Lær deg å bruke mindre penger

Burde du bruke mindre penger, sier du? Bli inspirert av disse økonomisk bevisste damene, og få Luksusfellen-Siljes beste sparetips.

5. desember 2016 av Tina Aasen
© Kristine Jakobsen

Adriana Wiktoria Sojda (22)
Yrke: Student og ansatt som kundemedarbeider hos Norwegian.
Sivilstatus: Kjæreste

INNTEKT: 250.000 + lån og stipend.
FASTE UTGIFTER: 16.000
BRUKER MEST PENGER PÅ: Husleie
SPAREMÅL: Leilighet

Adriana drømmer om å ta mastergraden i Kina. Hun er ganske flink til å spare – men er det mer å hente?

– Jeg studerer kinesisk ved Blindern og ønsker å få jobb i utenrikstjenesten. Jeg tjener nok mer enn en gjennomsnittlig student, og drar sjelden på byen i helgene. Mest fordi jeg jobber fire dager i uken, enten morgener før fore­lesning eller ettermiddager, forteller Adriana Wiktoria Sojda (22), som er deltidsansatt kundebehandler for Norwegian.

 I måneden har jeg et forbruk på rundt 16.000, her inngår husleie (6500 kr), internett, strøm, trening, transport og telefon.

– Jeg bruker rundt 2500 kroner i måneden på mat, og så har jeg en post med «ymse». Der inngår Netflix, kafé og shopping på omtrent 2500 kroner, sier Adriana.

Studenten har også en stabil bufferkonto på 10.000 ­kroner i tilfelle det skulle skje noe, og sparer 2500 kroner i BSU hver måned.

– BSU-sparingen er ujevn. Forrige halvår studerte jeg i Taiwan og måtte snu på hver krone. Det var dyrt der, og jeg hadde ikke anledning til å jobbe.

– Hva bruker du for mye penger på?

– Jeg føler jeg bruker mer penger på mat i måneden enn nødvendig, selv om jeg spiser ute bare et par ganger i måneden. Og jeg reiser mye mer enn en student burde gjøre. Det er baksiden av å jobbe i flyselskap; du flyr billigere men bruker mer når du er på tur. Det er også litt tullete med de blomstene jeg kjøper hver uke, men det er så koselig! Jeg er litt gammel dame, haha – men jeg liker å ha det koselig og få den fine hjemmefølelsen. Jeg drikker ikke opp pengene mine i alle fall.

– Hva vil du ha hjelp til?

Det er ikke før i dag at jeg har satt meg ned og sett over hva jeg bruker penger på. Jeg er overhodet ikke bevisst utgiftene mine. Jeg tenker at så lenge det er nok, er det greit, men det må jeg vokse av meg snart. Jeg har råd til det jeg trenger, og kjøper klær bare en gang iblant. Akkurat der var jeg mye verre før – å kutte kraftig ned på shopping var et av mine sparetiltak. Men – jeg vet at jeg kan spare mer og det vil jeg ha hjelp til!

– Hva ønsker du deg?

– Jeg drømmer om å kjøpe en egen bolig som alle andre, men slik boligmarkedet ser ut, så vil ikke det skje i nærmeste fremtid, i alle fall. Jeg er fra Drammen men er veldig glad i Oslo og har lyst til å bo her. Boligmarkedet er demotiverende, så jeg må kanskje få hjelp fra foreldrene mine, selv om jeg helst vil klare meg selv. Men, å kjøpe bolig er ikke avgjørende ennå. Det viktigste for meg nå er å kunne ta en master med god samvittighet. Fokusere hundre prosent på skolen og ikke jobbe så mye. Men da må jeg ha midler, i alle fall hvis jeg flytter utenlands.

SILJE SANDMÆLS TIPS TIL ADRIANA:

2500 kroner i måneden på mat er virkelig ikke mye. Ja du kan smøre matpakke og ha med drikke, men Adriana bruker lite på mat allerede. Et tips til studenter er gå sammen i middagsgrupper. Ofte er det billigere å lage middag til flere enn deg selv. Mer sosialt er det også, nesten som å dra på restaurant for en slikk og ingenting. Når du lager middag til én person lønner det seg å bruke opp all maten. Da må man planlegge, og lage for eksempel taco på fredag og tacopizza lørdag. Og husk handleliste. Et godt sparetiltak er å handle én gang i uken. Sett opp budsjett i nettbanken, de fleste store banker har denne funksjonen. Følg med og la det gå sport i å spare!

Silje Sandmæl jobber som forbrukerøkonom i DNB.

Få flere av Silje Sandmæls sparetips her.

© Kristine Jakobsen

Helena Nagel Torgersen (33)
Yrke: Sykepleier
Status: Gift og har sønnen Henrik (snart 3)

INNTEKT: 800.000 (samlet for husstanden)
FASTE UTGIFTER: 17.000
BRUKER MEST PENGER PÅ: Mat
SPAREMÅL: Oppussing av bad

Helena ønsker å oppgradere bad og kjøkken, men er det realistisk og økonomisk smart?

– Vi har et originalt bad fra 1980-tallet som jeg drømmer om å pusse opp. Da snakker jeg ikke veldig dyrt, men å gjøre det mest nødvendige slik at det står i stil med resten av huset. Jeg trenger hjelp til å finne ut av hva som er realistisk. Jeg har venner og familie som kan stille opp, men rør og elektrisitet må gjøres av fagfolk, sier Helena.

Hun bor i Mjøndalen med mann og en liten sønn. De lånte til sammen 1,8 millioner for å kjøpe tomannsboligen i Mjøndalen. De betalte 2,3 millioner for tre år siden, og hun antar at boligen har steget i verdi siden da. Familien trives og har ingen planer om å flytte.

– Vi har en BSU-konto som ikke er brukt opp. Vi brukte min da vi kjøpte huset, og mannen min sin er igjen, i alle fall over 50.000. Men vi er usikre på om vi kan bruke de på å renovere bad? Vi har ikke lyst til å betale tilbake det vi har fått i skattefratrekk på sparingen, men kanskje vi slipper når det dreier seg om utbedring av huset?

Et annet alternativ er å refinansiere og ta opp mer lån på huset for å pusse opp badet. Kjøkkenet er også fra 80-tallet. Selv om paret har gjort noen forbedringer, ønsker Helena seg et mer funksjonelt kjøkken med mer plass.

Familien har ingen annen buffer akkurat nå. Hun lurer derfor på om de har noe å gå på, om økonomen kan gi noen gode tips til hvor de kan få sving på en ny sparekonto? Og om de heller bør spare enn å ta opp mer lån?

– Vi hadde en buffer men måtte reparere bilen to ganger for til sammen 20.000. Jeg vet det ikke er mye i forhold til andre, men det var nok til å velte lasset for vår sparing. Vi har hatt noen andre uforutsette regninger, blant annet en for­sikringssak. Det badet som var pusset opp, fikk en lekkasje og vi måtte bytte ut hele gulvet. Det meste gikk på forsikringen, men egenandelen var på 4000 kroner. Jeg ble ikke stresset, men det var en påminnelse om at vi bør bli flinkere til å holde budsjettet i hverdagen, slik at vi bedre kan takle uforutsette utgifter, sier Helena.

Familien bruker aller mest penger på mat.

– Vi spiser mest hjemme, problemet er at det blir mye småhandling. I teorien skal vi handle to ganger i uka, men vi er dårlige på å planlegge. Ofte har begge glemt å tenke på middag, og siden vi er slitne ender en av oss opp med å kjøpe noe som vi kan lage kjapt, til tross for at vi har huset fullt i mat. Jeg er flink til å handle inn frukt og grønt – altfor mye. Vi bruker nok 4000–5000 kroner på mat i måneden.

Familiens faste utgifter er ifølge budsjettet på 16.000–17.000 kroner i måneden, inkludert mat, bil, huslån, kommunale avgifter, og et stort «annet»-punkt.

Mobilregninger betaler de hver for seg. Helenas regning er på minst 600 kroner i måneden, årsaken er at hun ringer hjem til moren i Estland og snakker i en time av gangen.

– Den kunne vært lavere hvis jeg var mer disiplinert. Jeg er altfor lat til å si at vi må skru på Skype, og det er dårlig dekning der moren min bor, så kontakten brytes hele tiden.

Et område hun derimot er god på, er klesinnkjøp.

– Jeg handler lite klær til meg selv, og til Henrik handler jeg mye brukt. Sko kjøper jeg alltid nye, men på salg, så der er jeg flink. Det har nærmest blitt en hobby å gjøre gode kjøp.

SILJE SANDMÆLS TIPS TIL HELENA:

Renten på BSU-kontoen er i overkant av 3 prosent. Lånerenten for unge er under 2 prosent. Det betyr at det vil lønne seg for familien å la pengene bli stående på BSU-kontoen og heller refinansiere huslånet. Pengene på BSU-kontoen kan stå der og forrente seg til de kjøper noe nytt. De kan uansett ikke brukes til oppussing uten å måtte tilbakebetale skatt. Mat er posten folk flest kan spare mest på. Du må ha handleliste og være prisbevisst i butikken. Få struktur på sparingen. Finn et fast beløp og sett opp autotrekk, slik at beløpet trekkes fra lønnskonto hver måned. Ute av syne, ute av sinn!

Silje Sandmæl jobber som forbrukerøkonom i DNB.

© Kristine Jakobsen

Lise Kittilsen (30)
Yrke: Butikksjef på Maxbo
Status: Separert, en datter.

INNTEKT: Litt i overkant av 400.000
FASTE UTGIFTER: 19.500
BRUKER MEST PENGER PÅ: Røyk
SPAREMÅL: Bil

Lise venner seg til en ny økonomisk tilværelse som singel. Målet er å greie å beholde familieleiligheten frem til våren.

Lise Kittilsen (30) gikk nylig gjennom et samlivsbrudd, og skal overta utgiftene for leiligheten hun eier med eksen. Av­talen er at hun skal bo i leiligheten til de selger – til våren, men hun skjønner at det blir en kostbar affære. Nærmere bestemt 19.500 kroner i faste utgifter hver måned. Lån, studielån, husleie strøm, barnehage, diesel, telefon, bompenger og forsikring er inkludert i summen. På toppen betaler hun tusen kroner i måneden for reise, barn, bil- og innboforsikring.

– Etter at alt er betalt, har jeg 5500 kroner igjen i måneden og leve for. Men heldigvis bare for en periode. Jeg har eid egen bolig siden jeg var 20 og vil klore meg fast til denne leilig­heten frem til våren, sier Kittilsen, som er butikksjef på Maxbo.

Hun har en plan. Når hun og eksen selger, vil hun flytte med datteren til Slemmestad i Røyken kommune, hvor hun satser på å finne en rimelig leilighet. Men i mellomtiden blir det en helt annen økonomisk hverdag enn den hun har vært vant med.

– Jeg satser på å bruke bare 500 kroner på mat i uken. Nå bruker vi mye mer, kanskje 1500 kroner. Vi skal også kutte ned på godteri og kosemat, sier Lise.

Pengene går ellers til å være sosial med venner, en tur på kafé en gang i blant. Hun bruker i dag et par tusen kroner i måneden på sosiale aktiviteter.

– Budsjett har jeg ikke vært flink til å lage, men det må jeg begynne med nå. Det dukker alltid opp noen uforutsette utgifter også, flirer Lise.

– Sparer du?

– Vi sparer til Lilja. Har spart 500 kroner hver i måneden siden hun var født. Jeg har prøvd å ha 20.000–30.000 i bakhånd, men hver gang jeg har spart opp en buffer, har det skjedd noe med bilen eller andre ting. Jeg vet ikke om jeg får råd til å spare noe nå fremover. Bilen streiker ganske ofte, noe som er skikkelig kjipt, men jeg kan ikke kaste den heller.

– Hva trenger du hjelp til?

– Jeg trenger hjelp til å sette opp et budsjett slik at jeg kan overleve på 5500 kroner. Det bekymrer meg at jeg kanskje mister leiligheten før vi selger, og det har jeg ikke lyst til. Leiligheten har steget mye, så når vi selger, vil begge ha egen­kapital til å kjøpe noe nytt – men ikke i Oslo for min del.

13 smarte tips til bedre økonomi!

– Er det noe du drømmer om?

– Ny bil! Egen leilighet... og ferie. Helt vanlige ting. At jeg kan leve godt økonomisk uten å bekymre meg hele tiden. Vi har gode inntekter begge to, så vi har hatt det fint økonomisk og ikke vært sløsete, men nå blir det tøffere.

– Hva kan du bli flinkere til?

– Jeg synes det er veldig allright med nye klær, men jeg prøver å begrense meg selv om jeg er god på impulskjøp. Jeg røyker og det koster en del penger. Det må jeg slutte med nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg på så lite, det blir i alle fall ikke mange nye klær frem til våren. Lilja arver klær av kusina som er ett år eldre, og vi har det vi trenger til henne av det som koster penger. Uansett så kommer hun i første rekke, og vi har snille besteforeldre som hjelper til.

– Hva tror du blir vanskeligst?

– Jeg tror noe kommer til å skjære seg med bilen. Maten blir også kanskje dyrere enn planlagt.

SILJE SANDMÆLS TIPS TIL LISE:

Lise må fjerne alle «nice to have»-utgifter. Det er ikke snakk om en lang periode, og da må man kutte der det er mulig. Klær og interiør utgår, og kanskje hun abonnerer på noe som hun klarer seg uten? Man kan for eksempel leve uten TV og heller se NRK og TV3 på internett. Gå inn med lupe og se hvor du kan spare. Hundre prosent shoppestopp, og sett opp et nøyaktig budsjett. Gå igjennom alle forsikringsavtaler. Til og med å skifte bank kan lønne seg. Resten dreier seg om hva man skal velge å bruke penger på. Det sier seg selv at røyken må gå hvis det blir vanskelig å betale for annet. 

Silje Sandmæl jobber som forbrukerøkonom i DNB.

Lik Stella på Facebook!