Har det å gå til psykolog blitt en statusmarkør?

For en generasjon siden var det å gå til psykolog knyttet til skam, slik er det ikke lenger. Suzanne og Sofie synes flere burde gå i terapi.

11. desember 2017 av Helena Brodtkorb
Suzanne Aabel er åpen om at hun går til psykolog.
© Ina Damli

Suzanne Aabel var nettopp fylt 18 da hun ble forelsket for første gang – han var det første hun tenkte på da hun våknet om morgenen og det siste hun tenkte på før hun sovnet om kvelden. Alt var bra, men en dag ble hun likevel rammet av akutt angst – brystet snørte seg, hun fikk feber- og migrenelignende plager, vondt for å puste.

– Vi snakker panikkangst som varte i månedsvis.

Situasjonen var akutt og hun fikk henvisning til psykolog, den første i rekken av mange, skulle det vise seg: En gråhåret dame som holdt til i et kråkeslottlignende hus i Drammen. Aabel husker fortsatt følelsen av å gå oppover de gamle trappene, håpet om, og etter hvert tilliten til, at dette utenforstående mennesket kunne lede henne ut av kaoset.

– Hun lærte meg en setning jeg fortsatt gjentar for meg selv når jeg har det skikkelig dårlig. Hun sa: «Slik du har det nå er så ille det blir, dette er bunnen av bassenget. Du kan velge å bli, eller du kan sakte men sikkert sparke deg oppover mot overflaten.»

Bryte tankemønstre

Psykologens metode var kognitiv terapi. I dag er dette en av de mest utbredte formene for psykoterapi i Norge. Metoden har vist seg særlig effektiv på pasienter med angst- og depresjonslidelser. I kognitiv terapi lærer pasienten å bryte ut av fastlagte tankemønstre gjennom å kartlegge situasjoner og utforske sammenhengen mellom tenking, handling og følelser. Målet er å tre ut av onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer.

Nyere forskning viser imidlertid at kognitiv terapi ikke virker like godt på depresjon som før. Mens pasientene rapporterte om store forbedringer på 70- og 80-tallet, begynte resultatene å dale i takt med at behandlingen ble mer utbredt og behandlerne flere. Mye av grunnen kan ligge i at placebo-effekten har avtatt med tiden. Dagens depressive har rett og slett mindre tro på en mirakelkur.

Når burde du oppsøke psykolog?

Viktig med god kontakt

Nøyaktig hvorfor det hjelper å gå til psykolog og hvilke psykologiske metoder som er best, er det ingen som kan vite helt sikkert. Men man vet at samtaleterapi virker. For Aabels del ble angsten mer håndterbar, men den eksistensielle grunnmuren av angst er kronisk. Hun har etter hvert sluttet å være så redd for tankene sine, og begynt å leve etter mantraet «man er det man gjør, ikke det man tenker.»

– Hva er viktig for at du skal få noe ut av å gå til psykolog?

– Det jeg har kommet frem til, er at kjemien må være på plass. Jeg må tro at psykologen er smartere enn meg, på et vis. Jeg må føle at denne personen er en autoritet.

Svaret er ikke uventet. Pasientens subjektive erfaring av terapien er nemlig svært viktig, ifølge Frida Gullestad Rø, som er spesialist i klinisk psykologi og postdoktor ved Universitetet i Oslo.

– Forskning viser at relasjonen mellom terapeut og pasient, og også egenskaper ved terapeuten, er viktigere enn valg av spesifikk terapimetode. Når man som pasient møter en psykolog – og man skal avtale å gå i samtalebehandling – er det viktig at man opplever at dette er en person man føler man kan åpne seg for, som man får god kontakt med, sier Rø.

Hvor normalt er det egentlig å gå til psykolog?
© Getty Images

Blitt en statusmarkør

Tåredryppende kjendishistorier og hyppige referanser til «terapeuten min». Det kan virke som om det å gå til psykolog kan regnes som trendy i enkelte miljøer. Aabel mener det i det minste er helt normalt og ikke noe som vekker særlig oppsikt. Statistikken viser sågar at antall psykologbesøk på landsbasis ble doblet fra 2004 til 2016. Blant de yngre er økningen enda større. Ifølge trendforsker og antropolog Gunn-Helen Øye har det skjedd en transformasjon i senere tid hva angår holdningen til terapi.

– For en generasjon siden var det å gå til psykolog knyttet til skam, til det at man ikke mestrer livet, og slik er det ikke lenger. Nå er psykisk sykdom noe kjendiser bruker for det det er verdt, det er nesten slik at man ikke kan komme seg opp og frem i dag uten å være psykisk syk. Hva som er grunnen til dette, er sammensatt, forklarer Øye.

Hun tror det handler om at det i arbeiderklassen fortsatt er en mer «macho» kultur som råder, der man ikke engang skal oppsøke fastlegen. Det å droppe at man «skal til psykologen» blir motsatsen til dette, en statusmarkør som forteller at man tilhører et mer intellektuelt og kunstnerisk samfunnslag.

Hvorfor klarer vi ikke være fornøyd med det vi har?

En annen grunn til at det er kult å si at man skal til psykolog, er nettopp at det fremdeles er tabubelagt blant så mange. Det å være en som bryter tabuet, helt uanstrengt, er jo en -statusmarkør i seg selv. For mennesker som «har alt», ligger det ingen egentlig risiko i en sånn type åpenhet. Det koster dem ikke noe å være åpen, fordi de er så privilegerte i utgangspunktet.

– I Oslo kan det snarere tolkes som om man er et interessant menneske, mener Øye.

Å forstå seg selv

– Jo mer man tilegner seg kunnskap om psyken, jo lettere er det å avdekke og gjenkjenne mønster hos seg selv og andre, sier Sofie Frøysaa (28).

Her om dagen gikk det for eksempel opp for henne at det merkelige ubehaget hun kjenner på når hun er alene i leiligheten til kjæresten sin, kan være linket til at hun hadde problemer med å føle seg hjemme hos sin egen far da hun var liten, en person hun liksom «skulle» føle seg hjemme hos. Frøysaa har lest så mye om psykologi de siste årene at det nærmest har blitt en ryggmargsrefleks å gå tilbake til barndommen for å forstå seg selv. Det at vi tar med oss erfaringer fra barndommen inn i voksenlivet, er en av psykologiens viktigste læresetninger.

Frøysaa er kjent som komiker og foredragsholder, og er på mange måter en postergirl for psykologitrenden. En av disse som mener at «alle burde gå til psykolog.» Sammen med tidligere TV 2 -programleder Simen Sund står hun bak podkasten «Terapi» der profilerte gjester åpner opp om sine egne psykiske utfordringer, om hva de sliter med og hvorfor. Premisset for podkasten er at samtale i seg selv er terapi. 

Har det blitt kult å gå til psykolog? Sofie Frøysaa synes alle burde gå i terapi.
© Ina Damli

Synes alle bør gå til psykolog

Med en Tourettes-diagnose og en rekke andre utfordringer som har fulgt med, som tvangstanker, tvangshandlinger og depresjon, burde Frøysaa vite hva hun snakker om. Likevel jobber hun altså som komiker og foredragsholder, og fremstår alt i alt som over gjennomsnittlig vellykket.

– Tourettes betyr ikke at man ukontrollert roper «hore» i tide og utide, slik mange tror. Hvis jeg roper hore er det garantert intendert, for å si det sånn! Grunnen til at du ikke ser på meg at jeg har diagnosen, er at jeg har lært meg måter å kontrollere symptomene på. Hvis jeg får ticks klarer jeg å kamuflere det ved for eksempel å hoste. Og så har jeg lært meg viktigheten av å ventilere. Når jeg kommer hjem, er det ticksparty!

4 enkle råd som kan hjelpe deg å bli lykkeligere

Selv om Frøysaa synes alle burde gå til psykolog, har hun paradoksalt nok ikke hatt de beste erfaringene i terapi selv. Det gikk galt fra starten av, da den 15 år gamle Sofie, som var pliktoppfyllende og skoleflink, plutselig sluttet å gå på skolen fordi hun var deprimert.

– Jeg fikk en psykolog som ikke var veldig flink, om det er lov å si det. Jeg ble feildiagnostisert med ADHD, men det var mye min egen feil også, konstaterer hun.

– Jeg satt jo bare der og skulle vise at jeg var ressurssterk og at jeg hadde innsikt i psykologi. Jeg tilpasset meg ADHD-diagnosen, krysset av der det passet.

Uoverkommelige krav

Kvinner som forsøker å fremstå spesielt flinke, har lenge blitt pekt på som et symptom på en ukultur som leder til en rekke krav som blir uoverkommelige. Frøysaa har ingen problemer med å innrømme at hun er opptatt av å fremstå som flink, men at hun – ironisk nok – jobber med saken.

Kvinner er også i overtall på psykologistudiet, et av studiene med strengest karakterkrav i landet. Det er heller kanskje ikke overraskende at vi også er flinkere enn menn til å oppsøke psykolog. Det anslås i en studie fra 2009 at ved slutten av 20-årene har hver sjette kvinne vært hos psykolog, mot hver tiende mann. 

Det er et tankekors at man skal være rimelig frisk og oppegående for å være en god pasient. For det første, er det en kjent sak at det er vanskelig å få seg psykolog gjennom fastlegen. Har du først åpnet deg om at du trenger hjelp, er det vanlig å få delt ut en lang liste med navn og telefonnummer, uten noe ytterligere informasjon om behandlerne. Ventetiden er ofte svært lang, mange oppgir å stå i kø i over et år. Alternativet er å betale i dyre dommer hos en privatpraktiserende psykolog.

Klarer ikke følge opp

Aabel er en av dem som ikke klarer å følge opp terapi, det er en del av symptombildet hennes. Når hun er dårlig, blir hun liggende under dyna. Hun beskriver en veranda fylt til randen av søppelposer hun ikke har orket å ta stilling til.

– Jeg har mast meg til henvisning to ganger det siste året, men det koker bort i kålen når jeg først får plass. En stor del av bivirkningene av dette engstelige livet, er å ikke evne å følge opp ting som er bra for en. Sist jeg fikk plass på tre måneder psykologbehandling, sluttet jeg etter den første timen fordi jeg syntes det var så pes å komme seg til Vinderen fra der jeg bor. Dessuten måtte jeg fylle ut noe papirer og sende i posten. Og ting ryker når jeg må ut og handle konvolutter og frimerker og fysisk gå til en postkasse, sier hun.

– Jeg har hatt traumer og vært utsatt for folk som ikke har gjort meg noe godt, hvis jeg skal pakke det pent inn. Men det innså jeg ikke helt før systemet mitt skrudde seg av og gikk i beredskapsmodus. Det er en av grunnene til at det kan lønne seg å gå til psykolog når man faktisk er litt ovenpå

Lik Stella på Facebook!