Få bedre tid i hverdagen
© Getty Images

"Tidsklemma" sitter i hodet

– I vår kultur synes det å ha god tid å være forbundet med arbeidsledighet, sykemeldinger, lite krutt og attraktivitet.

14. mars 2017 av Kristine Moberg

Kristina Moberg er Stellas faste psykologspesialist, og blogger på Psykologblogg.no. Hun er opptatt av formidling også utenfor terapirommet, og skriver om stress, sårbarhet, sex, morsrollen, mindfulnesss, indre konflikter og mye, mye mer.

For noen flyr tiden av gårde, for andre snegler den seg. Det er like interessant hver gang noen nevner sin egen subjektive tidsopplevelse som om det var en sannhet. Klokken og kalenderen er en måte vi i mange hundreår har målt og definert tid. Tid kan på en forenklet måte sies å være det klokka måler. Klokka sier at det er 24 timer i ett døgn, 7 døgn i en uke, 28-31 døgn per måned og 365 (366) døgn per år. Bursdagene i den vestlige verden er et annet holdepunkt, som vi lar definere oss. Tiden setter ting i bevegelse og vi synes å ha en innebygd klokke som regulerer søvn og våkenhet (døgnrytme), vekst, pubertet, voksenliv, alderdom og død.

Men selv om vi nordmenn deler tidsoppdelingen er tidsopplevelsen individuell. Noen syns de har for mye og ønsker at tiden går fortere. Andre ber om at døgnet kan få noen flere timer, slik at de kan rekke det som de opplever forventes eller trengs. Noen lever mest i fortiden og andre gruer seg til fremtiden. Noen hater nåtiden. Flere ønsker de kunne stoppe tiden så fysisk aldring ikke skjer. Mest av alt ligger det mellom linjene at mange strever med å akseptere tidens tann og at der fremme et sted er livet slik vi kjenner det slutt. Det at vi ikke vet hvor mange soloppganger vi får, er en av de mest mentalt krevende erkjennelsene for mennesket. Noen ønsker å kontrollere dette og lever så sunt de kan og frykter sykdom. Andre takler den usikre tildelte tiden som et klart budskap om å leve så godt man kan – mens man kan.

Hvilken innstilling har du til tiden din? Et spørsmål du neppe kan svare på på stående fot, og et spørsmål du sikkert vil stille deg mange ganger og svare ulikt på avhengig av alder og livssituasjon. Uansett – hva ønsker du å få ut av ditt lille, store liv er et viktig spørsmål som bør vies god oppmerksomhet. 

Å være «her og nå»

Tidsopplevelsen er unik for hver og en av oss og avhengig av livsfasen, hvordan vi har det og hvor mye vi har å gjøre. Mange opplever tiden som litt lengre når man er barn enn når man er voksen. Det kan handle om tenkemåten, men også det faktum at barn er i større endring enn voksne og har lengre fremtid enn voksne. Barn er mer «her og nå». Det er mange fordeler med å være «her og nå», og mindfulness-vinden som blåser over Norge bærer det budskapet. Ulempen med kort tidshorisont er at smertefulle erfaringer ofte blir store sår. Barn evner ikke i like stor grad å se at det kommer en dag i morgen, at det som er vondt i dag kan håndteres bedre neste år eller kan bli bra når man blir stor. Voksne derimot, har vært ute en vinternatt før. De vet at etter kjærlighetssorgen kommer soloppgangen på ny, stort sett. Det er derfor viktig å kunne reise litt i tid, mentalt sett, når man har det vanskelig. På den måten kan man se situasjonen litt utenfra og lettere legge seg om kvelden og forsøke igjen dagen etter.

4 gode grunner til at du bør være litt mer barnslig! 

I 30-årene kan de fleste av oss merke det som på folkemunne kalles «tidsklemma». Jeg trodde tid var et hav på størrelse med Atlanterhavet og hadde en stund for mye tid. Så ble jeg 30, fikk jobb og babyer og merket at Atlanterhavet ble til en liten pytt. Jeg vet at også dette vil endres i min fremtid. Eldre mennesker er på utsiden av tidsklemma og har en annen tidsopplevelse. De vet at tiden de har igjen er knappere. Noen blir nedfor av det, men slettest ikke alle. De fleste eldre synes å være mentalt beredt og aksepterende over at livets solnedgang har begynt. På den måten sier en del eldre at de i større grad lever her og nå – og i fortiden. De har størsteparten av livet bak seg. Snegler livet seg derfor mer av gårde for eldre? Jeg tror det. De er i en fase der de ikke har like mange oppgaver som før og energien er begrenset. Det, satt sammen med at eldre stort sett trenger mindre søvn, gjør at døgnet kan oppleves langt. 

Få bedre tid i hverdagen
© Getty Images

Er dårlig tid idealet?

Mennesker med dårlig tid er mer attraktive enn mennesker som trasker rundt og lukter på blomster langs landeveien. Det er en psykologisk hypotese. Dette er naturligvis bare menneskeskapt. I andre tider var det arbeiderne som var presset på tid mens «overklassen» kunne file negler, bade i melk, spille piano og danse vals. I vår tidsalder og vår kultur synes det å ha god tid å være forbundet med arbeidsledighet, sykemeldinger, lite krutt og attraktivitet. Men kanskje vinden begynner å snu? At tiden blir det nye gode, at søvnen blir noe vi skryter av og at stressa folk er de som desperat prøver å få endene til å møtes? Jeg synes det virker som at vi har høye krav til tiden, vi skal både se uthvilte ut, ha kvalitetstid med våre kjære og utstråle mental ro og overskudd – samtidig som vi skal ha fint hus, rent hjem, bra jobb og god lønn. Terskelen må vi finne selv og kanskje må vi noen ganger stoppe opp og utforske om vi er fornøyde med hvordan tiden brukes og oppleves.

Tipsene som hjelper deg å sove bedre.

Biopsykologi dokumenterer at mennesket kommer med en innebygd døgnrytme. I starten av livet må det mye søvn til for å legge til rette for alle de betydningsfulle prosessene som skjer i sovetilstand, og babyen sover mer enn det er våkent. Mens barnet trenger ca. 12 timers søvn og ungdommen ca. 9-10, vil det voksne mennesket trenge mellom 6 og 9 timers søvn per døgn. Forenklet deles voksne mennesker i to døgnrytme-typer: A-mennesket og B-mennesket. A-mennesket legger seg før midnatt og våkner stort sett uthvilt når hanen galer i 07-tiden. B-mennesket strekker døgnet litt utover kvelden og er mer våken og produktiv på kvelden enn morgenen. B-mennesket opplever dessuten døgnet som litt lenger. De synes å ha en 25-timers syklus, der hver time oppleves litt lenger. A-folka opplever 1 time som 55 minutter. Tiden oppleves altså litt ulikt avhengig av medfødte karakteristikker som utgjør deler av vår personlighet.

Mens jeg alltid kommer ti minutter før toget går, kommer min mann et minutt før. Jeg må bare finne meg i at en time for meg er kortere. I ventetiden dagdrømmer jeg, tar en mental pause og kommer først i køen. De fleste A-mennesker er heldige. De passer som hånd i hanske til samfunnets normer om at den som står tidlig opp, er en flittig person mens den som sover til 9, er en latsabb.

Manglende kontroll

Type A-personligheten er et annet interessant begrep. Det handler om noe annet enn døgnrytme-syklusen. Type A-personen har noen egenskaper som handler om et ønske om kontroll over det ukontrollerbare, et ønske om å kave seg frem og opp og opplevelsen av dårlig tid. Rett som det er våkner de tidlig og får for lite søvn. 

De opplever tiden som en fiende og strammer kjevene sine så hardt at den til stadig går i lås. Type A-personligheten er stor i psykologi-faget i USA. I Europa er vi mer opptatt av den sosiale personligheten (introvert vs. ekstrovert) og om vi er nevrotiske eller harmoniske. Men Type-A-personlighet er verdt å merke seg for oss nordboere også fordi det handler om stress. Type A-personlighet er per definisjon «en stresset person». Det er en person som opplever å løpe etter klokka uten kontroll over tiden, magefettet legger seg rundt midjen grunnet hormonforstyrrelsene og stressfordøyelsen som ikke prioriterer saktegående forbrenning under stress. 

Det er type A-personligheten som faller om med hjerteinfarkt mens de sier at de ikke har tid til å dra på sykehuset. Selv om vi ikke er en type A-person, har denne kunnskapen enorm betydning i faser der vår tid er «attraktiv». Vi må ikke bite kjeven sammen, kave oss gjennom dagen og spise mens vi løper. Vi må huske på at tiden ikke egentlig er knapp, den er lik. 

Kom deg ut av tidsklemma
© Tess Jacobsen

Jeg jobbet en gang sammen med en klok psykolog. Han gikk alltid sakte i korridorene. Overdrevent sakte. En dag jeg småløp forbi ham, spurte jeg hva det var med tempoet hans. Han smilte og sa at han ville lure hodet til å tro at han hadde god tid. Jeg tok poenget. Vi kan forandre vår opplevelse ved å endre atferd. Ved å gå sakte eller puste godt, sendes signaler til hjernen om kroppens indre tilstand og regulerer seg deretter. Prøv selv!

Personlig er jeg ikke dronning over tiden, men som psykolog er jeg blitt god på å merke om folk har en opplevelse av at tiden er knapp eller om de har en opplevelse av at tiden er lang. Jeg ser det på måten de puster på, snakker på, går på og føler på. Jeg forsøker å hjelpe type A-personer til å roe ned tempoet og akseptere livet. Jeg forsøker å bidra til at de morgentrøtte tilpasser seg A-samfunnets døgnrytme. Når det kommer til tidsklemma eller det å sitte fast i en svunnen tid, har jeg ett råd: Aksepter at tiden er knapp i noen av livets faser og forsøk å sette pris på små glimt hver dag – fordi dagen i dag kommer aldri igjen. Grip dagen og ikke ta alt så seriøst. Og noen ganger er det bare godt å legge seg ned på puta når dagen er omme og la den bli borte – unna med den. «Fikset den også, lever fortsatt!», kan man notere i dagboken. I bunn og grunn er hver bursdag en seier.

TIPS:

* Tidsopplevelsen varierer mellom mennesker, selv om du opplever «tidsklemme» betyr ikke det at andre gjør det. Løft blikket og se andre, unn dem et smil og et hei, før du løper til trikken.

* Hvis du opplever at tiden forsvinner uten at man griper dagen, se etter «tidstyver» som tar mye tid uten at det gir deg kvalitet. Mange oppgir: Google, mobilen, Netflix og playstation som eksempler.

* Få mer tid ved å endre atferd og se på prioriteringene i livet.

* Aksepter at i noen faser oppleves tiden lang og andre kort. Det synes å være en del av livet. 

Lik Stella på Facebook!