Fra hus i forstaden til USA på tvers i 70-tallsbobil

– Vi ville ta en periode der vi setter oss selv først. Nina, Frode og sønnen Vinter lever livet på veien.

25. januar 2018 av Maja Hattvang Larsen
Familieliv i bobil.
© Nina Granerød og Frode Grønvold

Da Frode Grønvold og Nina Granerød i fjor solgte seg ut av en av de største norske motesuksessene de siste årene, FWSS, reiste de til Costa Rica for å surfe, gjøre yoga, spise økologisk mat og ta livet med ro.

Etter noen måneder dro de hjem og funderte på hva de skulle gjøre videre. De endte opp med noe litt utenom det vanlige; en gedigen, gul 70-talls bobil fra General Motors. Et designer-sneglehus med grønt vegg til vegg-teppe, myke kapteinstoler, dashbord i matchende grønt skinn, sittegrupper i grønn velour og et lite kjøkken i mørkt treverk. En stor dobbeltseng, en liten plante.

– Det er en helt sprø følelse å kjøre rundt i en 40 år gammel veteranbil med sentralstøvsuger, flirer Frode. Man blir lei av å reise, med flyplasser og hoteller og stadig større forbruk, så for oss handlet det om å sette det å reise på hodet. Vi motiveres av å skape, og for å være god på det, tror jeg man må føle seg litt fri.

Fra Vestlandet til USA på kryss og tvers

Ekteparet smiler gjennom saltvannshår og solbriller, via Facetime fra en hvit sandstrand i Galicia, nordvest i Spania. I bakgrunnen leker sønnen Vinter på fire. De har bodd på veien i månedsvis, kjørt rundt på Vestlandet, krysset USA, for så å rulle gjennom Europa.

– Valget om å selge seg ut, grunnet i å sette familien først. Vi fikk ikke barnehageplass, så vi hadde tre nannyer mens vi jobbet døgnet rundt. Det var ikke noen heldig situasjon. Jeg så A4-toget komme da vi flytta fra 70 kvadrat på St.Hanshaugen til hus i forstaden. Pendling, rushtid, masse styr. Jeg fikk litt panikk. Så vi ville prøve å etablere en livsstil vi liker, ta en periode der vi setter oss selv først.

Nå er hverdagen en helt annen. Om morgenen kjøper de ferskt brød, og etter frokost blir dagen til av seg selv. De bruker dagene på å være ute, surfe og utforske området de befinner seg i, langt borte fra motebransjen, der man hele tiden ligger ett år fram i tid. Bussen gir dem mulighet til å dra til steder som ellers ikke er så lett tilgjengelige.

– Jo lenger unna internasjonale flyplasser du er, jo mer autentiske steder finner du. Det er fordelen med å reise på denne måten, vi snubler bare over sånne steder. Det er den ultimate luksus, sier Frode.

– Vi har sett så mange ulike kulturer og ulike måter å leve på. Man tror gjerne at ting må være som det du ser rundt deg, men når du reiser rundt, ser du at det finnes masse muligheter. Det er veldig inspirerende, istemmer Nina.

Bor i bobil fra 70-tallet
© Nina Granerød og Frode Grønvold

Har det best i bussen

De kaller det et livsstilsvalg heller enn en reise. De har ikke bare fri, understreker de, men benytter muligheten til å kombinere reisingen med nye prosjekter.

– Vi vil ikke legge noe forventningspress på oss selv, men vi jobber med både et felles prosjekt og småprosjekter hver for oss.

I starten tenkte de å ta inn på hoteller en gang iblant, unne seg litt ekstra luksus. Men de fant fort ut at de faktisk hadde det bedre i bussen sin.

– Vi fikk motortrøbbel i Bretagne, så da satte vi bussen hos en bonde og sykla ned til stranda. Der solgte de noen fantastiske blåskjell rett fra sjøen, som vi kunne tilberede i bussen. Man spiser veldig lokalt, og får en bedre matopplevelse enn på mange restauranter.

Å klare seg med mindre ting har de ingen problemer med. Det får dem heller til å sette mer pris på de få tingene de har plass til i sitt rullende hjem. Vinter kaller den bare «hjemmebussen».

– Han digger det, han har alt han trenger. Han møter nye mennesker og lærer masse ulike språk. Vi var redde for at det skulle være ustabilt for ham, men tryggheten ligger i det nære og kjære. Han vet at foreldrene hans er her. 

– Det å bli mor for første gang må kunne sammenlignes med å frontkollidere i 200 km/t

Reiser USA og Europa rundt i bobil med småbarn
© Nina Granerød og Frode Grønvold

– Hva er det egentlig vi leter etter?

Jakten på autentiske opplevelser står sterkt for familien. Av favorittstopp trekker de fram Marfa, midt ute i ørkenen i Texas, men også vårt eget vestland.

– Norsk natur slår jo det meste. Men vi ser at når du kommer nedover i Europa er de flinkere til å bevare det unike ved sin by. I Norge drives alt veldig kommersielt, det er ikke alle som er like flinke til å forvalte tilbudet de sitter på. Trollstigen for eksempel er jo utrolig vakker, men driftes med Toro-suppe og frossenkaker. Det er trist.

– Når er det verst å bo i en buss?

– Når det er dårlig vær og alt er vått, du må være inne med et -grettent barn og ingenting tørker.

– Eller når Nina søler en bolle ceviche på vegg til vegg-teppet, legger Frode til.

– Det har egentlig blitt altfor mye kjøring, vi har forflytta oss litt for fort. Det er baksiden av det. Jeg spurte Nina i går, hva er det egentlig vi leter etter?

– Ja, man tror liksom hele tiden at neste sted skal bli enda bedre, men sånn er det jo ikke alltid. Ofte finnes det ikke så mye informasjon om stedene fordi det er så uoppdaga.

– Vi er litt som 18-åringer på backpacking rundt i Europa, hehe.

– Hva gjør dere når vinteren kommer?

– Det er ikke for evig dette, det er det ikke. Vi er takknemlige for tiden vi får. Vi er vel såpass firkanta at vi flytter inn i et hus igjen en eller annen gang. Jeg tror man må se på livet som en mulighet til å prøve å gjennomføre det man har lyst til. Vi er privilegerte som har valget, og da er det en skam å ikke utnytte det.

Les også om Anne, Kleng og deres tre små barn som lever på en seilbåt i Karibia.

Lik Stella på Facebook!