Slik går du fra trist ensomhet til å være glad alene
© Getty Images

Slik går du fra trist ensomhet til å være glad alene

Det er forskjell på ensomhet og alenetid. Men begge har styrker og kvaliteter du kan lære deg å omfavne.

20. oktober 2016 av Kristina S. Moberg

Kristina S. Moberg er Stellas faste psykologspesialist, og blogger på Psykologblogg.no. Hun er opptatt av formidling også utenfor terapirommet, og skriver om stress, sårbarhet, sex, morsrollen, mindfulnesss, indre konflikter og mye, mye mer.

Ring – ring! Der; den følelsen av lettelse. Endelig noen som tar kontakt. Hvem kan det være? En venn, en beundrer, eller kanskje noen med et attraktivt jobbtilbud? Nei – den gang ei! En selger babler ivrig i den andre enden! Argh! Sinnet og tårene kommer omtrent samtidig. Savnet og ønsket ble avslørt, i møte med skuffelsens åpenbaring.

Viktig følelse

Ensomhet. Vår sårbare, smertefulle, men også vakre følelse av lengsel etter kontakt med andre. Ensomhet kan også omhandle lengselen etter bedre kontakt med oss selv. Det er mange av oss som merker en uro komme snikende når vi føler oss ensomme. Om vi blir en selvmedlidende Bridget Jones (som hiver innpå med sjokolade, vin og røyk) eller om vi blir en sosial-junkie som frykter «abstinensfasen» og for enhver pris unngår å kjenne på lengsel og savn, det varierer. Denne følelsen har uansett viktige kvaliteter, og bør ikke gjemmes bort.

Vi mennesker har en medfødt evne til å søke kontakt med andre mennesker. Utstyrt med speilnevroner (celler i hjernen) kan den nyfødte speile ditt ansikt; du rekker tunge og spedbarnet hermer. Griperefleksen holder deg fast. En medfødt interesse for andre, kaller vi det. En medfødt evne til å etablere og oppnå kontakt. Faktisk er det klare indikasjoner på at det medfødte sosiale behovet er en like viktig – eller viktigere drift – enn behovet for mat og drikke. 

Vi har lett for å sette merkelappen "vinterdepresjon" på tungsinn i mørket. Her er eksperttipsene til hvordan du får en finere mørketid.     

Vi blir imidlertid også født med en evne til å avbryte kontakten – babyen ser bort og vekk, lukker øynene og hviler. Spennet mellom behovet for å være alene og behovet for fellesskap er med oss fra starten av, og kan sies å være et av våre eksistensielle dilemmaer. Vi liker å veksle mellom alenetid og sosial tid. 

Personligheten vår kan avgjøre hvilket blandingsforhold som er optimalt for oss, av alenetid : sosial tid. Det er imidlertid et viktig skille mellom det å være alene og det å være ensom. «Alene» refererer til det «å være i eget selskap». «Ensomhet» omhandler en annen kvalitet, nemlig en «følelse av savn etter kontakt». Vi kan være ensomme i andres selskap. Likefullt kan vi være alene, og kjenne en god tilfredshet. Vi kan selvfølgelig også være både alene og ensomme.

– En kolossal feiltolkning

Den suksessfulle forfatteren Susan Cain skriver i bestselgerboken Stille (2013) at personer som søker alenetid, feilaktig blir antatt å være ensomme eller sosialt engstelige. Sosiale løver blir like feilaktig antatt å være mindre ensomme, mer kvalifiserte og ressurssterke. En kolossal feiltolkning, skriver hun, og hun advarer oss samtidig: Blir det mindre akseptert å bruke tid alene, blir alenetiden vår forstyrret, og det kan oppleves «galt» å bruke tid med seg selv.

Selv om alene og ensom er separate begreper, er det er en link mellom dem. Linken er valget. Dersom alenetiden oppleves som selvvalgt, kan det bli en god kvalitetsstund med de beste tanker og følelser (eller du kan trene på å få det slik), men dersom alenetiden oppleves som ufrivillig (at ingen tenker på deg) kan ensomheten raskt oppstå. 

Når er det egentlig på tide å søke profesjonell hjelp for å takle utfordringer i livet?

Målet er at vi kan trives bedre i eget selskap, at vi kan lære å velge alenetid og kjenne den gode kvaliteten. Like fullt er det viktig å lære seg å trives i andres selskap, altså ikke miste seg selv i møte med andre, men oppleve det gode, støttende fellesskapet. Vi kan parallelt med dette ha et mål om at vi kan klare å akseptere og håndtere besøket av ensomheten, enten den kommer når vi er sosiale eller alene, fordi ensomheten har en viktig beskjed til oss. 

Den handler om en lengsel og et savn etter kontakt. Det fins grader av ensomhet, fra mild til sterk. Ensomheten kan oppleves smertefull hvis den er sterk, men den er uansett fylt med viktige kvaliteter. Den forteller oss at vi trenger andre, og vi ønsker å være en del av et fellesskap. Ensomheten er varm; den er åpen og sårbar, inneholder begjær og behov. Mens du i depresjonen har «gitt opp deg selv og andre», eller i bitterheten har skrudd av kontaktbehovet, så har du i ensomheten bevart lengselen.

Ensomhet kan gjøre deg sterkere
© Getty Images

Jeg anbefaler å trene på en generell toleranse for ulike følelser. Å stenge av for lengsel og savn kan også stenge for mer positive følelser, og fjerne deg fra deg selv. Å lukke ute ensomhetsfølelsen kan bremse din utvikling og bli din hemsko. Dersom du tør kjenne på såre følelser, kan du lettere forstå dine egne behov, og tenke gjennom hvordan du kan uttrykke dette for å få det bedre. 

Det er viktig å vite hvor normalt ensomhet er. Studier viser at det er mange ensomme studenter, mange ensomme eldre, og mange ensomme barn. Det er en følelse som kan komme i alle livets faser. For å vinkle det positivt, så viser tallene oss at mange mennesker ønsker mer kontakt, og at de tør vedkjenne seg dette behovet. Ensomhet, som et savn etter bedre kontakt, er en del av det å være menneske, og viser oss at vi er sunne.

Er du konfliktsky? Her er eksperttipsene!

Bruk ensomheten slik mange har brukt den før, som et viktig signal til deg selv, om å søke andre på en ny måte – eller oppnå en bedre kontakt med deg selv. Tenk for eksempel hvilket mot den eldre damen viste oss, da hun satte inn en avisannonse med ønske om selskap på julaften. Husk at vi ikke kan vite om ensomhetens vesen hvis den skjuler seg bak fasadens fjonge ansikt. Voksne kan bli bedre på å vise sitt kontaktbehov, på en god måte.

5 innspill om ensomhet

1. Aksept. Bli kjent med ensomhetsfølelsen, når den kommer og når den går. Kan du trene på å akseptere at ensomheten er der innimellom – uten å dytte den fort vekk?

2. Proaktivitet. Ta følelsen på alvor og jobb ut fra den. Hvordan vil det være for deg å be med en venn på kino, skrive en hyggelig hilsen eller be noen på middag selv når du har det vondt? Eller melde deg inn i en lesegruppe, hobbyklubb eller treningsgruppe? En god proaktiv holdning er å vise andre at du setter pris på dem, og vise deg selv den samme omsorgen.

3. Gjør som kunstneren. Kunstnerne har utnyttet ensomheten sin til kreativitet. Det er faktisk sånn at savn og lengsler lettere får oss til å skape noe; det kan være skriving, tegning, dikting, fotografering, musikk. Men du trenger ikke dyrke ensomheten selv om du kan få noe godt ut av den.

4. Hvem kan hjelpe? Dersom ensomheten er sterk, og vanskelig å håndtere uten hjelp, kan jeg på det varmeste anbefale å snakke med helsepersonell; det kan være helsesøster på skolen, helsetjenesten ved universitet og høyskole, eller bedriftshelsetjenesten på jobben. Psykologsamtaler kan bidra konstruktivt, spesielt i de vanskeligste fasene. Kommunehelsetjenesten pleier også å ha tilbud knyttet til ensomhet, kanskje verdt å sjekke ut kommunenes hjemmesider? Du skal ikke måtte håndtere alt alene, og det fins hjelp å få!

5. Vær din egen gjest. Du trenger ikke andre mennesker for å gjøre det koselig hjemme, du kan være din egen gjest og vise deg selv at du fortjener god behandling! Du kan snakke godt til deg selv, og unne deg selv koselige alenestunder og dra fordel av at du kan få bestemme mat, film, musikk, bok – ingen hensyn å ta annet enn til deg selv! Det er jo verdt litt, det òg!

Lik Stella på Facebook!