Finn din drømmehobby

Hobbyer er ikke lenger forbeholdt barn. Fritidsaktiviteter er både viktig og sunt – og stadig vanligere.

Veving som hobby
© Tommy Andresen

Ida Hagen
Hobby: veving

– For to år siden så jeg en venninne som la ut bilde av et vevarbeid på Instagram. Det fikk meg til å finne frem en bordvev jeg hadde arvet av bestemoren min, og begynne å prøve selv. Og så tok det bare helt av. Hele den første sommeren og året som kom, brukte jeg en hver mulighet til å veve. Det ble nesten som en forelskelse – jeg måtte bare veve hele tiden, sier Ida Hagen.

Hun er oversetteren som alltid har vært glad i garn.

– Jeg har strikket mye, men da jeg oppdaget vevingen fant jeg en ny måte å bruke garn på der jeg kunne eksperimentere med tekstur og volum, lage rene dekorative ting, og være kreativ på en friere og større måte. Jeg har alltid hatt en skaperglede, og det er nok kombinasjoen av alt det som gjør at jeg falt for veving.

Veveprinsippet er veldig enkelt, de aller fleste har forsøkt seg på de små rammevevene i løpet av skoletiden der man med en grov nål legger tråd vekselvis under og over renningene i en ramme. Bestemoren til Ida vevet masse da barnebarnet var liten, men hun laget de mer tradisjonelle, flate billedvevene, og barndomshjemmet var fylt med dem.

– Vevarbeidene jeg så på Instagram, var mye mer lekne – det så enklere ut, og det var et annerledes uttrykk i dem.

Egen boble

I dag har hun tre-fire bordvever, samt noen små, håndholdte rammevever. Flytter hun etter hvert videre til en større leilighet, kan hun godt tenke seg å investere i en stor vevstol. I sommer stilte hun ut noen arbeider i en galleributikk. Hun skulle gjerne drevet med hobbyen på deltid, lager ting på bestilling og har noen vevearbeider til salgs på nettsiden sin idahagen.no – er det stort sett familie og venner blant kjøperne.

– Det betyr veldig mye for meg å ha en hobby å drive med. Jeg kan gå og lengte etter å sette meg med det hele dagen, og kan sitte hele dager og veve når jeg har fri. Det er som en egen, liten boble, og jeg blir frustrert når jeg ikke får gjort det. 

Trendhobby, terapi og god butikk – det tradisjonelle håndverket strikking når nye høyder og bredder. 

Keramikk som hobby
© Tommy Andresen

Jean Christine Cena
Hobby: keramikk

– Det er veldig mange som forbinder det med 50-60 år gamle damer som skal finne seg selv. Men nå har jo keramikk egentlig blitt ganske trendy, ler Jean Christine Cena.

Hun er journalist og jobber med digital historiefortelling i NRK. Å lage bruksgjenstander i keramikk begynte hun med for å kunne koble av med noe fullstendig analogt på fritiden. For å ha noe å finne på når samboeren var på jobbe eller reise. Og for å forsøke å lage den perfekte havreskålen til ham.

– Jeg lærte meg pølseteknikk, der du bygger opp ting av leirepølser, da jeg gikk på lærerskolen, så jeg var ikke helt nybegynner da jeg startet opp igjen. Vi var to venninner som ville gå på kurs, og for å dele litt mer på utgiftene fikk vi med oss to stykker til. 

Over fire kvelder gjennomgikk de tre teknikker med en instruktør – dreiing, pølseteknikk, og pinching – der man kniper ut en form av leiren. Så startet den virkelige jobben – egentreningen.

– Det ser ganske vanskelig ut?

– Jeg skal ikke påstå at det er lett. Man må være ganske tålmodig for det første, og være villig til å mislykkes i starten. Masse øving og en interesse for form er nødvendig for å bli god.

Etter at en av kursvenninnene falt fra er de nå tre stykker som leier seg inn på et verksted og møtes der med ujevne mellomrom. Det går mest i skåler og krukker – og japansk­inspirerte kopper.

– I dag spiste jeg middag fra kun hjemmelagde skåler. Det begynner å bli en del keramikk i skapet. 

Stepping som hobby


© Tommy Andresen

Kristin Fure
Hobby: Stepping

– Det er annerledes enn aerobic, der du bare trener for å bli tynnere – her blir du faktisk merkbart bedre i noe, sier Kristin Fure.

Hun hadde drevet med klassisk ballet i mange år da danselæreren inviterte henne med på en steppetrening. En time tok det, så var hun hekta. Det er snart 25 år siden.

– Hva er det beste med stepping?

– Jeg får trent samtidig som jeg driver med hobbyen min, og den er også estetisk. Det gir påfyll til både kropp og sjel – teknikk, koreografi og morsom musikk. Det holder blodpumpa i gang, det er kjempemoro, og det holder altzheimeren unna, sier Kristin.

I en periode, da hun bodde i Halden, var det ikke noe dansestudio som tilbød stepping i nærheten. I seks år hadde hun en ufrivillig pause fra dansingen, før hun begynte å pendle inn til Oslo for å være med på timer igjen.

– Det du har drevet med lenge innen fysisk aktivitet er det du mestrer best og får mest ut av. I denne danseformen kan du eldes, det er mye teknikk du kan bli bedre og bedre i selv om du ikke er så sterk eller myk. Det er mange av de store utøverne innenfor stepping som er ganske gamle. Det gjør det morsomt å fortsette. Det er gøy å bli bedre, utvikle seg.

Danseglede

Trening er viktig for 43-åringen, jobben som radiokjemiker ved Institutt for energiteknikk er relativt stillesittende, men noe vanlig treningssenter kunne hun ikke tenke seg å gå til.

– Hva skjedde med balletten, sluttet du helt med den?

– Jeg danser fortsatt ballett også, én gang i uken trener jeg hver danseform. Jeg forsøkte aldri å bli profesjonell danser, men jeg vil bli så god som mulig. Det er god trening, og ganske allsidig. Mange tenker kanskje at dans er langdistanseidrett, men vi gjør små økter av gangen der vi øver på teknikk. Det er nesten som styrketrening. Man bruker hele kroppen, ikke bare føttene, sier Kristin.

Hun mener at stepping er for alle, men at en viss rytmisk sans er greit å ha. Trommeslagere har opplevd å ha en enorm fordel når de skal komme inn i det.

– Hva med penger – er det en dyr hobby?

– Overhodet ikke. Alt man trenger er et par sko - men de finnes i alle prisklasser. Tunge sko gir basslyd, mens andre gir sprøere, tynnere lyder. Ulike føtter passer ulike sko, man må bare prøve seg frem og finne noen man liker.

Hun tar en liten pause.

– Det handler bare om å være glad i å danse. 

Anbefaler hobby

– Hobbyer handler om å gjøre noe vi ikke får lønn for. Belønningen for innsatsen får vi på andre måter, ved at vi blir bedre til noe, ser resultater - og kanskje også sosiale gevinster, som fellesskap, hygge og å møte andre med lignende interesser. Som oftest er hobbyer derfor indre motivert, sier Stellas faste psykolog Kristina A. Moberg.

Hun mener det er god mental avkobling å gjøre noe eget, mestre noe nytt og ha egne prosjekter.

– Det er et godt overskuddsfenomen, som uttrykker at vi lever i et godt samfunn der vi har anledning til å bruke mye tid på aktiviteter uten å trenge penger for det. I trangere økonomiske tider var det mindre utbredt, det vil si, man strikket flotte gensere, men ikke bare for gleden, men også for å selge og få mat på bordet. Hobbyer er også noe jeg som psykolog ofte anbefaler de som har en vanskelig periode i livet sitt, nettopp fordi det gir sosiale gevinster.

Men det kan bli for mye for noen, at all tid og penger går til den nye interessen, mener Moberg.

– Det kan selvfølgelig ha en bakside også, at man er så opptatt av så mange ting at man blir lite tilgjengelige for familien, partneren sin eller andre.

Moberg mener man skal være obs på at man i den nye hobbyen også får mindre plass til de andre som ikke deler hobbyen, og at det slik sett er et valg man tar.

– Skal man bruke all fritid på sykling eller hekling, så blir det mindre tid til overs for dem som ikke deler denne interessen. Men generelt sett syns jeg hobbyer er et gode, et overskuddsfenomen som gir personlige og sosiale gevinster. Det er et godt og sunt tegn at vi har denne anledningen i vår tid til å bare gjøre ting for moro. Rett og slett litt luksus!

Lik Stella på Facebook!