© Getty Images

Hvor har det blitt av folkeskikken?

Har oppdragelse og normal folkeskikk gått av moten? Hvor mye koster det deg å smøre det sosiale maskineriet med et lite "unnskyld"?

31. august 2016 av Siri Skaustein

Du får en albue rett i solar plexus på trikken og alt du
får fra gjerningsmannen er et stygt blikk, ikke en unnskyldning. Som om du har avlevert en personlig fornærmelse mot ham ved å stå i veien for albuen hans. Eller hva med din egen sure geip mot kassadamen som spør deg om du vil ha en pose. Antakelig har du ikke tenkt å bære varene hjem i lomma, og det er jobben hennes å tilby bæreposer når varene er slått inn. Likevel får hun bare et bjeff tilbake når hun spør om du vil ha. Hva er det som feiler oss? Hvorfor kan vi ikke være litt hyggelige mot hverandre?

Vanskelig for å omgås fremmede

Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, mener noe av forklaringen ligger i at Norge historisk sett har vært lite urbanisert.

– Dette er sannsynligvis en forklaring på at vi har vanskelig for 
å omgås fremmede på en lett og smidig måte. Byens mangfold er preget av anonymitet, men nettopp denne anonymiteten krever at innbyggerne klarer å oppføre seg høflig og ordentlig overfor mennesker de kanskje aldri kommer til å møte igjen, sier han.

««The grumpier you are – the more assholes you meet». Om ikke det var et hint om å gå i seg sjæl, så vet ikke jeg» 

Sosiologen mener også at vi muligens blir mistenksomme hvis vi møter noen som er for vennlige.

– Det ligger en protestantisk impuls her, nemlig idealet om å være ærlig og oppriktig, og ikke forstille seg i sosial omgang. Når nordmenn oppfatter de overstrømmende vennlige amerikanerne som overfladiske og falske, kan det henge sammen med slike idealer, mener Hylland Eriksen. 

© Getty Images

Da jeg for noen år siden skulle føde, og ringte taxisentralen for å skaffe skyss til sykehuset, fikk jeg beskjed om å stille meg opp på nærmeste holdeplass. Sønnen min hadde nemlig bestemt seg for å komme til verden natt til søndag, og jeg fikk opplyst av en sur dame på sentralen om at i helgene var det så mange som ville ha drosje at hun ikke kunne la meg snike i køen. Jeg ringte et annet selskap, og fikk taxi på flekken, men opplevelsen var ikke noe god uansett. Hva skjedde med å legge til rette for dem som er syk og svak og dårlig bak? Hvorfor følte for eksempel kollektivselskapet Ruter det nødvendig å lage en opplysningskampanje for å lære sine passasjerer i hovedstaden at «kommer det en gravid kvinne om bord på en full buss, er det kult om du lar henne få plassen din»? Er ikke det en selvfølge?

Hensyn i det offentlige rom

Gry Isberg, kommunikasjonssjef i Ruter mener at vi var flinkere til å ta hensyn til hverandre før.

– Folkeskikk var et hedersord før i tiden, i dag kan det nesten synes som om det er et skjellsord, og det er synd. Vi trenger å beholde den gode, gamle folkeskikken som spesielt går ut på å ta vare på hverandre og vise hensyn og høflighet i det offentlige rom, sier hun.

Isberg mener at det største problemet er at det kan bli veldig trangt på en del avganger, spesielt i rushtiden, og at enkelte derfor ikke er oppmerksom på at det er andre som kanskje trenger setet mer enn dem. Og hun får stadig e-post fra kunder som opplevde høflighetskampanjen som noe positivt.

Har du fått med deg? Bak mange smilefjes skjuler det seg en rasende kvinne.

– Det er sjelden en Ruterkampanje har fått så utrolig mye positiv oppmerksomhet både i mediene og blant våre kunder som vi fikk med denne. Vi ønsket ikke å rette noen «sint pekefinger» med denne kampanjen, men ville at folk skulle få en «godfølelse» når de så plakatene og tenke at «Ja, dette er viktig, og slik vil vi ha det – hva kan jeg gjøre for at andre får en enda bedre reise i kollektivtrafikken», sier hun.

Så er det kanskje sånn likevel at hvis jeg smiler, så smiler verden tilbake. Og hvis jeg mot formodning skulle få et surt blikk eller en albue i siden, får jeg bare trøste meg med at jeg i alle fall har gjort mitt når jeg en dag skal si takk for meg for godt. 
Lik Stella på Facebook!