Emosjonell spising er helt ­normalt, alle feirer vi med å ­spise eller drikke noe vi ­synes er spesielt godt. © Tess Jacobsen/Agent Molly

Psykologi: Emosjonell spising

Hvis du krydrer hvert eneste måltid med følelser, er det kanskje på tide å lære seg å skille mellom emosjonell og fysisk sult.

Du har kranglet med kjæresten, eller kontoen er plutselig og på mystisk vis overtrukket. Eller du har fått ny jobb og trenger å feire. Hvor stor er sannsynligheten for at du trøster eller belønner deg selv med å putte noe i munnen? Hvorfor er mat og følelser så sterkt knyttet til hverandre, og hva kan man gjøre for å bryte ut av en sirkel der opp- og nedturer får styre matinntaket? Psykolog Cathrine Moestue foreslår at vi begynner med å se på selvbildet vårt.

–  Vi må lære oss å regulere følelser på andre måter enn gjennom mat, rett og slett bli venner med oss selv. Det handler om å være villig til å kjenne på de følelsene man har, tørre å være trist, irritert eller sint, og ikke forsøke å lede oppmerksomheten vår over på den umiddelbare tilfredsstillelsen det er å putte noe i munnen.

Moestue vil gjerne avlive myten om at emosjonell spising alltid er knyttet til negative følelser.
–  Selv om vanskelige følelser som sorg og sinne kan utløse problematiske spisemønstre, er vi like flinke til å bruke mat i positive settinger. Bare tenk på hvilke følelser som er knyttet til julemåltidet eller til det vi spiser i ferien. Mat brukes like mye som belønning som til trøst, og dette er noe vi blir lært opp til fra vi er barn. Du ryddet rommet ditt, og fikk en is i premie fordi du var så flink og snill. Det er klart at dette er mønstre som setter spor. Og da er det lett å tenke at mat er en avgjørende faktor når vi skal «kose oss», sier hun.

Sovetips: 10 råd for bedre søvn

TRØSTESPISING

Moestue mener at problemet forsterkes ytterligere av at mye av den maten vi bruker som belønning eller trøst, faktisk gir fysiske effekter på kroppen vår, noe som gjør det vanskeligere å kutte ut den emosjonelle spisingen.

– Sjokolade øker for eksempel produksjonen av serotonin, som jo er kroppens eget lykkekjemikal. Men hvis mat brukes som trøst, kan gleden ved å spise raskt etterfølges av skyldfølelse og skam, noe som igjen trigger depressive tanker. Så spiser vi mer for å få opp serotoninnivået, og det blir en ond sirkel.


Men hvor mye kontroll bør man ha over matinntaket sitt?
–  Emosjonell spising er helt normalt, alle feirer vi å spise eller drikke noe vi synes er spesielt godt. Men når trangen til å spise påvirker vår psykiske og fysiske helse, må det tas på alvor. Når spising blir den eneste mestringsstrategien man har for følelsesregulering, har det blitt et problem som bør tas tak i. Men det er viktig at fokuset ligger på egenutvikling og styrke fysisk og psykisk, ikke på slanking. Er man en emosjonell spiser, vil det å slanke seg føre til at man knytter enda flere følelser til  mat. Det er også viktig å tenke på at et behov for kontroll i seg selv er et tegn på at man har mye følelser knyttet til mat.

Psykologen anbefaler at man blir mer realistisk til hva mat faktisk er.

–  Kroppen trenger et visst antall kalorier for å fungere, maten er rett og slett kroppens bensin. Det er egentlig ikke vanskeligere enn det. Problemet er bare at når vi opplever vanskelige ting, vil hodet forsøke å distrahere deg for å beskytte deg fra de negative tankene. Hvis du plutselig blir veldig opptatt av å finne en is i fryseren etter at du har mottatt en ubehagelig nyhet, er det hjernen som forsøker å glemme det triste. Og energien blir rettet utover, på noe helt konkret. Men det går an å overstyre denne impulsen.

VERKEN VENN ELLER FIENDE

Så hva kan man helt konkret gjøre når armen er på vei inn i kjøleskapet for å hente seg litt trøst?

– På samme måten som mat er en måte å avlede oppmerksomheten din fra negative tanker, kan du gjøre noen enkle øvelser for å ta tilbake kontrollen. Det trenger ikke være vanskelig, men det forutsetter at du er villig til å stille deg selv noen spørsmål som kan være ubehagelige. Hvis du har lyst til å spise, men vet at du egentlig ikke er sulten, kan du begynne med å stoppe opp og kjenne etter om du virkelig er fysisk sulten. Hvor mange timer er det siden du spiste sist, er det logisk at kroppen trenger mat igjen nå? Hvis du kommer frem til at dette dreier seg om emosjonell sult, kan du sette deg ned og skrive ned hva du føler akkurat nå, vær så spesifikk du klarer. Prøv å få tak på hvilke følelser eller hendelser som har utløst sulten, hva skjedde rett før du fikk lyst på mat? Du er nødt til å være ærlig med deg selv, ellers vil du få den samme trangen til å spise hver gang den spesielle følelsen dukker opp.


Moestue mener vi må slutte å tenke på mat som enten venn eller fiende. Hun foreslår at vi tenker på mat som bare mat, og ikke som et problem. 

–  Vi vet alle innerst inne hva et sunt og balansert kosthold er. Det er måten vi spiser på, og motivasjonen vi har til å spise, vi kan gjøre noe med. Spis sakte og rolig, tygg maten skikkelig, og tillat deg å være til stede i øyeblikket når du spiser. Legg merke til og nyt hver eneste matbit.

Psykologen anbefaler at du kartlegger spisemønsteret ditt, hvis du føler at du mangler kontroll over spisingen din.

– Skaff deg en notatblokk, og noter ned hvilke følelser som knytter seg til hvert eneste måltid. Skriv ned alt du putter i munnen, og hva du følte når du gjorde det. Da kan du lettere se etter etablerte mønstre i spisingen din. Er det en spesiell tid på dagen som er vanskelig med tanke på «sug»? Blir du altfor sulten før du skal spise, går det for lang tid mellom måltidene dine? Bruker du tid på å spise, eller går det for fort unna? Spiser du fordi du kjeder deg? En slik notatbok kan gi deg noen overraskende svar på hvorfor du spiser uten å egentlig være fysisk sulten. Husk at det ikke er noe som smaker så godt som å ha en sunn og sterk kropp!

- Er du lykkelig, er du vakrest i verden!

Slem pike vs. snill pike

Lavkarbo -alt du trenger å vite

Sigrid Bonde Tusvik: Matfriker

Stella tester hypnose mot sukkeravhengighet

Sovetips: 10 råd for bedre søvn

Lik Stella på Facebook!