© Getty Images

Leker du hobbypsykolog?

Alle har vi gitt et mer eller mindre velment råd til en venn som har hatt det vanskelig. Men hvor går grensene mellom sympati og terapi?


5. september 2016 av Siri Skaustein

Her om dagen fikk et jeg et spørsmål av en venninne. Hun spurte meg om hvordan hun skulle få datteren til å bli mer ryddig og mindre rebelsk. Jeg gikk rett i fella, og begynte å gi henne råd, ganske gode råd syntes jeg selv, og skjønte for sent at hun slett ikke hadde vært ute etter mine meninger. Hun ville bare ha en god venn som kunne lytte til henne, sier psykolog Cathrine Moestue.

Å løse andres problemer

Psykologen mener det er fare for å fremstå som en besserwisser i situasjoner hvor venner spør oss om råd, og at vi må se an situasjonen før vi deler av vår egen erfaringsbank. Det er nemlig ikke sikkert at de ønsker at vi skal fortelle dem hva de skal gjøre.

– Å forsøke å løse andres problemer er like nytteløst som å forsøke å forandre andre mennesker. Prøver du å løse dine venners problemer, kan du like godt si til dem at de ikke er i stand til å løse dem selv. Det beste du kan gjøre, er å vise empati, og tenke på hvordan du ordlegger deg. Vær sensitiv overfor andre menneskers emosjonelle tilstand, sier Moestue.

En annen grunn til ikke å avlevere gode råd når noen spør, er at de i mange tilfeller allerede har bestemt seg for hva de skal gjøre, og i utgangspunktet bare er på jakt etter velsignelse for valget de har tatt. Da blir det vanskelig hvis du kommer med et velment råd som overhodet ikke samsvarer med det valget. Moestue mener at dette kan skape unødige konflikter, og at vi derfor bør holde igjen litt når noen ber om hjelp med en problemstilling.

– Når noen spør deg om råd, er det best å starte med den antagelsen at de bare vil bli lyttet til, og at de vil snakke ut. De vil ikke ha råd, de vil ha en venn. Så du kan tilby din støtte ved å lytte og ved å være stille. Det er vanskelig, for mange av oss er naturlige «fiksere», og vil gjerne komme med mer konkrete råd, men det er ikke alltid det vil
 bli mottatt med glede, sier Moestue og fortsetter:

– Still forsiktige spørsmål,
og kartlegg hvor vennen din egentlig står. Ofte vil det være mulig å tolke hvilken retning de lener seg mot ved å lytte til hva de faktisk sier, og deretter stille de rette spørsmålene. Å snakke er lett, å gi råd er lett. Men å lytte er vanskelig. Hvis du vil bli en god venninne, så må du lære deg å lytte. Lytte er en ferdighet. Ingen er født med evnen til å lese og skrive, på samme måte må vi trene på å lytte til hva våre venner sier og hva de trenger hjelp til, sier Moestue. 

© Getty Images

Personlige verdivurderinger

Moestue mener det aller viktigste man må tenke på, er ikke å gi råd til noen som ikke har bedt om det. Da kan man bli oppfattet som både innpåsliten og kontrollerende. I en sånn situasjon vil sannsynligvis ikke rådene dine bli fulgt, fordi de oppfattes som dømmende, og fordi den som får rådet ikke vil innrømme at han eller hun har gjort noe feil. Moestue mener også at vi må passe oss for ikke å legge våre egne verdivurderinger til grunn når noen ber oss om råd.

– Det som ville vært en naturlig reaksjon for deg, er ikke nødvendigvis det for en annen. Blir du dumpet av kjæresten, kan ditt reaksjonsmønster være et helt annet enn hvis venninnen din opplever et brudd. Når vi tilbyr råd til våre venner, så sier vi egentlig «Du er for dum til å fatte denne beslutningen selv, så la meg løse problemet for deg». Så det nytter ikke å bli fornærmet hvis noen ikke følger dine gode råd. Vi må være klar over at andre mennesker vet bedre enn oss hvor skoen trykker, så vi kan aldri være sikre på at våre råd er det beste for dem. Innse at folk av og til spør om råd for å kaste ball med deg og teste ut egne antagelser, og at de ofte har bestemt seg på forhånd for hva de vil gjøre, sier hun.

Psykologen har noen spørsmål du kan stille deg selv hvis noen ber deg om et råd. De kan hjelpe deg å avgjøre om den du snakker med, faktisk ber om praktiske råd, eller om vedkommende bare trenger noen som lytter. For det første må du spørre deg selv om den du snakker med faktisk ber om hjelp. Deretter må du vurdere om det er naturlig å tilby din hjelp eller dine råd. Det finnes også tilfeller der du er nødt til å se faresignaler om at den du snakker med har behov for profesjonell hjelp.

– Det finnes temaer som er «røde flagg». Hvis dine venner tar opp temaer som
er tydelig traumatiske eller forteller om overgrep, trenger de at du er lyttende, men også hjelp av en profesjonell for å sortere tanker og følelser. Her er det spesielt viktig ikke å komme med råd, men heller å være et medmenneske, sier Moestue.

Slik blir du 
en god hobbypsykolog:

1. Hvis du bestemmer deg for å hjelpe en venn, vil et viktig spørsmål være «hvordan skal jeg hjelpe dem?» det finnes
to forskjellige måter å hjelpe på: du kan hjelpe ved å lytte, eller du kan hjelpe ved å gi tjenester eller praktiske råd. Vi kan kalle dem «lyttemetoden» og «problemløsningsmetoden».

2. Still spørsmål som kan hjelpe personen du snakker med til å komme frem til egne løsninger. For eksempel: Hvilke muligheter har du? Kan du tenke deg noen andre løsninger? Gitt situasjonen, hvilke av dine løsninger er best å følge nå? Hvilke hinder vil du komme til å møte på veien? Hva vil være den beste måten å overkomme disse barrierene på?

3. Etter en slik samtale, er det viktig at de som har bedt om råd, får en liten avkjølingsperiode før de eventuelt handler. be dem om å sove på det, og heller vurdere på nytt neste morgen. Så unngår han eller hun å gjøre noe overilt.

4. Kunsten å lytte handler om å ta en mental pause fra det du har lyst til å si,
og isteden forsøke å sette deg selv i den andres sted og prøve å se verden gjennom hans eller hennes øyne. deretter stiller du forsiktige, prøvende spørsmål for å finne ut mer om hva din venn tenker og føler. det er denne lyttemetoden du skal trene på – problemløsningsmetoden kan du allerede. 

Lik Stella på Facebook!