© Getty Images

Meditasjon for nybegynnere

Er det på tide at du også lærer å meditere? Det er langt mindre mystisk enn du kanskje tror. Her er en introduksjon - helt uten røkelse.

8. august 2016 av Guro Danielsen

Du tenker kanskje at både kroppen og hjernen er på sitt aller mest batteriladende når du ligger som et slakt i sofaen og sløver foran «Keeping up with the Kardashians»? Feil. Skikkelig stressbekjemping må du, paradoksalt nok, gjøre en liten innsats for å lære deg.

– Å se på et underholdende tv-program kan nok være avslappende, bekrefter psykolog og mindfulnesslærer Kristin Skotnes Vikjord.

– Men når du ser på tv blir sansesystemet ditt bombardert med informasjon. Ved meditasjon stenger du ytre påvirkninger ute, og du opplever større kontakt innover, forklarer hun.

Du tømmer imidlertid ikke hodet helt når du mediterer. Tvert imot er idealet at du skal la det som surrer i tankene dine dukke opp, enten det er middagsplaner, parforholdet ditt, eller et foredrag på jobben du gruer deg til. Da skal du bare la det komme, ta det imot og la det passere. På den måten får du bearbeidet det, og det har en helende og stressreduserende effekt på kropp og sinn.

Bedre konsentrasjonsevne

Den berømte tidsklemma gjør av det moderne mennesket leter etter metoder for å mestre stress bedre. Meditasjon har fortsatt et slør av mystikk og røkelse over seg. Men det finnes også mengder av dresskledde streitinger, suksessfulle forretningskvinner og travle småbarnsforeldre som opplever å ha god nytte av meditasjonsteknikker i hverdagen. Hva går det egentlig ut på?

– Meditasjon er en bestemt tilstand i hjernen, på samme måte som vanlig tenkning eller søvn er spesielle tilstander. Litt avhengig av type meditasjon vil ulike områder i hjernen ved jevnlig trening vokse seg større, forklarer psykolog og professor i folkehelse Silje Camilla Wangberg.

Hun har jobbet mye med folk som vil endre livsstil, og tror på meditasjonstrening og oppmerksomt nærvær (mindfulness) som et nyttig supplement i denne prosessen.

– Studier viser at jevnlig meditasjon kan gi varige endringer som bedre konsentrasjonsevne, mindre stress, bedre hukommelse, bedre evne til å håndtere negative følelser, og bedre evne til å forstå andre mennesker, sier Wangberg.

Helst bør man meditere hver dag, for best mulig effekt, sier hun. Og som med styrketrening er hyppighet viktigere enn lengde. Du kan få effekt av så lite som 5-10 minutter daglig. 

© Getty Images

Så er det bare å sette seg ned, lukke øynene og håpe på det beste?

– Selv om du kanskje slapper av, vil du nok ikke klare å finne opp kruttet helt på egen hånd. Noen kilder bør du ha, så du skjønner hva du driver med. Det finnes både kurs, bøker, cd-er og app-er. Undersøk litt, og finn ut hva som passer ditt liv, anbefaler psykologiprofessor ved NTNU, Ingunn Hagen.

Hun har selv drevet med meditasjon siden studiedagene.

– Når et fenomen blir populært, er det veldig interessant for forskere å se nøyere på hva det faktisk gjør, sier hun.

Norsk teknikk 

Forskning fra blant annet NTNU viser at hjernen bearbeider spenninger bedre ved meditasjon enn når man bare slapper av uten en meditasjonsteknikk. Hjernebølgene har blitt målt hos personer med lang erfaring med meditasjon, nærmere bestemt Acem-teknikken. Dette er en norskutviklet type meditasjon, som også flere av forskerne i undersøkelsen har lang erfaring med. 

Testpersonene ble utstyrt med EEG-hetter, og aktiviteten i hjernen ble registrert og analysert. Resultatene viste blant annet flere alfabølger, noe som tyder på at hjernen jobber med ikke-målrettede oppgaver. Det vil si at forsøkspersonene brukte hjernen til en slags «mental fordøyelse». Det ble også målt sterke thetabølger, noe som tyder på at man er oppmerksom samtidig som man slapper av. 

© Getty Images

Mindfulness-teknikker brukes i dag både i medisinsk og psykiatrisk sammenheng. Men du trenger ikke være verken syk eller utbrent for å ha nytte av dem.

– Mange av oss lever stressede liv, der man skal prestere og være vellykkede. I tillegg gjør medieteknologien oss tilgjengelige hele tiden. Vi kommer på en måte i klem og får færre øyeblikk i hverdagen der vi bare er til stede for oss selv og grubler over livet, sier Ingunn Hagen.

Hun tror mye av grunnen til den fornyede interessen for meditasjon ligger her. At vi er overstimulerte og ikke tar oss tid til å kjenne ordentlig etter hva vi faktisk vil, utenfor samfunnets normer og politisk korrekthet.

– Da er det nærliggende å søke i noe som kan gi oss svar på meningen med livet. Kanskje finner du ut mer om hva du egentlig vil bruke tiden din på, få litt perspektiv, sier hun


RETT VEST
Vestens møte med buddhistiske tradisjoner skapte grobunn for det hippieaktige bildet mange har av meditasjon i dag. Beatpoeten Jack Kerouac var en frontfigur i så måte, med sin omfavnelse av zenbuddhisme på 1950-tallet.

TRANCENDAL
I sin mer spirituelle periode på 1960-tallet omfavnet Beatles trancendal meditasjon (TM) hos en yogi i India. TM praktiseres fortsatt av mange, på en mer seriøs måte.

MINDFULNESS
En ny og mer allment akseptert versjon av meditasjon fikk fotfeste på 1980-tallet og har bare vokst frem til i dag. Bøkene til den amerikanske medisinprofessoren Jon Kabat-Zinn har blitt en ledende skole i denne sammenhengen. 

Lik Stella på Facebook!