Sigrid Bonde Tusvik (31) er komiker, programleder og fast spaltist i Stella.

© Einar Aslaksen

Sigrid: De store ordene

Spaltist Sigrid Bonde Tusvik elsker store ord og at folk siterer Jens, Kongen og Krompen.

26. desember 2011 av Sigrid Bonde Tusvik

I år var plutselig ord som standard prosedyre, opp til vurdering, kompetanseutvikling og sikkerhetsklarering, byttet ut med de enkleste og ofte vakreste orda: Å vise verden, et stort demokrati, elske, mindre hat, gater fylt med kjærlighet, vokse, vi er et lite folk, støtte, omsorg og nestekjærlighet. På et blunk var det lov å bruke de store ordene.

Sovetips: 10 råd for bedre søvn

Det begynte kanskje da jeg var 23 år. Da ble det slutt mellom meg og de store ordene. Jeg begynte heller å bruke små barnslige ord som forenkler, ironiserer og mulig fordummer språket mitt. Det var rett og slett ikke plass til flere blødmer og store ord i mitt vokabular. Grunnen er sikkert at jeg var på vei til å bli en slags komiker, og at det derfor ikke passer seg å komme med de største flosklene, men heller de banale ordene. Gjerne satt i feil sammenheng. Ordkunstner kan jeg kanskje kalle det, men det er mer en slags barnslig slapphet.

Sigrid Bonde Tusvik: Matfriker

Hvis jeg hører folk bruke vakre, store poetiske ord uten at jeg sitter i kafeteriaen på Det norske teatret og hører en forskremt nynorsk forfatter lese opp sine innerste tanker, blir jeg flau. Jeg blir flau i konfirmasjoner, når regiss-gutten reiser seg opp og skal takke for en fin dag, og for å ha fått lov til å bli voksen, uten at han er blitt det. Dette veit jeg, fordi jeg selv brukte altfor store ord i min konf-tale. Jeg snakket om demokrati, jeg siterte diktet «Til jorden» av Rolf Jacobsen. «Hør her, jorden, vi har noe å si deg - ikke fordi vi misliker oss her, det er fint sted dette,nok av vann og høyt og luftig under taket.» Det er jo passe stort å insistere på ord til hele kloden på sin egen konfirmasjon.

Jeg blir flau av å tenke på da den første kjæresten min holdt en så fin tale i 18-årsdagen min at alle trodde han skulle fri. Det er jo akkurat den alderen der du bruker så store ord at det er et under du ikke har fått skiveprolaps av å bære rundt på dem. Jeg skrev for eksempel en ekstremt personlig dramaloggbok i dramatimene på videregående. Og da jeg leste gjennom den her foreleden dag, var det som å stå og høre på talene på rådhusplassen etter 22. juli og løfte en rose opp i lufta. Det var så mye jeg elsket, hatet, var skuffa over og jobbet med meg selv med. Det var så store ord at selv kongen hadde blitt litt flau over ordvalgene jeg tok da jeg gikk i tredje gym.
Ikke minst har jeg vanskeligheter med bryllup. I brylluper hylles jo kjærligheten så mye at man skulle tro ingen hadde hørt om ordet «begrensninger». For det første elskes det jo ALLTID i slutten av brudens og brudgommens tale. Og det er bare ett menneskes feil: Krompen. Han sa at han elska Mette-Marit, og vips fikk de norske talene en bundet avslutningssetning. For det blir jo veldig feil hvis man ikke sier at man elsker den man gifter seg med. Men jeg har aldri skjønt hvorfor det gjentatte ganger må sies ordrett som vår yndlingstaler Håkon Magnus? Kan ikke folk bruke en liten vri? Som for eksempel å starte talene med å elske den andre? Brylluper er uansett alltid vanskelig, fordi de beste talene er først, og de som kommer etter de store ordene, er ofte bløte, litt halvmugne ord, som har ligget for lenge i fruktkurven på jobben. Det er nervøse tanter, det er stive onkler og noen gamle venninnegjenger som hoster opp gammal, glemt glede som en hårball.

Psykologi: Emosjonell spising

Men etter 22. juli er det altså blitt noe helt annet. Jeg liker de store ordene. Jeg elsker at folk siterer Jens og Krompen og Kongen. Jeg så med ett meningen med det jeg synes var litt slitsomt, at vi var kringsatt av fiender, og skulle gå inn i vår tid. Plutselig var Nordahl Grieg den jeg stolte mest på. Og det er kanskje sånn det skal være fra nå av. Det er de store pubertale ordene som styrer oss framover. Selv om jeg til tider vil føle at jeg sitter støkk i et altfor følsomt bryllup, så synes jeg det er bedre å si: Kjære store ord, jeg elsker deg.

 

Effektiv kommunikasjon - en serie om tidsbruk

Les flere spalter av Sigrid Bonde Tusvik

Forelska på jobb? Ikke gå i flørtefella!

Sovetips: 10 råd for bedre søvn

X

Lik Stella på Facebook!