© Getty Images

Psykologen: Lær av dine feil

Ikke bare er det svært menneskelig å feile, det gjør deg også til et klokere menneske. Hvis du bare klarer å lære av det.

Cathrine Moestue
Organisasjonspsykolog og CMCT (Cialdini Method Certified Trainer).
Driver Moestue Consulting. Hun jobber med å trene ledere og privatpersoner i bevisst påvirkning; å øke deres gjennomslag og å hjelpe dem å gjennomskue uetiske påvirkere. 

Det skjeve tårnet i Pisa er faktisk ikke er så skjevt som det en gang var, men det er fremdeles Italias mest kjente bygg, og det er et vakkert mesterverk. Arkitekten av tårnet gjorde en feil fordi han bygget det i myrjord, tårnet skled og ble skeivt. Det føltes nok som en enorm katastrofe for ham den gangen, men i dag er det blitt et uvurderlig landemerke. Kanskje er det nettopp våre feil som gjør underverker, både med tanke på læring i livet og det som oppleves vakkert. Leonard Cohen synger i Anthem «Det finnes en sprekk i alt, og det er sånn lyset kommer inn». Det er både behagelig å tenke på, samtidig som det er psykologisk korrekt. Vi kan bli smartere av å innrømme våre «feil».

Psykologiske studier viser at hjernen vår har to typiske måter å reagere på når en feil skjer. Den ene måten er akkurat som et aha-øyeblikk, og vi behandler feilen som et problem som skal løses. Hva skjedde og hvorfor? Hjernen øker også aktiviteten når vi skal ta vårt neste valg, akkurat som om den prøver å forhindre at feilen skjer igjen. 

Når dette skjer, har vi mye større sannsynlighet for å lære av feilen. Vi vil gjøre det bedre neste gang, vi vil lære og vi vil utvikle oss. Sagt med andre ord: Våre feil gir oss verdifull informasjon om hvordan vi ikke skal gjøre noe, og hvis vi tåler å ta dette innover oss, blir vi smartere fordi vi vil være kreative og prøve noe annet. Men dessverre er det i vår kultur minst like vanlig å benekte feil eller gå i forsvar, og dermed stopper både kreativiteten og utviklingen opp.

Tenk derfor over dette: Hvor mange foreldre eller ledere har du hørt si noe sånt som «Beklager at jeg var litt brysk mot deg i sted, men jeg har sovet så dårlig i det siste, og det gjør meg litt hårsår. Det var ikke meningen»? Jeg tror ikke det er mange, fordi det å innrømme en feil, blir ofte sett på som en «svakhet», og våre autoriteter vil ikke vise seg svake. Men forestill deg at du opplevde denne situasjonen – ville du ha oppfattet lederen som svak? Mest sannsynlig ikke, fordi det er ikke en svakhet å innrømme en slik menneskelighet. Det vil nok heller øke troverdigheten til personen. Og kanskje ville du opplevd lederen som modig. 

Selve ideen om at våre naturlige sårbarheter blir sett på som svakheter er en «dinosaurisk» tanke, og noe som det er smart å ta et oppgjør med, enten du finner tendensen i deg selv, i din familie eller på din arbeidsplass. Hvorfor er det klokt? Fordi feil ikke er det samme som svakhet, og fordi vi blir dummere av å fornekte dem. 

© Getty Images

Den andre typiske reaksjonen forskerne fant når forsøkspersonen oppdaget en feil, var at hjernen «stengte av», den fornektet. Hjernen reagerer på negativ feedback som om det var en trussel, en fare. For å unngå å føle seg dårlig eller å begynne å tvile på egne evner, velger den å ikke tenke mer over feilen. Det er vår stolthet og vår perfeksjonisme som kommer i veien, og vi blir blendet for virkeligheten. 

Ett eksempel er psykiaterne i 22. juli-saken som var «helt sikre»
i sin diagnose, nektet å innrømme svakheter og var blinde for feil i
sine argumenter. De dummet ikke bare ut seg selv, men også et helt fagfelt. De sto fast i sin autoritetsposisjon, men så ikke at de mistet troverdigheten i samme slengen.

I forskningsstudiet som jeg nevnte tidligere, var den ene gruppen studenter og den andre gruppen leger. Studentene skulle gjøre en dataoppgave mens legene skulle vurdere valg av medisin til en pasient. I begge studiene mottok deltakerne øyeblikkelig tilbakemelding på om de hadde tatt feil eller riktig beslutning. De ble også gitt mulighet til å gjøre oppgaven om igjen ved
å bruke det de hadde lært. Resultatet: Legene brukte minst tid på å forstå feilen og stolte for mye på sin egen dømmekraft. Hadde det
vært ekte, ville det medført en forferdelig konsekvens for pasientene. Fordi de ikke lærte av feilene sine, brukte de mest erfarne legene feil kriterier for valg av medisiner.

Litt ydmykhet vil altså fort gjøre oss litt smartere. Og heldigvis kan vi trene opp tankene våre slik at vi både tåler våre egne og andres feil bedre. Men vi må være modige, fordi det er skummelt å tenke nytt. Hjernen skiller ikke alltid mellom det som bare er en trussel mot vårt ego og det som er en ekte fare, for eksempel en tiger som løper mot oss. Det er her mental trening kommer inn, og lysten til å utfordre oss selv. 

© Getty Images

Som Mummitrollet sier «det er ingen sak å være modig så lenge man ikke er redd». Vi er alle redde for å gjøre feil, la oss akseptere det. Når vi gjør feil, kan det virke som vår indre kritiker løper løpsk og prøver å finne enda flere feil med alt vi gjør, og vi tenker bare negativt på feilen som er begått. Vi kan slå oss selv i hodet og si «dust» eller «jeg kommer aldri til å gjøre dette riktig». Eller enda verre: At vi gjør dette mot andre. Dermed går vi glipp av muligheten for å lære noe, og vi føler oss elendige.

Det første vi kan gjøre for å komme et steg videre mot større selvrespekt, er å eie våre feil og å se at det er en handling, altså noe vi «gjør», ikke noe vi «er». Det er normalt og menneskelig å gjøre feil. Faktisk så vanlig og viktig for vår læring at vi kan undre oss over selve begrepet «feil», fordi det gir ikke særlig mening i menneskelig sammenheng.

Bare tenk på en toåring som holder på å lære seg å gå: Hvis hun faller, vil vi ikke kalle det feil – vi vil kalle det et nødvendig skritt på veien mot å lære seg å gå, ikke sant? Men vi kan endre holdning og se på «feil» som veien til suksess. Det gjorde Edison. Han laget ti tusen lyspærer før han fikk én til å virke, fordi han ikke så på sine mislykkete forsøk som «feil», men som informasjon.

Ett område jeg gjorde mange feil før jeg endelig knekte koden, var i valg av partner. Og oppmerksomheten jeg brukte på å forstå mine feil, gjorde at jeg utviklet en populær froske-test som du kan lese om her. Og som Lena Alexandra skriver til meg på Facebook; «Den funker». Det har den gjort for meg også. Å innrømme feil betyr ikke at vi skal snakke oss selv ned, men det betyr at når det er naturlig i situasjonen, er det klokt å øve opp en større ærlighet med oss selv. Akseptere oss selv slik vi er istedenfor å prøve å være noe annet.

Noen ganger er det å tape litt stolthet det samme som å vinne både troverdighet og selvrespekt tilbake. Noen tror at talent og intelligens er medfødt, altså en låst egenskap. De tenker mer «svart/hvitt», det vil si at de tenker at enten så er vi bra på noe, eller så er vi ikke. Mennesker som tenker slik, vil bruke mye mindre av sin tid på å lære av feil og dermed hemme egen utvikling. Men de som tenker at hjernen er fleksibel, at vi blir kontinuerlig påvirket av våre omgivelser og at talent er noe som kan øves opp og ikke nødvendigvis en medfødt egenskap – slike mennesker har en holdning som gjør at de gir mye større oppmerksomhet til feil og dermed lærer raskere.

Neste gang, når du gjør en feil eller får en kritisk tilbakemelding, ikke få panikk. Trekk pusten og slapp av. Tenk på det som en mulighet for ny læring og husk at prosessen med å gjøre feil, når vi er villig til å være oppmerksomme, ofte er nøkkelen til suksess. 

Lik Stella på Facebook!