© Einar Aslaksen

Kvinne i sin tid: Synnøve Macody Lund

Forfatteren, filmviteren og skuespilleren venter på en revolusjon fra den rosa mafiaen.

16. juli 2013 av Mari Grydeland

«Kvinne i sin tid» er en intervjuserie i Stella gjennom 2013 for å feire at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I Stellas augustnummer som kommer i hyllene i slutten av juli, får du møte Anette Sagen.

Fotograf Marie Kristiansen

Musiker Ingrid Olava


Hva er det viktigste i livet ditt akkurat nå?
Få skrevet mest mulig, samtidig som jeg skal prøve å sove nok og leve nok - og ikke minst ha det gøy med ungene. Jeg anser meg selv som ganske privilegert. Jeg kan fokusere fullt på ungene de ukene jeg har dem og fullt på jobben de ukene jeg ikke har dem. Men jeg må prøve å balansere, slik at det ikke bare blir fiskeboller og barn den uken de er her og bare meg, meg, meg de ukene jeg er alene. Jeg har ikke sjans til å skrive de ukene jeg har ungene. Da er hodet mitt i vår verden.

Kunne du tenke deg å droppe jobben for å være hjemme med barn?
Hvis jeg hadde hatt muligheten til å bare skrive, så ja. I en periode kunne det vært helt ok. Men å holde barna hjemme fra barnehagen? Nei, jeg tror de hadde kjedet seg i hjel. Men jeg synes også at ett år er for tidlig alder å sende barna i barnehagen. Og jeg kunne gjerne vært lenger hjemme da de var bittesmå.

Les også: Spaltisten: Nød. Naken. Spinne

Er det viktig for deg å være økonomisk uavhengig av en mann?
Det er nesten så jeg ikke forstår spørsmålet. Det er da selvsagt! Men nå er ikke jeg så opptatt av penger generelt. Det viktigste for meg er at jeg tjener så jeg klarer meg greit. Akkurat nå er jeg ganske nøysom fordi jeg sitter og skriver for det meste. Men det gjør meg ingenting. Det er denne perioden liksom. Jeg er også ganske tonedøv hvis noen står og rasler med pengene sine foran meg. Det er en av de aller flaueste tingene en mann kan gjøre. Jeg vil heller ha en spennende mann enn en rik mann.

Hva er det viktigste utfordringen for kvinner i Norge i dag?
Man føler av og til at det kan bli litt pinglete å snakke om sine egne utfordringer, når man vet hva kvinner sliter med globalt. Og jeg har ikke engang nok kunnskap til å si noe om utfordringene innvandrerkvinner møter her til lands. Men med utgangspunkt i min egen virkelighet tror jeg det er å finne balansen mellom det instinktive ansvaret man føler for barn og den selvrealiseringen det moderne samfunnet, og vi selv, krever. Fordi min generasjon kvinner får barn så sent, tror jeg den urkraften man opplever når man blir mor nesten er sjokkerende, i form av en overraskende trang til å gå helt opp i den prosessen. Det er både altoppsluk­ende og selvutslettende. Jeg kjente i alle fall at «gurimalla, livet mitt var jammen et tomt skall før jeg fikk barn». Jeg har aldri følt meg så virksom, sterk og verdifull som jeg har vært som mor, men etter hvert som barna ikke lenger er så fysisk avhengig av en, kommer man sakte, men sikkert til seg selv igjen. På en ny måte. Og da møter man gjerne både seg selv og samlivspartneren i døra. Spesielt dersom mannen kanskje innerst inne håper at kvinnen skal bli værende i den sonen der, at det er hun som tar mest med barn og hjem, hun som er mest fleksibel med egne behov. Jeg tror det er mange par som føler seg fanget mellom de klassiske kjønnsrollene man lett går inn i når barna er små, og det kravet om full likestilling som presser seg på etter hvert. Problemet er jo også at det ikke bare er mannen som må fire på sitt selvrealiseringsbehov, vi kvinner må løsrive oss selv aktivt og ganske nådeløst også. I mitt samliv føltes det lenge naturlig å bruke mest mulig tid med barna. Mannen min var borte i flere måneder i strekk, mens jeg hele tiden holdt i trådene hjemme. Men så sa det plutselig stopp i meg. Jeg måtte gjøre mine ting jeg også. Og det var lettere sagt enn gjort. Jeg følte meg fysisk dårlig i flere uker da jeg jobbet borte fra barn og hjem. At jeg prioriterte på den måten. Etter to måneder borte løsnet det, og jeg hadde funnet balansen, mellom den jeg var før og etter jeg fikk barn. Jeg tror mye av grunnen til at det er så mange brudd i vår generasjon, ligger her. At når man skal likestilles i en hektisk moderne familiesituasjon er verken mannen eller kvinnen helt klar over hva dette faktisk innebærer. Verken emosjonelt, praktisk eller økonomisk. Og opp i dette forsvinner også gjerne parfølelsen. Man kjemper mot hverandre for å få mest tid til seg selv i stedet for å prøve å skape tid sammen. Og det er jo litt sørgelig, at kanskje den eneste måten å oppnå virkelig likestilling på, er å gå fra hverandre og dele oppgavene 50/50.

Hvor langt er du villig til å gå for skjønnheten?
Den er veldig interessant den alderen jeg er i nå, fra 35 år og oppover. Plutselig griper du deg i å bli sittende og følge med på rynkekremreklamene. Det er et spennende rom å være i, det å begynne å oppleve forfallet. Spennende fordi jeg så ofte har opplevd å bli definert av utseendet mitt, er jeg nysgjerrig på å se hvor mye det egentlig betyr for meg og min egen selvfølelse. Skjønnhet er noe jeg alltid har hatt et ambivalent forhold til. Det er på en måte litt befriende at det skal gå i oppløsning, samtidig som jeg får helt panikk. Men jeg kunne aldri operert meg eller lignende. Jeg tror ikke jeg hadde satt pris på en skjønnhet som ikke var naturlig.

Hva skulle du ønske din datter slapp?
Jeg ønsker selvsagt at hun skal kunne finne ut hva hun selv ønsker å gjøre med livet sitt; fri fra kjønnsrelaterte begrensinger. Jeg er litt spent på hva som skjer med den rosa mafiaen som vokser opp nå. Kanskje ligger det et naturlig opprør og ulmer der, at ut av alle disse små prinsessene vokser det frem en sunn motreaksjon. Kroppsidealene og skjønnhetstyranniet er løpt løpsk for lengst, og det avtar nok ikke så lenge industrien tjener såpass mye penger på at vi kvinner har dårlig selvtillit og en evig tro på forbedring eller mirakler for den del. Jeg er redd for hvordan dette skal prege henne. Jeg er redd hun ikke skal føle seg sterk nok. Jeg håper hun slipper å kaste bort for mye tid på å innse at hun er det, sterk, og helt fantastisk akkurat slik hun er.


Les også:

Prat smart

Hvordan skrive jobbsøknad

Mal på CV

Eksempel på perfekt CV

Karrieredamenes beste søknadstips

Eksempel på jobbsøknad

Lik Stella på Facebook!