Er de single noen særinger med skyhøye krav?

Hvis du først skal satse big time og flytte sammen med noen, droppe prevensjon og lete etter bolig, er det greit å virkelig ville det!

27. oktober 2017 av Kristina S. Moberg

Kristina Moberg er Stellas faste psykologspesialist, og blogger på Psykologblogg.no. Hun er opptatt av formidling også utenfor terapirommet, og skriver om stress, sårbarhet, sex, morsrollen, mindfulnesss, indre konflikter og mye, mye mer.

Vi har vel alle noen i vennekretsen som liksom aldri blir helt klare for tosomheten. De dater, flørter, sveiper, prøver og feiler, mens den store satsningen uteblir. På fest kan man gjerne se dem med et litt ekstra årvåkent blikk, et smil på lur og et ekstra gir. På kafé kan man høre dem klage over at det ikke finnes en spesiell for dem der ute og at en armkrok hadde vært godt å ha. På parmiddager syns man litt synd på dem, idet man åpner en liten Facebook-gruppe uten den single. I terapirommet kan man høre forpliktelsesvegringen som undertekst til alle de mislykkede dating-scenariene. Så kommer dagen med statusoppdateringen; hjerte. Du sier gratulerer, men tenker i ditt stille sinn «hvor lenge varer det denne gangen, tro?»

Særinger med skyhøye krav?

Single blir ofte fremstilt enten som noen det er litt synd på, noen med skyhøye krav, eller særinger med stort ego som ikke orker forpliktelsens offer. Det er som om vi som har valgt det etablerte samliv og familieliv har fasiten, og bare venter på at de andre skal komme like langt i modningen som oss.

Lykkeforskningen strever med å forstå funnene fra en rekke studier når det kommer til nordmenns livstilfredshet og velvære. På den ene siden oppgir mange at et av de store eksistensielle temaene i livet er å finne mening, og mange finner denne meningen i kjærlighet, parforhold og familieliv. Spesielt kommer det å få barn og skape familie høyt opp på listen. På den annen side ser man at de etablerte parene ikke er nevneverdig lykkeligere over tid enn de single. 

Heller ikke småbarnsforeldrene, som endelig har nådd livsmålet om en baby. Småbarnsmødrene er den gruppen som kommer klarest ut her. På gruppenivå går deres tilfredshet overfor partneren ned. En rekke faktorer kan være med på å forklare dette fallet, naturligvis – blant annet manglende søvn, hormoner, ensomhet og stort ansvar. Men samlet kan vi etablerte ikke heve oss over de single i lykke.

Hvordan skyter man egentlig blink i valg av kjæreste? Og kan man stole på forelskelsen?

Tilfredshet

Men før vi konkluderer med at det er de single som har skjønt greia med livet, må bildet nyanseres. Folkehelsestudier viser at ensomheten er høyst hos aleneboende og at tallene tyder på at det å ha en familie rundt seg beskytter mot psykiske lidelser og sosioøkonomiske vansker. Skilte kommer i hvert fall ikke så greit ut av sånne studier. De kan se ut til å få et fall i sin livstilfredshet etter samlivsbruddet, noe som også vedvarer en god stund. 

Selv om studier på mennesket og samfunnet ikke er hogget i stein og ulike studier ofte gir ulike funn, så kan det fra flere studier jeg har lest den siste tiden, se ut som at man har høyere livstilfredshet som «evig-singel-jeger» enn som «skilt-singel.» Moralen i visa kan dermed bli: Hvis du først skal satse big time og flytte sammen med noen, droppe prevensjon og lete etter bolig med rom til noen små, er det greit å virkelig ville det! 

Psykologens test: Er du egentlig klar for å være i et forhold?
© Getty Images

Den vanskelige forpliktelsen

Nettopp dette valget er skummelt. Tinder-generasjonen har gjort dette enda vanskeligere, fordi valgene er så mange og de pene ansiktene så fristende. Hvordan kan du vite at gresset ikke er grønnere over gjerdet? Når man vet at det koster mange følelser å investere i kun én, blir det fort til at den single går på jaktmarkedet år etter år, for å finne den rette. Hun vil, men så vil hun plutselig ikke allikevel.

– Jeg tror ikke Tinder vil at vi skal finne kjærligheten.

Ambivalens handler om at man er usikker og ser saken fra to hold som er motsetningsfylte. Ambivalens kan vi alle kjenne i hverdagen: Du har lyst på sjokolade – derfor bør du spise den. Du vil ikke spise kaloririk sukkerbombe som gir ekstra flesk på låret og hull i tenna – derfor bør du ikke spise den. Sånn holder vi mennesker på i smått og stort. Trene eller ikke trene. Rydde eller ikke rydde. Sove eller ikke sove. Og sist, men ikke minst: forplikte seg versus å ha det uforpliktende.

Dersom du er en som til stadighet får kalde føtter, en runaway bride, kan du sette deg ned og slå av mobilen. Gi deg selv 1 time med fullt fokus. Du trenger to bunker post-it-lapper, i to ulike farger. Du trenger en stor plakat, der du har forpliktelse på den ene siden og ikke-forpliktelse på den andre. Brainstormingfasen: Skriv ned alt du kommer på som du forbinder med forhold, og klistre post-it-lappene på den siden det hører hjemme. Dersom det er flest lapper på minussiden, ulempene ved å etablere deg, så er det kanskje sånn at du ikke er rede. Rett og slett. 

Dette kartet kan endre seg over tid, en dag sitter du der og ser at pendelen har svingt andre veien og at det er et stort flertall for «ja, let’s do it». Vi mennesker er i en evig prosess, det er det som gjør det spennende å leve. 

Ubevissthet

Hvis vi dypdykker litt i sinnets hav, kan vi jobbe med litt mer enn kognitiv ambivalens for kalde føtter. Vi kan jobbe med dypere indre konflikter. Menneskesinnet består av bevisste og ubevisste elementer. De bevisste og før-bevisste elementene er ting vi husker og vet, og har klart for oss. Det ubevisste er langt mer finurlig, mystisk og dyptpløyende. Drømmene vi har om natten kan lede oss nærmere vårt ubevisste mystiske «jeg». Indre konflikter er som regel ubevisste.

Et eksempel er en ung kvinne som kommer i terapi grunnet panikkangst. Panikkangst er en psykisk lidelse som handler om at man har hatt flere episoder der hjertet brått har dunket hardt og fort, kroppen kjennes svimmel og uvel, det er trangt å puste og det er smerter i brystet. I terapien brukes det tid på å forstå hvilken livssituasjon hun står i. Hun sier at hun har funnet en snill og grei mann som hun vil satse på. Han har god jobb og hun kjenner tiltrekning og gode følelser. Rett og slett et varp! Men så kommer angsten og ødelegger. 

Når vi ser på angstmønsteret, avdekkes det at panikken oppstår hver gang hun tenker på å flytte sammen. Hun gråter og sier at det er helt idiotisk at kroppen jobber mot henne på dette, siden hun for første gang er klar til å satse på en god mann. Neste steg var å sjekke hva hun drømmer om natta. Drømmene handler om at hun er i et fint hus, med mange vinduer og dører. Men idet hun skal gå ut av døra, forsvinner den. Idet hun skal åpne vinduet låses det. I drømmen er hun fanget og alene. 

Best å være i et forhold, eller best å være singel?
© Getty Images

Indre konflikter

Indre konflikter kan illustreres som en trekant, der angsten er det hjørnet som stikker opp av havet og det vi kan se. Men under overflaten ligger to hjørner, som må identifiseres. For denne jenta var det ene skjulte hjørnet ønsket om nærhet. Det andre var frykt for avvisning. Når vi arbeidet oss gjennom de to hjørnene som var i konflikt, kunne vi lettere forstå angsten som kom som et symptom ved snakk om innflytting. Flytting betydde at hun skulle innfri ønsket om nærhet, men motsatsen var frykten for å bli såret. 

Spenningen mellom disse motpolene resulterte i angstsymptomene. Når vi blir mer bevisst de indre konfliktene som skaper symptomer, slipper angsten tak. Nå kunne hun lettere gjøre seg opp en mening om hun var klar for å ofre det trygge singellivet der ingen kunne såre henne, for å vinne noe annet.

Har sexlivet blitt plikt og rutine? Dette kan være løsningen!

Tilfreds med å være alene

Hvis jeg skal være ærlig har jeg noen ganger kjent misunnelse overfor dem som velger å leve alene som unge voksne. Det er noe selvsikkert over dem, noe uavhengig og sterkt. Da snakker jeg kanskje ikke om de som jakter på Tinder helg etter helg, men de litt mer rolige single som har funnet sin tilfredshet alene.

Ta Norges mest ettertraktede ungkar Jo Nesbø. Jeg tror han er ungkar, i hvert fall. Han har sagt i intervjuer at han ikke er villig til å gi slipp på friheten sin, og at han derfor har det best som singel. Det er noe litt irriterende selvsikkert og autonomt med dette utsagnet. Som at han ikke trenger den trygge bomullspakken vi andre suller oss inn i. 

Men bak irritasjonen min ligger nok et snev av misunnelse. Jeg har, som så mange andre, satset på parforholdet og familielivet. Men det er klart at friheten er ofret i stor grad, en frihet som jeg skulle likt å ha fra tid til annen.

Jeg er glad for at vi lever i Norge. Selv om samfunnet setter parforholdet og familielivet høyt, er vi vant til at folk lever livene på sin måte. Selv om mange nok kan få et spørsmål eller to om når de skal etablere seg og få barn om de fortsatt er single ved 35, så er det få som dømmer. De single har friheten, men ikke armkroken. Begge deler har sine fordeler. Begge deler har sine ulemper. 


Hvis du er singel og går fra date til date, men vil ha en kjæreste, anbefaler jeg deg å tenke på to ting:

1) Hvorfor vil du inn i et seriøst parforhold?

2) Er du villig til å ofre jakten og slutte se etter det grønnere gresset?

3) Lag et kart over ambivalensen din, med en side for + og en side for. Det høres kanskje barnslig ut, men er verdt å se nærmere på.

4) Interesser deg for den ubevisste konflikten som kan ligge inni deg, som kan være grunnen til dine kalde føtter.

Lik Stella på Facebook!