Når han er "dama" i forholdet

Møt tre par som bryter med det vanligste kjønnsrollemønsteret.

18. august 2017 av Anne Margrethe Aasgaard
Hun tjener mye mer enn mannen
© Sarah Angelica Spilling

Erika & Lars

Hun tjener tre-fire ganger mer enn ham.

Fra kontoret sitt i 11. etasje i Posthuset har Erika Ahlqvist (44) utsikt over Oslofjorden og ansvar for kommunikasjonsfunksjonen i Sapa Group, en bedrift med over 22.000 ansatte og virksomhet i 40 land. Hun har med andre ord en rolle det er vanligst at menn har. Det som er normen i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), er at menn sitter i toppstillingene og at menn tjener mest. Det vil si, med noen unntak. I sju år har Erika gjort karriere, og tjent opptil tre til fire ganger mer enn mannen sin, mens Lars (46) har hatt hovedansvar for barna.

– Det høres sikkert fælt ut, fordi jeg elsker å være sammen med barna mine, men jeg må kunne gjøre noe annet enn det også. Da barna var tre og fem år, hadde jeg lyst til å komme i gang med karrieren min igjen, sier Erika. Hun ba om å bli vurdert til en stilling i Sapa, verdens største selskap for aluminiumløsninger, fordi hun mener at kvinner ikke kan vente på tilbud.

– Jeg tror aldri jeg hadde blitt tilbudt jobben om jeg ikke hadde bedt om å bli vurdert til den. Mange menn tror kanskje at kvinner ikke kan eller vil, særlig hvis de har små barn.

Da hun etter hvert fikk et jobbtilbud, sa Lars at det var klart hun skulle svare ja. Selv om det ville innebære at hun måtte pendle med fly til Stockholm fra Skåne, hvor de bodde på den tiden, og være borte fra familien fire dager i uka. Minst.

– Min spontane og umiddelbare reaksjon var glede over at hun fikk muligheten, og at det hørtes ut som et spennende og utviklende oppdrag. Det var helt naturlig å støtte henne.
For Erika var det imidlertid smertefullt i begynnelsen.

– Det føltes unaturlig å skulle dra fra barna, særlig siden det gjorde datteren min trist. Etter hvert kjente jeg at de hadde det bra også uten meg, noe som er både en positiv og en skremmende følelse for en mamma.

– Vi tenkte likt og var to om det

Før hun traff mannen sin da hun var 29 og han var 31, trodde ikke Erika at hun skulle få barn. Hun hadde drømt om mye forskjellig, fra å bli bonde til å bli forfatter, men dette med å bli mamma var ikke noe av det. Det snudde imidlertid fort da de begynte på samme masterutdanning ved Copenhagen Business School.

– Min store drivkraft er å lære meg nye saker, og da jeg var yngre trodde jeg ikke at man kunne kombinere det med å få barn. Men da jeg traff mannen min, kjente jeg at jeg hadde møtt noen jeg ville få barn med likevel. Fordi vi tenkte likt og var to om det, kunne vi fremdeles jobbe, flytte og oppdage verden. Vi kunne ta med barna på det, og tenke på det som noe positivt, at de også får nye opplevelser.

Sønnen Erik derimot, har snakket om å bli pappa siden han var åtte år. Erika tror han identifiserer seg med pappaen sin, og tenker på rollen som noe viktig og fint.
Selv om det er Lars som har hatt hovedansvaret for barna i sju år, og det er Erika som innimellom har misset skoleavslutninger, er det ikke sjelden at det er henne andre foreldre henvender seg til.
Hun kan være på businessreise i Canada og få spørsmål om sønnen har lyst til å være med en kompis hjem, fordi mammaer er vant til å forholde seg til andre mammaer. Hun har også møtt på kjønnsstereotyper på jobb, særlig fra eldre menn, med spørsmål som: «Hvem tar hånd om barna hvis du er her?» «Barna har en far,» sier hun da.

– Jeg mener ikke at alle skal ta de valgene som vi har gjort. Det er absolutt ikke feil om kvinner velger å være hjemme med barna. Det viktigste er at man finner en situasjon som man trives med. Nå har vi valgt å gjøre det sånn, men det er ikke risset inn i stein at det er sånn vi kommer til å fortsette, sier Erika.

– Ses vi igjen om tre år, er det kanskje jeg som er hjemme.

Mannen tok hennes navn da de giftet seg
© Sarah Angelica Spilling

Liv & Pål

Han tok hennes navn da de giftet seg.

Liv og Pål Nisja-Wilhelmsen deler bryllupsdatoen 07.07.07 med 1400 andre par. Noe mindre vanlig enn interessen for «tallmagi» ved store anledninger er valget de tok om at Pål skulle legge Livs etternavn til sitt eget da de ble et ektepar. 

Etter å ha forsøkt ulike kombinasjoner, fra å ikke ha bindestrek, eller bare ha ett navn, til å beholde de samme navnene som før, fant de den beste løsningen for seg.

– Det var ikke gitt at Liv skulle ta mitt etternavn. Vi fant ut at dette var det beste, både siden vi hadde barn fra før av, og fordi vi planla å få flere, sier Pål.

– Jeg har en datter som har pappaen sitt etternavn i tillegg til Wilhelmsen. Da vi skulle gifte oss -syntes vi det var fint om hun fremdeles ble inkludert, sier Liv.

– Det er fint hvis alle har likt etternavn, eller at det i hvert fall klinger likt. Da føles det på en måte enda mer som en familie, sier Pål.

Familien består i dag av, foruten Liv og Pål, tvillingene Frida og Sara (8), Jonas (7 mnd), og Livs datter Martine (19).

– Hun klipper hekken og jeg lager maten

Ifølge SSB tar en tredjedel av alle norske kvinner mannens etternavn når de gifter seg. Neste tredjedel tar mannens etternavn og beholder pikenavnet sitt som mellomnavn, mens den siste tredjedelen beholder sitt gamle etternavn. At mannen velger kvinnens familienavn er ennå uvanlig.

– Vi er ikke så opptatt av de reglene. For oss har det ikke noe å si hva det er vanlig at kvinner eller menn gjør. Vi gjør det vi liker og har lyst til, uavhengig av kjønn, sier Liv.

– Kjønn er ikke et argument lenger, selv om det historisk sett har vært det. Hjemme har vi funnet våre roller, der hun klipper hekken og jeg lager maten, noe som baserer seg på ferdigheter, sier Pål.

Til daglig jobber han som innovasjonsredaktør i Nettavisen. At han tilbringer mest tid på kjøkkenet av de to, der han blant annet tilbereder signaturretten sin trøffelpasta, skyldes at han interesserer seg mest for mat. Skittentøyet, derimot, holder han seg unna, men det er bare fordi han ikke får lov til å nærme seg det etter en insidens med mange hvite plagg og ett rødt et.

Liv er administrerende direktør i Nisja-Wilhelmsen-familien, og tar seg av det økonomiske, fordi hun jobber som finansrådgiver. Når hun er ferdig med mammapermisjonen for denne gang skal hun tilbake til stillingen i Danske Bank.

– Jeg vet at mange forholder seg til de tradisjonelle rollene, men jeg har vanskeligheter med å sette meg inn i det. Det er ikke på min radar at kjønn har noe å si, sier Pål.

– Jeg har fått kommentarer fra eldre menn som sier at de er glade for at de ikke er 20 år yngre når de hører meg i telefonen med Pål. «Ordner du det og det?» hermer Liv.

Mens Wilhelmsen er et generisk norsk navn, som stammer fra sønner av Wilhelm, er det under 200 som heter Nisja i Norge. Derfor er det et beskyttet etternavn, og noe av det som kan gi deg rett til å bruke det, er at du gifter deg med noen som heter det. Kall det gjerne et nisjenavn, hvis du har lyst til det, men vær forberedt på at det er en spøk som Pål har hørt mange ganger før. Bortsett fra denne noe slitte vitsen, har Pål fått få reaksjoner på navnet sitt, selv da han gikk fra å være Øverseth Nisja til å bli Nisja-Wilhelmsen.

– Personalsjefen vår syntes det var morsomt at jeg byttet etternavn. Han har derfor gjort navnet mitt til en pågående spøk, hva det er jeg egentlig heter, ved å kalle meg for Pål Alfred Øverseth Nisja-Wilhelmsen Junior. Ellers er det så mye rart i mediemiljøet, at det ikke er noen som stusser. Der er det jo noen som bare har fornavn, sier Pål.

– Du liker jo det som er nytt, og tar endringer veldig lett, smiler Liv.

– Er det annerledes? Da vil jeg ha det. Det er ikke uten grunn at jeg er innovasjonsdirektør! 

Mannen gjør alt husarbeidet
© Sarah Angelica Spilling

Eira & Toran

Han gjør nesten alt av husarbeid.

Eira (31) og «Toran» (32) er maksimalister, impulsshoppere, foreldre til Brage på tre og Leah på ett, og eiere av en tre måneder gammel valp. Likevel får de høre at de har et usedvanlig ryddig hjem. Grunnen til det er ikke Eira, selv om det kan være lett å anta det. Men hjemme hos familien Alquist Boquist er det Tor Andreas, som han egentlig heter, som gjør husarbeidet. Siden paret ble sammen for åtte år siden, har ikke Eira vasket badet én gang.

– Det er ikke det at jeg aldri rydder, men siden jeg har en høyere toleranse for rot enn Toran, kommer det aldri til et punkt hvor jeg føler at jeg må gjøre det. Da har han allerede ryddet, sier Eira.

Hun er oppvokst med en pappa som satte på Lisa Ekdahl, skuret og støvsugde hver søndag. Derfor er det kanskje naturlig for henne å overlate det til en mann.

– Jeg synes det er håpløst med menn som ikke vet hvordan de setter på en klesvask. Det er å helle i såpe, skru på en bryter og trykke på en knapp. Jeg tror mange menn unngår å lære seg disse tingene, selv de egentlig skjønner hvordan det fungerer, i et forsøk på å slippe unna, sier Toran.

Han vokste opp som en rotete tenåring, men dette endret seg da han begynte på kokkelinja på videregående skole, hvor det stilles høye krav til ryddighet. Nå har den blitt til noe han kaller en «24 timer i døgnet-greie». Først rydder han etter andre på jobb, i cateringfirmaet Kokkcoop AS, og når han etter hvert kommer hjem fra jobb, fortsetter han å gjøre det der.

– Jeg blir litt stressa i toppen av rot. Man mister kontrollen hvis det er rotete, både når man jobber på et kjøkken, og når man er hjemme. Særlig hvis man har små barn som kan sette ting i halsen. Det handler ikke bare om estetikk, men om trygghet også. Og om å vite hvor ting er når du trenger dem, noe Eira kanskje ikke er så flink på, smiler han.

– Han har gitt avkall på mye mer enn det jeg har gjort

Paret synes det er merkelig at det for mange er gitt at det er kvinnen som skal ha denne rollen i hjemmet. Fordi kvinner og menn jo har de samme behovene, både med tanke på barn, hus, hjem og karriere.

At Toran er et ordensmenneske, og at Eira ikke er det, er ikke den eneste grunnen til at arbeidsfordelingen har blitt sånn. Det er også fordi Toran reduserte arbeidsmengden sin da de ble en familie på fire, mens Eira startet sitt eget firma, hvor hun driver med casting og filmproduksjon.

– Da vi fikk barn, ofret Toran jobben som kjøkkensjef på restaurant, hvor han jobbet lange dager og sene kvelder. Han begynte å jobbe med catering og kantine i stedet, så han kunne ha en ni til fire-jobb. Han har gitt avkall på mye mer enn det jeg har gjort, sier Eira.

Jobben hennes innebærer at hun alltid må være tilgjengelig på e-post og telefon, mens Toran er ferdig klokka fire. Derfor er det mer naturlig at det er han som rydder, vasker og lager mat.

Ifølge SSB gjør norske kvinner dobbelt så mye husarbeid som sine menn. Mens Toran får kred fordi han bryter med stereotypien, særlig fra kvinner som også gjerne skulle hatt det sånn hjemme, har Eira opplevd kritikk for å gjøre det. Mange synes hun er modig som startet for seg selv med små barn, mens andre synes det er uansvarlig.

– Jeg må hele tiden begynne på nytt ved å finne nye prosjekter. Det er tøft å gjøre det når du har to barn. Det er kanskje ikke det smarteste valget, men hittil har det gått veldig bra. Det er sikkert mange som lurer på hvorfor jeg gidder, siden det er mer stabilt med en ni til fire-jobb, men for min del er det litt kjedelig. Jeg vil heller pushe meg selv litt mer, og se om jeg får til ting på egen hånd, sier Eira. 


Hun er klar på at hun kommer til å gjøre det samme for Toran hvis han bestemmer seg for å forfølge kokkedrømmen igjen. En drøm som inntil videre er på hold.

– Jeg har alltid ønsket å starte en egen restaurant, eller sammen med noen venner, så jeg håper etter hvert å kunne gjøre det. Når barna blir litt større og Eira begynner å rydde litt hjemme, får jeg kanskje tid til det. Ha ha! 

Lik Stella på Facebook!