© Tess Jacobsen

Psykologi - Hvordan stå imot kroppspresset

Skal du akseptere at kroppen din blir vurdert som sjelens speil? Her er noen tips for å snu den innarbeidede tankegangen om at utsiden din reflekterer innsiden.

5. mai 2015 av Kristina S. Moberg

Kristina S. Moberg er Stellas faste psykologspesialist, og blogger på Psykologblogg.no. Hun er opptatt av formidling også utenfor terapirommet, og skriver om stress, sårbarhet, sex, morsrollen, mindfulnesss, indre konflikter og mye, mye mer.

Mange tror at selvfølelse og utseende kun henger sammen i en viss periode av livet – i ungdomstiden. Dessverre er det ikke sånn at selvfølelsen bare øker og øker ettersom vi blir eldre. Feen kommer ikke over sengen idet vi runder 30 år, og tryller vekk negative tanker om oss selv og vår sosiale fremtoning. Jeg har pratet med kloke kvinner på 70 år som strever med liten tro på seg selv og frykt for autoriteter. Jeg har møtt kvinner på 50 som blir urolige når kroppen forandrer fasong. Hvem er jeg nå, hvis jeg ikke er vakker lenger?

Å utvikle en større selvsikkerhet om sin egen verdi som menneske – og at man ikke er avhengig av andres beundrende blikk for å føle seg vel – er et viktig prosjekt fra ungdomstid til voksen alder. Samfunnets idealer synes å leve sitt eget liv, langt bortenfor sunnhet og raushet. Enkeltmennesket er nokså lite i den sammenheng. Ikke blir vi sunnere heller, bare mer tvangspregede. Vi ser prepubertale 13-åringer som modeller for kvinneklær og herreben som viser frem strømper. Hvorfor? Jeg aner ikke. Jeg vrir hjernecellene en ekstra gang, men kan bare drive med hypoteser. Uansett årsak; realiteten er slik at vi blir dyttet på et press om å ha en viss kroppsfasong. Samtidig blir vi dyttet på masse usunn mat via hurtighetssamfunnet, reklameindustrien og butikk-innredninger. Det er heller ikke lett å slutte med noe som blir formidlet oss daglig fra vi er ganske små. På den ene siden lærer vi å assosiere usunn mat med kos, på den andre siden lærer vi en assosiasjon mellom lykke og tynnhet. Dersom man lærer at hunder er farlige, vil man kunne ha hundeskrekk livet ut. Dersom man lærer at kroppen er noe man perfeksjonerer, og en fiende hvis den ikke er tynn, så vil det også kunne være med livet ut.

– Hvordan har du det i dag?

– Det vet jeg ikke ennå. Jeg har ikke veid meg.

Dette er et utdrag fra en terapisamtale (ref. Psykiater Finn Skårderud, 2012). De som jobber med spiseforstyrrelser sier at i mange tilfeller blir klientens forhold til kroppens ytre trekk et konkret uttrykk for en indre tilstand. Kjenner de seg urolige, føler de kroppen eser ut. Kjenner de seg triste og usikre, er det godt å trøste seg med skjelettets hardhet. Kjenner de seg store, mister de taket i tilværelsen – alt blir uoversiktlig og kaotisk. Et tegn på å mestre tilværelsen blir å mestre ens kropp. Ved å overvinne naturens og kroppens behov, fremstår kvinnen sterk. Som en ensom vandrer til sydpolen, som trosser naturlige behov og viser enorm kroppsbeherskelse og kontroll. Ting må ikke flyte ut og bli uklart. Jeg må ikke vise meg selv og mine behov. Jeg må bli usynlig. Nesten ikke være. Så vil alt ordne seg. Det er imidlertid de færreste av oss som har spiseforstyrrelser. De færreste av oss vil svare med vekt, BMI og dagens inntatte kalorier, hvis vi blir spurt hvordan vi har det. Men jeg tror mange kvinner vil kjenne seg litt igjen når jeg sier at i dagens samfunn er kroppen blitt bærer av noe mer enn bein, muskler, fett og hud. Kroppens fasong synes å være bærer av vår kollektive selvfølelse. Kroppens ytre trekk synes å si noe om vår verdi. Kroppen synes å uttrykke dikotomien svakhet/styrke. Hos mengden, ikke mindretallet.

Vårt selv er selvfølgelig ikke helt separert fra hvordan vi ser ut. Det vet vi alle. Derfor legger vi vekt på hvordan vi ser ut, ordner oss hver dag og tar vare på helsen. Men selvet er også separert fra kroppen, i det vi definerer «jeg’et» som vår måte å tenke, føle og handle på. Vårt helt unike «jeg» som ingen kan ta på, som ingen kan stjele, som er bare akkurat deg. I det vi blir et eget liv, tennes et lys, et lys med en helt særegen bevissthet. Selvet er i kroppen, men er mer enn kroppsceller. Noe unikt, som møter omgivelsene med sitt sterke underfundige blikk. Et lys som søker og skaper mening. Jeg tror mange får en feilaktig link mellom kroppens fremtoning og det indre selvet. Denne linken etableres tidlig i vår tid. Vi står i fare for å tenke at kropp og sjel = 1. At vi er vår BMI.

(Illustrasjon: Tess Jacobsen)

Hva hvis jeg sier
at utseendet betyr lite? Det ville være en svak påstand. Studier viser at attraktive mennesker blir vurdert i bedre lys enn andre, lettere får seg venner og blir tillagt en rekke gode egenskaper (blant annet i jobbintervjuer). Men skal vi passivt godta disse sosialpsykologiske fenomenene som urokkelige og sanne, selv om vi mennesker er skrudd sammen sånn? På alle andre områder i samfunnet ser vi en enorm utvikling. For tre generasjoner siden fikk ikke kvinner studere på universitet, stemme ved valg eller kjøre bil. For én generasjon siden brukte ikke folk internett hjemme. For ti år siden fantes det ikke nettbrett og smartelefoner. Det er altså fullt mulig å utvikle samfunnet. Hva da med kroppsstereotypier? Skal vi noen gang slutte å slanke oss? Og heller begynne å blomstre?

Ikke misforstå meg. Jeg er opptatt av folkehelse. Jeg er opptatt av sunnhet. Jeg ønsker en sterk, frisk kropp så mye og lenge som mulig. Jeg kjenner gleden av sunn mat gjennom årene i blodet. Jeg ser klienter blomstre opp og komme ut av tunghet og depresjon når kostholdet legges om med et mer næringsrikt innhold, og daglig aktivitet blir en vane. Men jeg ønsker at kroppsbevisstheten skapes av de gode grunnene. For å få en god kropp som fungerer! Ikke for å få en kropp som skal bære byrden av å være din sjels speil. Det er ingenting i veien for å være rund, så lenge du merker at det ikke hindrer deg i å gå turer, leke med barna eller svømme i havet. Det gjør ingenting å være tynn, så lenge du spiser og lever. Vi er født forskjellige, og kroppsbildet har ingenting med din intelligens å gjøre, din humor eller din lykke.

Jeg pleide å granske kroppen min før bikinien kom på. Kan den vises frem nå? Men så begynte et parallellspor å kjøre i hodet mitt. Hvem skal hindre meg i å bade? Skal jeg ikke ha rett til å løpe rundt på stranden selv om jeg ikke ville fått tildelt rollen i «Baywatch» eller «Paradise Hotel»? Jeg ble rett og slett lei av et utenfrablikk på meg selv, fordi det fratok meg retten til å glede meg over en frisk kropp i møte med varm sand og deilig vann. Og det er nettopp det som skjer – dersom vi får et for strengt utenfrablikk på oss selv, blir vi objekter i eget liv. Vi blir ikke bare utsatt for andres vurdering, men også for vår egen. Og vi kan være den strengeste dommer. Vi kan være «Styggen på ryggen», som OnklP synger om. For å miste sine demoner må man vise dem frem i lyset. Når lyset treffer demonen, blir den som et troll som sprekker – den mister noe av sin kraft. Styggen blir mindre når det synges om den! Så våg å dele hvis du misliker kroppen din, at du hater fettet oppå musklene og at du gjerne skulle kjenne skjelettet. Når det er ute i dagslyset kan prosessen begynne. Den gode prosessen om et rausere sinn i møte med deg selv og andre, og et mer engasjerende liv hvor kroppen din ikke får all din oppmerksomhet. Noen trenger profesjonell hjelp, andre trenger bare å bli bevisst sin indre dommer som dreper vitaliteten.

La det ytre være det ytre, la vekt være vekt. Hiv den gjerne ut av vinduet. Det viktige er å kjenne gleden av å spise god mat med masse vitaminer og næringsstoffer. Kjenne gleden av energien det gir. Nyte kroppens evne til å hoppe, løpe, klatre og slå (ja, boksing kan gjøre underverker!), nyte kroppens evne til nytelse og lek.

 

                                            5 SUNNE KROPPSRÅD:

1. Kroppsfokuset kan fungere som et psykisk forsvar mot å kjenne på følelser som savn, nærhet, sårbarhet, tristhet. Det er viktig ikke å dømme andre som er veldig opptatt av kropp, da det kan være mange underliggende grunner til dette.

2. Det er en illusjon at vi vil ese ut, bli dovne og late dersom vi ikke tenker på kroppen. Snarere er det omvendt – vi vil blomstre. Maten er vår venn, og det er kroppen også.

3. Øv på å være mentalt til stede når du spiser: Bruk tid på å lage maten, se på fargene og kjenne på smaken. Tygg godt, og kjenn etter. Når du har spist en porsjon på en passe stor tallerken, la det gå litt tid før du tar en ny. Kanskje er du mett, men metthetsfølelsen kommer ikke umiddelbart og krever litt tid før signalene når hjernen. Når du er mett, stopp å spise.

4. Dersom du har en spiseforstyrrelse eller et anstrengt forhold til mat og kropp, er det viktig å snakke med noen andre om det. Gjerne legen, psykologen eller helsesøster. Det kan være vanskelig å bryte onde sirkler alene, og det kan bli veldig tøft for kroppen og psyken dersom man under- eller overspiser over tid for å regulere følelser.

5. Du er ikke din kroppsfasong, men du har en kroppsfasong. Begynn å bruke den!

Lik Stella på Facebook!