Forfatterens boktips: Lene Julsen

De lange og lyse sommerkveldene skal tilbringes med bøker etter anbefaling fra forfatterdebutant Lene Julsen.

30. juni 2017 av Ida Halvorsen Kemp

Hun har sjarmert leserne i senk med sine rå, ærlige og humoristiske tekster om livet med «naturmannen» på Harvest og i A-magasinet. I boken «Naturmannen og jeg,» med undertittelen «Han lovet meg aldri gull, bare grønne skoger,» blir vi kjent med forfatteren og mannen hennes – la oss si på godt og vondt. Men er alt sant?

– Jeg skriver om meg og om oss. Det er virkeligheten. Det er min opplevelse av hendelser og situasjoner, og mitt skråblikk på forholdet. Hadde han skrevet boken ville den nok sett annerledes ut.

Hvorfor velger du å dele så mye privat?

– Jeg tenker egentlig ikke på det som et valg, i den forstand at jeg velger å være åpen. Jeg har alltid vært åpen, det er naturlig for meg. Mye kan sies om jeg-journalistikk, og selvutlevering i bøker, men som menneske har jeg opplevd mye, har mye på hjertet og når jeg føler jeg har noe å fortelle som kan berike historien, synes jeg egne erfaringer og refleksjoner er et skattekammer for unikt til ikke å bruke.

Du skriver om et sammenbrudd mens du var gravid. Hvordan opplevde du det, og hva synes du om hjelpen du fikk underveis?

– Jeg opplevde det som helt grusomt. Absolutt det verste jeg har vært med på. Det føltes som jeg nærmest ut av intet mistet meg selv, mistet energien, kontroll over tankene og alt ble annerledes. Jeg var livredd, full av angst, helt utmattet - og alt handlet om å holde ut. Det var min jobb. Holde ut litt til, litt til. Litt til. Til det ble bedre. Jeg hadde vanvittig støtte i mamma, stefaren min, og ikke minst, i Naturmannen, som snørte skoene mine, leide meg ned trappen og ut i bilen og kjørte til havet. Nærmest hver eneste dag.
– Det er mye terapi i blått hav, sa han. Han var helt enorm. 

Mine favoritter:

«Min kamp» er et utrolig fascinerende prosjekt. Massivt. Spektakulært. Form- og innholdsmessig gripende. Vil ikke velge vekk denne bare fordi det kanskje er et lite originalt valg. 

Julie-bøkene av Anne Karin Elstad. Jeg kunne valgt alle Elstads bøker. Jeg slukes inn i universene hennes. Det er så fascinerende med den gamle tiden i Julie-bøkene. Gårdslivet, årstidene, følelsene og handlingene, det kjennes så sterkt og levende. 

Det er vanskelig å velge ut bare én bok fra Erlend Loes forfatterskap, men må jeg tar jeg «Slutten på verden slik vi kjenner den». Elsker humoren! Alle de små, teite tingene vi kan ha for oss. Situasjonene personene kommer opp i, eller skaper selv, det absurde, finurlige, til tider mørke og dritflaue. Og detaljene. Så spot on. 

Klassikeren du bør lese:

«Musikk fra en blå brønn», jeg er veldig glad i kvinnelige forfatter som Anne Karin Elstad og Torborg Nedreaas. Denne boka handler om ei ungjentes opplevelse av foreldrenes skilsmisse og sin egen pubertet. Jeg elsker hvordan det er fortalt, musikaliteten og det levende språket fascinerer meg. 

Nyheten du bør lese:

«Dyrenes indre liv» av Peter Wohlleben. Dette er oppfølgeren til den svært populære salgssuksessen «Trærnes hemmelige liv». Jeg synes det er en utrolig verden han gir innblikk i, og man blir ganske ydmyk overfor den fantastiske naturen, samtidig som det er superinteressant.


Få øynene opp for...

Ingeborg Senneset. Hun er journalist, sykepleier og tidligere psykiatrisk pasient. «Anorektisk bok» er skrevet over tre år, gjennom en langsom tilfriskning, mens hun også har jobbet i Aftenpostens debattredaksjon. Ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra sykdommens innside. Dette er definitivt ikke det siste vi hører fra Senneset!

Lik Stella på Facebook!