktigste, når vi deklamerte Wergeland, da var det kjærrrrrrlighet som gjaldt, ikke no’ «kjælihet» der i gården, nei.)

Les også: Spaltisten: Løpeland

Og det var dette som var irriterende. For overalt er det jo masse mas om kjærlighet. Og for meg som ikke hadde noe særlig av det akkurat da, var det ekstra tydelig. For hvem er det vi hjelper med å mase om kjærligheten? Ikke dem som mangler den i hvert fall, det gjør bare vondt verre. Når du får ti gode råd av Dagbladet til å finne din livsledsager, eller alle ukebladene som skal fortelle deg hva slags triks de har hosta opp denne gangen, for at nettopp du kan finne den rette, så mener jeg de bare gjør det vondt verre. Vi som er single (ikke jeg lenger nå, men jeg føler veeeeeeldig med de single alltid, så jeg er på lag med dere), trenger ikke mange råd og oppskrifter på å finne kjærligheten. For er det noen som leter etter kjærlighet, og som egentlig bruker alle disse triksene hele tiden, så er det jo de single. Det at ukebladene skal på en måte gni det inn sånn ekstra hardt, det er jo rett og slett ondt.

Les også: Spaltisten: God perm, da, Martin!

Vi snakker jo om folk som konstant tenker på kjærlighet, og som absolutt tror de trenger gode råd, og spør alle rundt seg hele tiden. Men som i utgangspunktet går rundt og lyser at de er single, som en vandrende «turer i skog og mark»-plakat. Disse single kan alle triksene egentlig. De bare tenker ikke umiddelbart på at de bruker dem. Men vi andre ser det jo så altfor tydelig. «Se der er en singel en ja, sitter med oppsperrede øyne, leter, smiler tappert, ler overdrevent, tar seg til håret og sender drepende blikk i retning lykkelige par.» Ha, de er så lette å spotte, disse single, desperate folka.

Men de bør hylles. For de single er på jobb hele tida. De får aldri slappet ordentlig av. De er som oss på jobb hele uka, i tillegg er de ute og leter, bevisst eller ubevisst hele helgen og ofte i ukedagene også, og later som de koser seg og slapper av med venner. Men de er på jobb. De jobber kjærlighetsovertid. Og på søndagene er de helt utslitt og helt nedbrutt. Og da samler de seg, rundt et lite sushibrett, og snakker om at det er så irriterende å ikke ha kjæreste akkurat den dagen, fordi det nettopp er søndagen man vil ha kjæreste. Ingen andre dager. I hvert fall føler jeg det sånn.

Les også: Spaltisten: I narsissismens tjeneste. 

I mitt kjærlighetsliv sparer vi kjærligheten til søndager. Og jeg kjenner ingen andre som blir overlykkelig av at jeg alltid har masse å gjøre hele uka, og spesielt lørdag ettermiddag eller kveld, fordi da kan den andre finne på sine ting. Særlig fotball. Hele fritiden til Martin går med på fotball. En stor og gedigen kjærlighet til United, som gjør at vårt kjærlighetsliv alltid er best søndag kveld. Aldri før. Og som jeg må minne meg selv på er veldig bra. For det første blir jeg sjelden lei av Martin i løpet av en uke. Jeg savner han liksom litt hele tiden. Også får jeg kjent litt på den single følelsen. Det å ikke ha noen oppå seg, men heller en person som ikke forteller hvordan uka hans er, før helst kvelden før. Selvfølgelig er dette av og til veldig irriterende, særlig den kvelden, klokka halv ett på natta, da han spurte om jeg kunne være med i begravelsen til mormoren hans, morgenen etter. Akkurat da er det lite kjærlighet fra meg, for man må ofte vite om begravelser mer enn seks timer før. Syns jeg da.

Les også: Spaltisten: Nød. Naken. Spinne.

Men det er dette jeg tenker på de gangene jeg sitter irritert i sofaen en søndag, og syns han lukter tåfis og knirker i skinnsofaen. Da går mine tanker til de single, kjærlighetsekspertene, som har jobba hele helgen, og som ikke har noe tåfis ved siden av seg å irritere seg over, og som må sitte og lese om disse jævla ti gode kjærlighetsrådene på nettet, og jeg vet at det er en uke til neste gang jeg skal kjenne på den irriterende følelsen som faktisk heter KJÆRLIGHET!

 

Mer fra spaltisten:

Matfriker

Å blottlegge seg

Svissfaktor

 

Lik Stella på Facebook!