Mental hygiene: Slik bruker du hjernen på sunnest mulig måte
© Getty Images

Bruk hodet riktig og du vil utrette mer av det du ønsker

Lær deg kunsten å sette hjernen i "hvilemodus", for en mer effektiv hverdag og et sterkere hode. Her er oppskriften.

5. januar 2018 av Kristina S. Moberg

Kristina Moberg er Stellas faste psykologspesialist, og blogger på Psykologblogg.no. Hun er opptatt av formidling også utenfor terapirommet, og skriver om stress, sårbarhet, sex, morsrollen, mindfulnesss, indre konflikter og mye, mye mer.

Vi psykologer rydder, vasker og steller. Kanskje ikke på den måten du vanligvis tenker på rydding – psykologen jobber med mental hygiene. Vi forsøker å lytte etter gode tankemønstre, gode følelser, gode relasjoner og gode rutiner. Sammen forsøker vi å bruke hukommelsen på en god måte, styre oppmerksomheten aktivt og hjelpe hjernen å hvile når det trengs.

Slås aldri av

«Hjernen er stjernen», er det en bok som heter, vel verdt å bla i. 100 milliarder nerveceller kommuniserer på kryss og tvers oppi knotten vår. En nervecelle kan kommunisere med nesten et uendelig antall ved hjelp av mange «armer». Hjernecellene våre trenger masse energi, i form av glukose. Hjertet som pumper liv rundt i årene våre brukes aktivt av hjernen, da den er sagt å bruke 20 % av hjertets pumpefunksjon. Lett organ, men det viktigste av dem alle.

Du tenker kanskje at en datamaskin er komplisert, med kompliserte prosesser i hardware og software. Det er ingenting mot vår lille stjerne, som jobber natt og dag, i hvilemodus, søvn og full konsentrasjon. Den driver med logisk tenkning, følelseshåndtering, stress og sansebearbeiding, for å nevne noen. Den slås aldri av. Datasystemene oppgraderes støtt og stadig, men er vi bevisst på å oppgradere vår hjerne – eller går vi automatisk i gamle spor?

Hvilke «mentale virus» har vi som kan tappe hjernen vår for krefter?

* Gjør noe du ikke liker, som du ikke ser verdien av, ofte.

* Vær ofte sammen med noen som ikke er hyggelig mot deg.

* Konsentrer deg hardt uten pauser.

* Bekymre deg om fremtiden.

* Føl sterke negative følelser.

* La sinne bli omformet til bitterhet.

* Ikke bry deg om hvem du er og hva du vil. 

* Dropp avkobling i form av trening, hobby eller dagdrømmer.

* Få lite søvn.

* Spis dårlig mat.

Hjernen har mange behov

Mitt motto er at vi kan finne nytt overskudd ved å bli mer interessert i vår egen mentale energi. På den ene siden kan vi ha nytte av å lære oss om hjernen. For eksempel forstå at hjernen har behov for dagdrømming, trening og hvilemodus innimellom dyp konsentrasjon. På den annen side er det like viktig å løfte blikket og tenke større om seg selv, og stille spørsmålet: hvordan er jeg skrudd sammen? Personligheten vår sitter i hjernen. Personligheten vår er blitt til som et resultat av genene, fosterliv og oppvekstmiljø.

Derfor må du bli flinkere til å si nei!

Det er slettest ikke sånn at de som jobber flest timer, er de mest effektive. Eller at de som leser til eksamen langt på kveld, får den beste karakteren. Hvis vi gjør noe vi liker og lærer oss kunsten å utnytte mental energi, så kan vi utrette mer av det vi ønsker.

Nervecellene våre blir påvirket av omgivelsene rundt oss. Idet du ser vakker natur, kommer tankene inn på nye spor. Idet du ser en vond nyhet i mediebildet, endres energiforbruket i knotten. Når du går fra et hektisk teammøte til kontorpulten, vil hjernen endre hvilke områder som tas i bruk og hva som hentes frem.

Det er mange krav som stilles til oss i hverdagen. Hvis du opplever høy grad av stress, altså at du har mange krav til deg og du er usikker på om du har forutsetningene til å møte dem, vil hjernen bli okkupert av dette. Noe stress får oss til å tenke bedre, mens annet stress er bare nedbrytende for oss. Det er viktig å vite med deg selv når du jobber best, hvilke forutsetninger har din personlighet og din hjerne for å hente frem det beste i en gitt situasjon? 

Sliten i hode og hjerne – dette kan hjelpe.
© Getty Images

Introvert eller ekstrovert

Et spennende tema er om du er ekstrovert eller introvert. Introversjon og ekstroversjon er et personlighetstrekk, som er et kontinuum fra den ene ekstremen til den andre. Grad av introversjon handler mest av alt om hvor du henter dine krefter. Henter du krefter best innenfra, alene, i rolige omgivelser, overlatt til din egen verden, tenkningen og fantasiene dine? Eller henter du det best der ute i det sosiale rom? En annen pekepinn kan være: liker du å tenke før du snakker, eller må du snakke for å tenke?

Dersom du finner ut at du skårer høyt på personlighetstrekket introversjon kan det være viktig for hjernen din å få pauser, arbeidsro og tid til fordypning og ettertanke. Hjernen vil bli sliten hvis du ikke tar hensyn til hvordan du er skrudd sammen.

Tidsklemma sitter i hodet.

Martin Seligman er en amerikansk psykolog som du kan lese mer om på authentichappiness.com. Der kan du ta en personlighetskartlegging som er positivt vinklet og som handler om at du må finne dine signaturstyrker. Jeg logget meg inn og svarte på de 240 spørsmålene, og fant at min hovedstyrke er kritisk tenkning, sosial tenkning og fantasifullhet. Ikke et negativt ord. Mens andre personlighetsbøker kan ha en litt kritisk undertone, for eksempel nevrotiske mennesker har mindre hjerne, er mer utsatt for stress, bla bla bla, så er det her en annen tilnærming.

Hvis vi alle blir interessert i våre iboende personlighetsressurser, våre signaturstyrker, da blir vi bedre på å utnytte vår mentale energi på en bedre måte. Hjernen bruker stort sett masse krefter på unødige bekymringer, stressbelastninger og indre kritikk. Vi blir mindre slitne hvis vi leter etter det gode vi har i livet og det gode vi har brakt inn i samfunnet med å være oss selv. Da er det lettere for hjernen å finne hvile mellom jobbingen, fordi hjernen trives best i et vennlig indre miljø.

10 tips til et enklere liv.

Tren hjernen og bli mer effektiv
© Getty Images

Viktigheten av søvn

Mange har opplevd at hjernen føles sliten. Eller vi pleier vel ofte si hodet, selv om vi antagelig mener hjernen. Min mamma pleide å si at «hun følte seg skutt» etter jobb og var avhengig av en hvil før hun klarte delta sosialt. Siden barn er såpass konkrete i sin forståelse, var det et nokså dramatisk utsagn. Jeg forsto det heller aldri, som barn. Barn kjenner ikke så ofte på mental slitenhet, takk og lov. Deres iver etter å lære, leke og prøve nye ting er ofte stor – og de bærer som oftest ikke på noe stort ansvar i livet.

Barn er avhengig av mye søvn, stort sett. Og det tror man har stor betydning for lærelysten på dagtid, for i søvnen skjer enorm reparasjon og oppgradering av hjernens nervesystem. Vi voksne har derimot en helt annen hverdag enn de små. Vi har mange oppgaver, som krever mye og mange føler at man også må gjøre mye man ikke gleder seg til. For eksempel å vaske opp, handle inn, henge opp vask og planlegge. Eller pendle til jobb, jobbe dag ut og dag inn og pendle hjem. Livet kan for oss alle bli litt tyngende, hvis vi går i hverdagssporet og aldri liksom får hentet oss inn igjen.

Disse fire rådene vil gjøre deg lykkeligere.

Selv om jeg ikke liker ordet «skutt», kan jeg nå forstå hva min mamma følte. Hjernen var midlertidig ute av drift på grunn av mange oppgaver og lite søvn. Jeg skulle kanskje ønske at hun hadde tatt noen kurs i mental hygiene. Lært seg å hvile med å bruke seg selv godt, utnytte pauser og se etter gledene også når hun var sliten etter jobb. Men det var ikke like mye fokus på hjernen før.

Sett hjernen i «hvilemodus» 

Jeg forsøker å leve som jeg lærer. Jeg forsøker å finne jobbprosjekt som gir meg en følelse av mening, takknemlighet og iver. Jeg forsøker å hente frem barnet i meg som ikke forstår hva det er å være sliten. Som bare tar for seg av livet. I den prosessen har det vært viktig for meg å forstå introversjon og ekstroversjon. Selv om jeg er utadvendt, trenger jeg alenetid. Selv om jeg kan jobbe i team, kommer ideene når jeg sitter for meg selv. Og når hjernen begynner å gå i sparebluss, hodepinen sniker seg på og alt ser ut til å jobbe på halv maskin, tar jeg en brå sving ut av hjernesporet for å komme inn i «hvilemodus». Unn deg en dagdrøm, unn deg en powernap, og unn deg fysisk aktivitet.

5 tips for mer mental energi:

1. Lær deg signaler for når du må ta en «time-out».

2. Vær nysgjerrig på deg selv som person. Når livner du til?

3. Hva er dine signaturstyrker? Bruk mer av dem.

4. Finn din balanse mellom alenetid og sosial tid.

5. Bli interessert i å lære om hjernen din. Gøy å trene hjernen og viktig å hvile hjernen. Begge deler er viktig for hjernens helse.

Lik Stella på Facebook!