Floating mot stress - vi har testet!
© Getty Images

Stressa? Det finnes en kur – og du vil elske den!

Hvor farlig er egentlig stess, og hva kan man gjøre for å unngå det?

Det er midt på dagen, midt i uka og jeg ligger splitter naken i en vanntank. En led-opplyst stjernehimmel som glitrer over meg er eneste lyskilde, og fra høyttalere siver lav, meditativ hvalsang.

Jeg er på floating, og har fått tildelt min helt eget saltvannstank i håp om å finne roen. Flyting er en av de heteste trendene for de som føler stresset sette seg i både hode og skuldre. Hos Bare Flyt i Oslo har de lagt hverdagsstressa mennesker i vanntanker i over ett år, og er overbevist om effekten.

– Vi kobler aldri helt ut i dagens samfunn. Vi har rett og slett glemt hvordan vi gjør det, men i en sånn vanntank har du ikke noe valg, forklarer daglig leder Sigbjørn Grimsæth.

Skyhøy stressfaktor

Flyt, mediter, vær mindful, tren eller prøv akupunktur. Det skorter ikke på tilbud til den som føler stress, og det er jo slett ikke rart. Det gjelder svært mange av oss. Nordmenn er på europatoppen i tidspress på jobben, og selv unge som verken har jobb eller egen familie rapporterer om skyhøy stressfaktor.

Det er flere grunner til å det på alvor, langvarig negativt stress kan øke faren for hjerte- og karsykdommer og svekke immunforsvaret. Et sjeldent, men reelt fenomen er også at kroppen kan danne kreftceller. Det er ingen heldig kombinasjon med et svekket immunforsvar.

Men hvordan håndterer man stress på best mulig måte? Er det virkelig en effektiv metode, som jeg prøver, å ligge i en vanntank midt på dagen?

Vi har sjekket med stressforskeren og filosofen, og begge virker å helle mot det samme. Det finnes en kur. Og den er langt morsommere enn hva du tror.

Men aller først. Ikke stress fordi du stresser. Stress er ikke farlig.

– Stress i passe mengder er både sunt og stimulerende for kropp og organisme. Det er en livreddende funksjon, forklarer stressforsker og professor ved Institutt for psykisk helse på NTNU, Are Holen.

«Kamp eller flukt»-reaksjon

Problemet er imidlertid at kroppen fremdeles reagerer som om vi lever i steinalderen. I en utfordrende situasjon pumper den ut stresshormoner for å gjøre kroppen i stand til å kjempe eller flykte, men ofte er det jo slett ikke noe farlig dyr som truer oss. Det er bare et avdrag på lånet som må betales, et dokument som skal leveres.

Stresset blir derfor hengende igjen lenger i kroppen.

– Er det derfor mange synes det hjelper å trene?

– Ja, blant annet. Når du trener, får du brent av og svidd bort litt av denne «kamp eller flukt»-reaksjonen. Stress blir først farlig når det er langvarig. Og det er bare én ting som sikrer oss mot sykdommene stress kan føre til. Det er å bryte opp stresset, veksle mellom plikt og innsats, jobb og fri.

– Ja, jeg kan ikke betone det nok, viktigheten av å ha denne gode vekslingen. Og god avveksling er avkobling, fysisk aktivitet og gjøremål vi finner lysbetonte. Som sosialt samvær, den gode sam-talen. Intimitet og seksualitet er også viktig for å stresse ned. En god omfavnelse er smart.

– Alt det som typisk ryker når det hoper seg opp?

– Ja. Akkurat det er svært viktig å prioritere.

Hva kan man gjøre for å unngå stress? Ekspertene har svaret!
© Getty Images

Hva man burde gjøre

Jeg dytter meg frem og tilbake i vanntanken. Jeg, en novise innen mindfulness og avkobling, må medgi at Sigbjørn hadde rett. Her er det ingenting som maser, absolutt ingenting man kan gjøre. Uten ytre påvirkning blir jeg derimot fullstendig overlatt til mitt indre. Det er ikke et veldig avslappende sted å være.

Jeg stirrer opp i stjernehimmelen og tenker på parkeringen min. Jeg tenker på hva jeg må huske å handle i butikken og på rushtrafikken som venter på vei ut av byen. Jeg tenker på hagemøblene jeg ikke har dekket til for vinteren, og jeg kjenner på et voldsomt behov for å strekke meg etter mobilen, for å få litt distraksjon fra denne eskalerende tankegaloppen. Jeg tenker på deadliner, eposter jeg må svare på og dugnaden jeg burde deltatt på.

Det er typisk, mener filosof Kaja Melsom. Vi blir ikke stresset av det vi har gjort, men av alt vi burde ha gjort. Og kanskje finner vi årsaken til stress et annet sted enn i fulle timeplaner. Kanskje skyldes det helt andre mekanismer.

– Mange tenker at de burde gjort enda mer ut av livet sitt. At vi burde bruke all den friheten vi har fått, sier Melsom, som arbeider som seniorrådgiver i Human-Etisk forbund og har skrevet boka «Den fordømte friheten».

For jaggu kunne man gjort mye. For å ta mitt eget liv: Jeg kunne, i teorien, blitt både statsminister og IT-tekniker. Så var det riktig av meg å velge å bli journalist? Jeg kunne bodd både i Japan og på Ørsta. Var det rett å velge Oslo, burde jeg teste ut noe annet? Spørs-målene jeg kan stille meg, er forferdelige mange, og jeg er ikke alene om å være såpass privilegert.

Materiell velstand og valgmuligheter er en utbredt luksus i Norge, men ifølge filosofen gir det også grobunn for tvil og uro. For hvordan i alle dager kan vi slå oss til ro, når det er så mye vi kunne ha gjort?

– Forventningene stresser oss fordi de er vanskelige å krysse av på. Har du levd ut ditt potensial i dag? Har du valgt riktig? Dette blir uromomenter fordi vi aldri vet om det vi gjør er bra nok.

4 daglige «få-det-bra-rutiner»

Forventningspress og stresshåndtering

I boka «Snakkes til uka», som kom ut i høst, forteller forfatter og journalist Ellen Sofie Lauritzen om at hun er på date med en Tinder-match. Når han går på do, scroller hun gjennom de andre potensielle partnerne hun har matchet med. Finnes det noen bedre der ute? Kunne hun valgt annerledes?

Kanskje er det sånn vi sitter alle sammen, sjekker og vurderer andre muligheter mens livet glir forbi. Finnes det en enda bedre jobb? Et bedre måltid? En mer effektiv måte å håndtere stress på? Melsom beskriver livet som et løp der målstreken hele tiden blir flyttet. Man kommer aldri frem, kan aldri slå seg til ro.

– Alt dette snakket om «nettverking» og å «ha kontakter» spiller jo også opp til at man hele tiden skal lete etter noe som skal ta en videre frem i verden.

Å hele tiden posisjonere seg for fremtiden, skaper ikke minst et utrolig forventningspress til selve fremtiden. Det bør jo virkelig bli bra, gitt alle timene jeg har lagt ned i karakterer/eksamenslesing/ deltidsjobb eller trening! Det er svært sannsynlig at fremtiden ikke vil være verdt det, nedturen kan bli stor og slitet føles meningsløst.

Filosofen mener yoga og flyting og å ligge stille i et tomt rom er et feilspor når det gjelder stresshåndtering. 

– Gjør heller ting som gir deg glede og mening i øyeblikket. Der og da. Ikke bare det som gir deg resultat i fremtida. Stresset som gjør oss ulykkelig handler om mer enn tempo. Det handler om at vi opplever en mangel på mening, sier Melsom.

Slik stresser du effektivt ned.
© Getty Images

Tilbake til vanntanken, denne høstdagen i oktober. Det ringer en bjelle og jeg setter meg forvirret opp. Støkker når rumpa treffer bunnen. Jeg sitter i knedypt vann, hva i alle dager, hvor er jeg? Hva skjedd? Jeg var midt i en mental avhandling om mulige konsekvenser av min dårlige parkering, og vips så var hoppa klokka fram. Det må være snakk om minst en halvtime som er helt borte. Sovna jeg?

– Mange tror de sovner, kanskje gjør de det, eventuelt er de bare i en mellomfase, sier Grimsæth etterpå.

Tar jobben knekken på deg? Ikke alle arbeidsplasser gir oss god psykisk helse.           

Han forteller at det gjerne er slik. Man bearbeider dagens inntrykk, og så kommer man til tja, en tilstand av ro. Eller søvn. Poenget er at hjernen åpenbart ikke har gjort noe som helst den siste tiden. Grimsæth har naturlig nok floata mye, og blitt god på dette. Han kan til og med flyte på land.

– Det som har skjedd er at jeg finner zen-en min lettere i hverdagen også. Ikke dermed sagt at jeg ikke stresser, men jeg kobler lettere ut.

Han understreker at floating ikke er en behandling.

– Det er klart man må ta problemet ved roten, men det er også viktig å innse at livet er fullt av stress og lære seg å leve med det. Floating gir deg noen verktøy til å takle det.

La tankene vandre

Jeg forteller NTNU-professor og stressforsker Are Holen om min erfaring under floatingen, at jeg plutselig «forsvant».

– Hva tror du skjedde med hodet mitt?

– Det handler om inntrykksbearbeidelse. Det er restene av dagen som får lov å jobbe seg ferdig. Plutselig er tiden gått, og raskere enn du er vant med.

Selv er professoren en tilhenger av meditasjon, ganske enkelt fordi det medisinsk sett er en særdeles effektiv måte å raskt komme ned i stress på. Avkobling sammen med gøyale aktiviteter, gjerne noe fysisk, er hans beste råd for å leve godt med stress.

– Men hva med fenomen som floating, funker det?

– Det virker nok, men jeg håper ikke man innretter livet sitt slik at det blir hovedmåten å hente seg inn på. Det begrenser seg jo ved at man er avhengig av denne tanken. Å legge seg ned på gulvet og la tankene vandre kan være mer anvendelig for de aller fleste.

I resepsjonen hos Bare Flyt setter jeg mitt saltvannsvåte hår i en strikk, pakker meg inn i vinterkåpa og overlater tanken til nestemann i køen. Jeg går ut på fortauet, er susete og slapp etter å ha vært avkoblet, eventuelt ha sovet, og skynder meg til bilen min, parkeringen som jeg bekymret meg så mye over der inne. Bilen står helt fint, ikke en eneste bot. Klokka er halv tre, for seint til å jobbe, for tidlig til å hente i barnehagen.

Jeg svinger inn på Kaffebrenneriet, kjøper en kanelbolle og finner en avis. Lar mobilen bli stående på flymodus. Man skal stole på fagfolket, og dette, dette er stressmestring av aller ypperste sort. 

Lik Stella på Facebook!