Psykologens råd til gode forsetter. © Tess Jacobsen/Agent Molly

Gode forsetter

Det er i januar vi planlegger at det nye livet skal begynne. Men er det egentlig sunt for oss å legge lista så høyt?

29. desember 2011 av Siri Skaustein

Ettter at stresset rundt bikinisesongen la seg en gang uti august, og du endelig kunne begynne å puste med magen igjen. Etter at julebordsesongen har tvunget deg til å løsne på beltet, og antall festrøyk har økt i takt med alkoholinntaket. Etter at ribba er fortært, og du fortsatt har kakesmuler rundt munnen. Det er da du begynner å legge planer for hvordan du skal snu skuta og legge om kursen i januar. Tanken om forsetter kommer snikende, og du er klar for å gjøre omveltende endringer.
Men hvorfor? Psykolog Cathrine Moestue trekker linjene hele 4000 år tilbake i tid.
- Romerne startet året i januar og kalte akkurat denne måneden opp etter guden Janus, guden for gode begynnelser og endringer. Han ble symbolisert med to ansikter, ett som peker fremover i tid og ett som ser bakover på det som har vært. Nyttårsfeiring og nyttårsforsetter er derfor en dypt forankret tradisjon hos oss, sier hun.
Altså er det ikke noe moderne fenomen, dette med å ville starte på nytt, med blanke ark og våre helt egne fargestifter. Men hva er det egentlig vi vil forandre på? Hvilke nyttårsforsetter er de vanligste?
- Å skulle begynne å trene, slanke seg og slutte å røyke er helt klart de vanligste nyttårsforsettene. Det finnes også dem som har som forsett å bli snillere mot andre, og som har andre og større dimensjoner med i tankene når de legger planer. Hvis vi legger til mer spirituelle mål, som å komme seg mer ut i naturen og ikke bare trene i helsestudio, kan det gi noen en større mening, sier hun.

Psykologi: Emosjonell spising

Så hvilke mekanismer er det som styrer når vi velger våre nyttårsforsetter? Og hvem er det vi ønsker å forandre oss for? Psykologen mener vi bør velge mål som gjelder kun for oss, og som ikke er styrt av ytre påvirkning.
- Noen ganger er det å planlegge forsetter en erkjennelse av våre egne selvdestruktive eller negative vaner. Andre ganger er det fordi vi er naturlig drevet mot en utvikling. Livet er i endring, og vi liker å utvikle oss. Vi drømmer om helse og lykke, og de målene jobber vi mot. Men noen ganger setter vi oss mål som ikke er meningsfulle for oss selv, de blir mer ytrestyrt. Ditt mål bør være noe du ønsker deg, noe som du vil endre eller oppnå, og ikke noe som samfunnet ønsker seg eller familien gjerne vil at du gjør. Hvis du ikke har en sterk indre motivasjon er det heller ikke så lett å lykkes, og hvis du gjør dette for å bevise noe overfor andre, er det større sjanse for å mislykkes, sier hun.
- Men hvis vi likevel mislykkes med nyttårsforsettene våre, hva gjør det med oss?
- I våre dager er ordet nyttårsforsett nesten synonymt med noe som ikke blir gjort, og mål vi ikke kommer til å nå. Når vi ikke målene vi har satt oss, som å slutte å røyke eller gå ned i vekt, kan det skade vår mestringsfølelse. Det blir fort en ond sirkel knyttet til skyldfølelse, skam og dårlig selvbilde, mener Moestue.

Psykologen mener at vi med fordel kan sette opp et lønnsomhetsregnestykke for å finne ut hvor motiverte vi egentlig er for å endre livene våre.
- Sett opp to kolonner, én over hvilke ulemper du har ved å fortsettei samme bane som nå, og én med fordelene ved ikke å forandre på noe. Vær helt ærlig med hva du ser på som fordeler og ulemper, det er den eneste måten du kan få en oversikt over hvor motivert du egentlig er for forandring. Deretter kan du velge å fortsette som før, eller du kan velge å gjøre noe nytt som gir andre konsekvenser, sier hun.

Ved å følge en slik metode, blir du bevisst dine handlinger, og vet at om du fortsetter i gamle destruktive vaner, må du lyve til deg selv. Ifølge psykologen starter dermed all endring med å være ærlig med deg selv, og det blir du når du skriver opp endringsmål, deler dem og måler endringer, og når du undersøker og kartlegger hindringer du møter underveis.

Forelska på jobb? Ikke gå i flørtefella!

Du lurer altså deg selv hvis du lager deg nyttårsforsetter som er ment å skulle imponere andre, eller for å straffe deg selv. Og hvis du i utgangspunktet ikke er innstilt på å gjennomføre de endringene som skal til, er det ikke noe poeng i å legge opp til et nederlag. Men så er spørsmålet: Skal du holde nyttårsløftene for deg selv, eller er det et poeng å fortelle dem til så mange som mulig?
- Skriv ned målet du frivillig har valgt, og gjør det «offentlig», foreslår Mostue.
- Har du en støttespiller, er det lettere å nå målene. Få personer klarer å endre egne vaner og holde på endringen uten hjelp og oppmuntring fra andre. En støtteperson kan hjelpe deg å huske på hvorfor all innsatsen er bryet verdt, og hjelpe deg med å huske å rose deg selv kontinuerlig. Vi trenger hjelp til å endre gamle tankemønstre og til å utvikle en mer støttende indre dialog. Å vite at du må rapportere om fremgang til en annen person, kan motivere deg til å holde planen, sier hun.

Hypnose mot sukkeravhengighet

Men så var det dette med sunnheten i å legge lista så høyt, da.
- Ja, forsetter er bra for deg, mener Moestue. - Hvis du har planlagt endringene godt i forkant, kan drømmer faktisk bli virkelighet. Men det er ikke nok bare å ønske seg noe, endringer er hardt arbeid!

Er du lykkelig, er du vakrest i verden!

Stella tester mindfulness

Sigrid Bonde Tusvik: Svissfaktor

14 råd som løfter karrieren

Lik Stella på Facebook!