Selvhjelpsbøker: Fungerer det egentlig?
© Getty Images

Kan jaget etter selvutvikling gjøre oss ulykkelige?

Er det egentlig bedre å bare stå stille og prøve å være fornøyd?

Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmanns bok «Stå imot» kom ut på norsk tidligere i år, du kan lese mer om den her. Hans stoiske teorier går ut på at jaget etter selvutvikling slett ikke gjør oss lykkeligere, snarere tvert imot.

Vi konfronterte Brinkmanns syv steg mot et bedre liv med den norske coachen og sosiale entrepenøren Siri F. Abrahamsen, som selv har skrevet en ordentlig selvhjelpsbok. «Historien om deg» er et selvhjelpsverktøy basert på positiv psykologi.

Går det an å finne fram til en fasit?

Blir man egentlig mer lykkelig av å lese selvhjelpsbøker?

1. Slutt å kjenne etter

Brinkmann: Ikke følg magefølelsen, ikke sett deg ned og føl så mye hele tiden. Det holder å kjenne etter én gang i året. Slutter du å lete innover i deg selv, vil du også slippe å bli skuffet over ikke å finne svar. I stedet bør du øve deg på ikke å kjenne etter, og heller gjøre noe annet enn det du har lyst til. Noe som har etisk verdi, utføre din plikt for samfunnet.

Abrahamsen: Vi kan ikke la livene våre bli styrt av hva vi føler til enhver tid. Det er jeg enig i, av og til må vi gjøre ting kun av plikt. Da er det fint å kunne gjøre det med et smil. Er du bevisst på hva du liker å gjøre og hvor du finner mestringsfølelse? Legg det sammen med å være en del av et fellesskap og bidra til noe større enn deg selv, da kan det fort gå veldig bra.

2. Fokuser på det negative i livet ditt

B: Det er faktisk grunn til bekymring: Du blir gammel og syk, og til slutt dør du. Hvis du tenker på den måten, blir du antakelig mer takknemlig for å være i live, og setter mer pris på hverdagen. I stedet for å tenke positivt og ha ambisiøse mål for alt du skal oppnå i livet, bør du heller rette fokus mot det negative. Da åpner du nemlig også for å gjøre noe med det.

A: Her driver Brinkmann med omvendt positiv psykologi for å komme til kjernen i nettopp dette tankesettet; takknemlighet og perspektiv. Nettopp det at vi er dødelige gir motivasjon til å gjøre det meste ut av dagen. Her har en to valg: a) dvele ved det negative, gi opp, bli bekymret og vente på å dø eller b) erkjenne faktum: du er dødelig. Derfor gjør jeg det beste og meste ut av hver dag, for meg selv og for å gjøre en forskjell for de rundt meg.

Kan jaget etter selvutvikling gjøre deg ulykkelig?
© Getty Images

3. Ta på deg nei-hatten

B: Ikke vær et ja-menneske, men øv deg på å si nei. Da bygger du integritet, ved ikke å bare halse etter trendene. Du skal ikke hive ja-hatten din, men den er ikke det eneste alternativet. Kravet om alltid å være positiv og si ja kan lede til mer stress og depresjon, spesielt for en melankoliker. Lytt til fornuften, ikke magefølelsen. Du skal også ha en god grunn for å bruke nei-hatten: Når noe er krenkende, ydmykende, nedverdigende eller du ser at du overbooker livet ditt med prosjekter og forpliktelser.

A: Helt enig. Når du sier ja til noe, sier du alltid nei til noe annet. Det er også mye lettere å forholde seg til mennesker som av og til sier nei. Nettopp fordi en vet at de svarer ærlig og at de prioriterer.

4. Undertrykk følelsene dine

B: Mennesker som alltid er glade og positive blir oppfattet som falske. Rasende mennesker er barnslige. Øv deg på en verdig kontroll av følelser. Hvis du bare følger de tre første punktene, ender du mest sannsynlig opp som en surpomp. Derfor må du også lære deg å tøyle eller undertrykke de negative følelsene. Det vil si responsen på negative hendelser, ikke alt av skyld, skam og sinne. Positive følelser er blitt kapital i arbeidslivet, vi lever i en følelseskultur. Hold heller på følelsene til du virkelig har bruk for dem, da øker de i verdi.

A: Hvis du skal undertrykke følelsene, er det lurt å ha blitt litt kjent med hvilke følelser du har og hvorfor du reagerer som du gjør. Først da er det mulig å undertrykke. Som Brinkmann sier, verdig kontroll av følelser er lurt, men vi er ikke maskiner. Empati og nærhet er viktig. Å vise sårbarhet, øker tillit. Når du tør å være sårbar, er du modig. Falske mennesker er falske uansett om de er sure, blide, positive eller negative.

 

© Getty Images

5. Gi coachen sparken

B: Coachingen er kanskje det aller tydeligste uttrykket for alt som er galt med den akselererende kulturen vår. Den insisterer på utvikling og forandring. De fleste har ikke en egen coach å sparke, men du kan likevel kvitte deg med andre representanter for «coachifiseringen» av livet ditt. Skaff deg en venn i stedet. Lær deg å skue utover i stedet for innover. Dra på museum eller tur i skogen. Det viktigste i livet finnes utenfor deg selv.

A: For noen funker en coach til å sortere tanker med, andre vil videre. Det må være lov, akkurat som det er greit å stå fast. Mange av mine klienter vil ikke videre, de trenger å ta vare på seg selv. Senke skuldrene og slutte å måle sin verdi i prestasjoner. Jeg har veldig tro på å skue utover, og ikke innover. Samtidig fungerer de to parallelt, vi reflekterer og sorterer alltid i eget hode. Vi lever ikke isolert, men i relasjon til andre.


6. Les en roman, ikke en selvhjelpsbok

B: Grunnen til at det gis ut så mange selvhjelpsbøker, er at de ikke funker. Romaner gir derimot muligheten til å forstå menneskers liv som komplekse og uregjerlige. Murakami, Houellebecq og Knausgård vekker tanker om hvordan vi lever livene våre. I tillegg er de filosofiske klassikerne gode valg.

A: Sjekk forfatterens bakgrunn og referanser, kjøp deg en bok du liker og kos deg! Dersom tittelen er «10 punkter til garantert lykke» er den sannsynligvis noe overfladisk og forenklet. Heter den «Stå imot», derimot, er den sikkert skikkelig god for å gjøre akkurat det. En får ikke god mat av å lese en kokebok, en må faktisk lage maten. Jeg leser kokebøker når jeg trenger inspirasjon og vil lære noe nytt. Gode selvhjelpsbøker kan brukes til det samme.

© Getty Images

 

7.  Dvel ved fortiden

B: Fortiden har en tendens til å virke stadig lysere, jo lenger unna den kommer. Ideen om fremskrittet er en ødeleggende idé, som har eksistert i bare et par hundre år. Å dvele ved sin egen fortid, er en forutsetning for en noenlunde stabil identitet. Husk at det er viktigere med røtter enn føtter.

A: Kjenn deg selv, stod det over tempelet i Delfi. Kjenn din historie, hvor du kommer fra. Det er lurt å se seg bakover innimellom, stoppe opp og slappe av. Hvis en aldri ser fremover, vil fremtiden bli en tilfeldighet som en ikke ser noe mål og mening med. Lykken er midlertidig, her og nå. Mening derimot binder sammen det hele. Fortid, nåtid og fremtid.

Svend Brinkmann (f. 1975): Professor i allmenn psykologi ved Aalborg Universitet og professor II ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Siri F. Abrahamsen (f. 1985): Sertifisert coach med utdanning innen positiv psykologi og lederutvikling.

Lik Stella på Facebook!