Jesus leverer!

– Jula gjør noe med oss ateister. Inn med Jesus roper vi, mens vi rekker hverandre med glede vår hånd, og skynder og oss å gi deg den andre.

17. desember 2014 av Sigrid Bonde Tusvik

Jula er da Norge leverer på kos. Jeg har aldri vært i et annet land som passer bedre til jul enn vårt land. Jeg har feira jul i Berlin en gang, funka ikke. Den klassiske høstvinterluften og de litt fuktige husene i Tyskland gir deg ikke den optimale stemningen. Men det gjør den peisvarme stua i Norge. Med lukten av kålrabistappe og stekefett fra stekeovnen, er det er en fryd å vite at jeg bor i verdens beste juleland. Kanskje er det frekt å si, amerikanerne har i mange år prøvd å kapre jula fra oss. Selv om de har veldig rar jul, med pakker 1. juledag og Thanksgiving på høsten som sin juksejulaften. Men jeg føler jeg trygt kan si at vi er møkkagode på å kombinere de amerikanske tradisjonene som «Hjemme alene»-filmene, lysende Nille-reinsdyr i hagen og tjukke, røde, hvitskjeggete nisser, samtidig som vi samler oss rundt «Fanny og Aleksander» og ‹Grevinnen og hovmesteren».

Men midt oppi denne komboen, finner vi Jesus. Denne 33 år gamle kåte forkynneren, med så enorm selvtillit og talegave at vi fremdeles, to tusen år seinere, minnes ham. For en fyr. Jeg er en av dem som ikke tror på noen ting. Jeg tror ikke på Gud, hater verken Jesus eller Mohammed, men syns det er vanskelig å se for meg at Jesus er Guds sønn, og at også en tredjemann har en finger med i spillet: den hellige ånd. Den troen har jeg vanskeligheter med å tro på. Jeg tror ingen er hellige, ikke en ånd hvert fall. Ikke kongen heller, selv om det komisk står at han er det i Grunnloven, ikke Jesus, ikke Mohammed og ingen videre østover.

Jeg tror på forskning, universet, stjernestøv, evolusjon og at vi er et minimillisekund av klodens historie. At vi dør og aldri, aldri, aldri kommer tilbake. Det er dritskummelt å tenke på, men det er fakta. Å være ateist er nettopp det å måtte svelge en del redsel, og finne ut at den lille tida du har fått på jorda, får du bruke best mulig. Jeg liker selvfølgelig Mohammed og Jesus sine grunnregler, som de har lært av sine forfedre, Abraham og gjengen, du veit, du skal ikke juge, ikke klikke på kjæresten din, være snill, oppføre deg ordentlig og bli Unicef-fadder. Alt dette forkynnet de, på sin måte. Jeg tror ikke på dem. De var sikkert ganske ræva folk sjøl, men så var de flinke til å prate. De prata seg rundt, de lærte folk noe, de andre begynte å digge dem, og vips hadde de en gjeng beliebers som skrev ned hva de preka, og snøballen begynte å rulle. Bra jobba av de gutta, folk går jo i krig mot hverandre den dag i dag. Hvem skulle trodd det, på den tiden der de måtte drikke vond vin og selge kompisens liv for stusslige 30 sølvpenger.

Men jula gjør noe med oss ateister. Vi må rett og slett innse at vi trenger fyren med langt skittent hår og stygge sandaler. Inn med Jesus roper vi, mens vi rekker hverandre med glede vår hånd, og skynder og oss å gi deg den andre. Så traller vi rundt treet, og ser høyt i toppen, den blankeste stjerne. Stjerna som førte disse gjeterne helt ut på viddene og der hadde Maria akkurat født Jesus, lagt ham i en krybbe, og ingen brydde seg om at hun også rett etterpå måtte trykke ut morkaka. Inn braste både engler og gjetere og hellige konger med myrra og sånn irriterende røkelser bare folk med batikklær liker, mens hun sikkert burde ha sydd noen sting.

Men dette er ikke det viktigste. Det viktige er at Jesus er født, og ateisten må takle det, fordi hun digger det. Hun elsker Jesus i jula. Kjøper alt. Jeg trenger den lille ungen som ble født for to tusen år siden, fordi jeg digger alt det søte, rare, tradisjonelle rundt dette. Et barn er født i Betlehem er plutselig sjukt viktig for meg. Jeg elsker å høre juleevangeliet lest med pappas stemme, elsker sangen rundt treet, og jeg har store kvaler i år om det blir nok Jesus for et ateisthjerte, når jeg faktisk skal feire jul for første gang hos svigerfar, som er medlem av statskirken, for øvrig. Hvem vet, kanskje det er ateister som har størst behov for Guds sønn i noen få dager i løpet av året. Jesus leverer hvert fall i min jul.

Lik Stella på Facebook!