Guros verden: Facerape

"Forteller Facebook meg sannheten om meg selv?", undrer Stella-journalist Guro.

23. oktober 2014 av Guro Danielsen

Forteller Facebook meg sannheten om meg selv? Det ansiktsløse beistet som vet ALT om meg, hinter nemlig om diverse ting som selv ikke den mest konfronterende venninne ville funnet på å si. Den poker i min dårlige samvittighet og blottlegger informasjon jeg ikke har avslørt til en levende sjel, men som den altså har kommet frem til som følge av mine digitale aktiviteter. Jeg ser for meg fjesboka som en privatetterforsker i sort hatt og trenchcoat som har samlet alle sporene etter meg på en korktavle. Der henger lapper om mine leilighetssøk på Finn, booking av treningstimer, bestilling av flybilletter, hvilke designervesker jeg har puttet i digitale handlekurver uten å «proceed to checkout» og hvilke HBO-serier jeg sluker i digre bolker.

Jeg har for lengst blitt vant til at jeg legger igjen spor overalt på internett, og at dette blir brukt til direkte markedsføring mot meg basert på det nettet har konkludert med at er mine interesser. Det plager meg litt at Amazon sender meg nyhetsbrev og foreslår en lang rekke slankebøker etter at jeg bare har bedrevet research om trenddietter til Stella. Det føles veldig frekt, liksom. Men jeg overlever jo, det er ikke SÅ farlig. Det er egentlig mest irriterende hvor mye den lille etterforskeren inni macen min vet om meg og mitt. Og ikke minst er det plagsomt at han trøkker det opp i trynet mitt hele tiden.

Høyremargen min på Face er full av linker til ting de tror jeg vil klikke på. I forbindelse med researchen til saken om fitspo-profiler på Instagram til dette nummeret av Stella var jeg innom uhorvelig mange treningsblogger av diverse typer. Ikke bare ga det meg ganske mye dårlig samvittighet for hvor sjelden jeg veier måltidene mine, men det ga også øyeblikkelig utslag på Facebook. Nå får jeg stadig tilbud om proteintilskudd og solarium.

I sommer observerte jeg en bølge av damer som skiftet kjønn. Ved å bytte fra «female» til «male» i facebookprofilen sin ble de plutselig kvitt annonser for obskure slankemidler og plastiske operasjoner, i stedet fikk de andre (og like lite relevante) «manneannonser». For mange av de kjønnsskiftende var dette først og fremst en politisk handling, og det understreket virkelig et strålende poeng. En ting er det fjesboka antar at jeg vil klikke på fordi jeg allerede har vært inne på nettsider som handler om slikt, det må vi finne oss i - noe helt annet er det når den antar noe kun basert på kjønn og alder. Og særlig når den poker på såre punkter, som man helst ikke vil tenke på.

Ja, jeg er kanskje kvinne i tredveårene, men nei, jeg har ikke barnehagebarn og et presserende behov for strykefrie navnelapper. Det stemmer at jeg ikke har oppgitt sosial status til fjesboka, men det behøver ikke bety at jeg kaster meg over glisende single menn i annonser med særskrivingfeil sånn helt uten videre. Og da jeg måtte se gjennom 28 sekunders reklame for en fruktbarhetsmåler før jeg kunne se en musikkvideo på Youtube, ble jeg faktisk ganske så forbanna.

Så da kan jeg velge: Slette facebookprofilen min, som en smekk på lanken for de invaderende stikkene de poker meg med hele tiden - eller leve med det, og fortsatt ha et sosialt liv. Jeg er jo avhengig av Face for å få informasjon om hvem som har bursdag, hvem som har fått barn, hvem som gifter seg, selger leiligheten sin eller dagens mediasnakkis. Min vurdering er at det er verdt å lide seg gjennom de kjipe sidene for ikke å gå i frø sosialt sett. Men jeg vurderer altså seriøst et kjønnsskifte.

Lik Stella på Facebook!