© Stella / Ina Damli

Guros verden: Livsstilsmisjonærene

Journalist Guro skriver om det å pushe sin overbevisning på andre.

22. juli 2013 av Guro Danielsen

Alle driver og pimper sin egen livsstil om dagen. Sunnhet er det nye svarte, og mange mener å ha funnet den perfekte løsningen, den som virkelig funker. Enten det gjelder kosthold, trening eller den nyeste åndelige redningsbøyen. Folk er søkende, og begir seg stadig ut på mer eller mindre ekstreme eksperimenter. Og når de har oppdaget den fantastiske effekten av juicing/yoga/løping/steinalderkosthold/spirulinapulver, blir de med en gang intenst opptatt av å pushe den nye livsstilen på andre. Om de ikke vil omvende deg helt med hud og hår, vil de i minste at du prøver litt. For om du prøver, vil du garantert oppdage hvor vidunderlig det er, og kaste deg på bølgen, du også.

Les også: Spaltisten: Nød. Naken. Spinne

Les også: Guro tester Dukandietten

Personlig har jeg ikke tenkt at jeg er mottakelig for denne type press. Jeg er mer troende til å sette meg på bakbeina enn å kaste meg på en rar livsstilstrend. Men når du hører noe mange nok ganger, fra troverdige kilder, begynner det til slutt å snike seg inn under hjernebarken. Jeg sluttet en periode å spise pølser og kjøttdeig, etter å ha hørt veggisvenner hakke i vei om hvor dårlig kjøtt er - spesielt sånn muk-møkk, selvfølgelig. Jeg har blandet ut spirulina-pulver med vann og gulpet det ned, siden alle snakket om hvordan dette ville gi superenergi og få huden til å strååååle. Og jeg har brukt omtrent et år av livet mitt på å forsøke å bli en yogi, bare fordi jeg har så innmari lyst til å bli sånn som de yogafrelste damene som bare gløder av harmoni og balanse.

Les også: Effektiv kommunikasjon - en serie om tidsbruk

Disse konstante forsøkene på omvending kan bli litt sånn sekt-aktig. På linje med misjoneringen til Jehovas Vitner, bortsett fra at du allerede har invitert folka (altså vennene dine) inn i stua di, og det er ikke mulig bare å si nei takk og lukke igjen døra foran nesa på dem. Ikke når du har servert en kopp te, og helst vil sladre om hvem som har gjort hva siden sist. Så ender du i stedet opp med å høre om hvordan treningen til vedkommende har blitt så utrolig mye mer meningsfylt etter oppdagelsen av personlig trener. Men på samme måte som med religiøs misjonering, er det ikke vanskelig å forestille seg tankegangen: Disse menneskene tror jo at de forstått noe helt grunnleggende, en sannhet som ikke du har forstått ennå, men som ville gjort livet ditt uendelig mye bedre. De bare UNNER deg å oppleve det samme. Det er jo egentlig en stort kompliment. Men utfordringen med konseptet er at sannheten ikke nødvendigvis er den samme for alle. Og det er slett ikke alltid sannheten varer så lenge for misjonæren heller.
For sunnhetstrender går i bølger, på samme måte som mote. Det vi fnyser av nå og avfeier som utdatert tullball, kan komme tilbake fortere enn du kan si «bomberjakke». Tenk på hvordan vi for noen år siden kastet oss over lettprodukter og jogget i timesvis. I dag er det riktig fett og løping i korte intervaller som gjelder. Jeg har blitt møtt med oppriktig sjokk og vantro, med en påfølgende irettesettende pekefinger når jeg har brukt margarin i stedet for smør eller har vært så dum å bruke verdifull treningstid på å løpe i luntetempo på tredemølla i stedet for en supereffektiv 4x4-økt. I senere tid har jeg selv sett overbærende på folk og fortalt dem at «kjære deg, du må ikke finne på å løpe langt, det er korte, intense intervaller som gjør forskjellen».

Jeg er også en av verdens fremste vannambassadører. Når jeg er i varmere strøk med venninner, pusher jeg vannflasker på alle til enhver tid. Det opprører meg dypt i sjelen når min venninne, som drikker massevis av kaffe, forteller at hun ytterst sjelden tar seg et glass vann. Herregud! Hva med væskebalansen? Men hvem var det som fikk helt supre verdier da dette faktisk ble målt? Og hvem var det som hadde kroppslig vannprosent som en pensjonist? Nedslående resultater for undertegnede. Pølser og kjøttdeig spiser jeg forresten nå med stor appetitt, spirulinapulver kan du aldri få meg til å drikke mer av, og yogaen tror jeg aldri jeg kommer til å falle helt for. Men de intervallene insisterer jeg på at funker, altså. Og vann. Drikk vann! Kroppen din vil takke deg.


Les også:

Guro tester yoga

- Jenter er ræva til å arrangere utdrikningslag

Nytt Stella ute nå!

Besøk bloggen vår

Guro tester Dukandietten

Stella tester solpudder fra Clarins

Test av mascara

Redaksjonen tester hårolje

Lik Stella på Facebook!