© stellamagasinet.no

Guros verden: Voksenpoeng

Guro Danielsen er redaksjonssjef i Stella og av natur skeptisk. I denne spalten skriver hun om livet generelt, og sine egne, litt tullete, erfaringer spesielt.

31. juli 2012 av Guro Danielsen

Det er noen år siden venninnene mine og jeg begynte å telle voksenpoeng. Det er ikke et konkret regnskap, mer en tilfeldig utdeling av poeng for saker og ting man utretter som tyder på at ok, nå er vi voksne. Det kan være alt fra å stille på Plantasjen ved åpningstid en søndag for å sikre seg de peneste pelargoniaene til balkongen (2 poeng) til å lande en fast jobb (10 poeng) eller å bli frivillig smelt på tjukka (10 000 poeng og game over).

Guro tester Dukandietten

Poengsankingen var nok mest interessant frem til fylte 30 år. Nå har vi alle rundet det fryktede tallet, og vi forholder oss ikke lenger til voksenlivet med distansert ironi (til tross for at vi er ironigenerasjonen). Nå går vi faktisk med blazer på en helt uironisk måte. Jeg husker jeg følte at jeg kledde meg ut som businessdame da jeg tok på meg min første dressjakke. Nå er det blitt «et praktisk basisplagg i garderoben». Vi snakker om boligrenter, barnehageplasser, utdrikkingslag, utdrikkingslag, bryllup og utdrikkingslag. Impulsive treff er blitt så sjeldne at vi bruker mesteparten av tiden sammen til å skåle for at vi fikk til å møtes på denne måten og «herregud, dette må vi jo bare gjøre oftere, dere».

Sovetips: 10 råd for bedre søvn

Som da studievenninnene og jeg skulle på tur til København tidligere i vår. En langt fra impulsiv, men like fullt etterlengtet tur. Vi skulle feire sistemann til 30, en bohemsk kunstnersjel og købenboer, som nettopp var kommet hjem fra ashram i India. På Gardermoen sjekket vi inn våre svarte kofferter i hendig weekendstørrelse. Vi reiste med SAS, for de hadde de mest praktiske tidspunktene, så herregud, da spiller ikke de ekstra hundrelappene noen rolle. Vi cruiste rutinert gjennom sikkerhetskontrollen og himlet med øynene over folk som kavet med drikkeflasker, belter og laptoper. Så smooth gikk det hele at vi befant oss ved gaten en hel time før avgang. Og hva gjør man da? «Vi skal ikke ta et glass Chablis, da?», spurte jeg, og akkurat da jeg sa det, følte jeg at jeg krysset en endelig grense.

Og så kom jeg på da vi var ute og spiste sushi tidligere i uken, og kelneren som kom med regningen hadde spurt om hvor ferden gikk videre denne torsdagskvelden og jeg hadde svart at «nei, håhåhå, den går nok rett hjem og i seng, vi er gamle damer». Faen.

Jobbskolen: Det ytre teller!

Hvordan skrive jobbsøknad

Eksempel på jobbsøknad

Eksempel på perfekt CV

Mal på CV

Jeg er blitt en av dem. En av dem som kommer ekstra tidlig på Gardermoen for å kunne nyte et godt glass hvitt med venninnene før avreise. En voksen kvinne som er opptatt av å få nok søvn og av å koooose seg. En som må sende ut doodle-skjema på epost en måned i forveien for å planlegge en tur på kino med venner. En som må oppdage nye, fete artister først når de opptrer på Skavlan. En som må lese om Oslos nye utesteder i D2.

Men er jeg fortsatt en sånn type dame hvis jeg er klar over at det jeg driver med faller inn i en slags kvinne-i-tredveåra-klisjé? Er det faktisk sånn at alle de stakkarslige trauste damene jeg har følt meg så mye kulere og hippere enn i alle år, faktisk også har en ironisk distanse til sin egen ukulhet? I så fall må jeg revurdere en hel masse greier.

Turen til Køben ble en kjempesuksess, et gjensyn med fordums ubekymret ungdomstid. Vi skravlet og ranglet som om morgendagen aldri skulle komme. Men det gjorde den jo. Og da forbannet jeg det sene flyet vi hadde bestilt tilbake til Oslo på søndagen, for nå ble det jo ikke noe tid igjen til å rydde og stelle i heimen før arbeidsuka startet på ny.


Les også:

Nytt Stella ute nå!

Besøk bloggen vår

Guro tester Dukandietten

Stella tester solpudder fra Clarins

Lik Stella på Facebook!