Programleder Live Nelvik med døtrene Liv og Elsa. Kombinere barn og karriere.
© Renate Torseth

– Det spiller virkelig ingen rolle om man ammer eller ikke

Live Nelvik mener at det å bli mor for første gang må kunne sammenlignes med å frontkollidere i 200 km/t.

3. november 2017 av Helena Brodtkorb

Live Nelvik (34)
Programleder og mor til Liv (5) og Elsa (1,5)

En dag skal Live Nelvik skrive kronikk om hvor jævlig det er å få barn i ammehysteriske Norge, når man er en av disse arme mødrene som ikke makter å gi babyen mat fra eget bryst.

– Eget bryst! Bare hør på det uttrykket, det er et latterlig press, og et propagandaapparat som knuser selv de sterkeste, jamrer hun, mens hun gestikulerer kraftig.

Hun er nærmest vokst opp i NRK, der hun er kjent for de fleste som folkekjær programleder. Det var også i radiohuset på Marienlyst hun traff mannen i sitt liv, skuespiller og komiker Tore Sagen, som hun nå har to jenter med – Liv på fem og Elsa på halvannet. De hadde vært sammen i ett år da Live ble gravid.

– Det var min første opplevelse av primitive krefter. Det gikk altfor kort tid før jeg bare: Du må befrukte meg nå! Ønsket var gjensidig, men vi måtte vente litt for å unngå at Liv måtte leve livet sitt i tro om at hun var en ulykke.

Naboer som barnevakt

I dag bor familien på 76 kvadratmeter i idylliske Lille Tøyen Hageby, der ungene flyr inn og ut hos hverandre, og naboer helt uanstrengt tilbyr seg å være barnevakt for hverandre. Et drømmescenario, alene grunn nok til at hun har sverget på at de aldri skal flytte. I mellomtiden synger hun på Torbjørn Egners «Den glade familie,» for å overbevise seg selv om at 76 kvadratmeter er passe stort for en familie på fire.

– Noe det åpenbart ikke er, skyter hun inn.

– Men jeg ser likevel ikke vitsen med enebolig og gigatomt. Jeg har forelsket meg i fellesområder, hvor mine truser kan tørke side om side med naboens, og dører alltid står åpne. Her er det sosialt, og jeg har til og med fått venner av meg til å selge både hus og leiligheter for å flytte hit.

Som tv-seere har vi flere ganger vært med Live hjem, både i programmet «Dama til …» og «Live redder verden. Litt.» Hun er proff på å utlevere seg selv på en måte som fremstår selvsikker og uhøytidelig, noe hun mener kan være et resultat av at hun som barn ble utsatt for tusen forskjellige barnevakter. Da hun fikk begynne på teaterskole, men foreldrene ikke hadde tid til å følge henne, ble det Tom, en av fotografene i Se og Hør, der faren Odd var sjef, som fikk den jobben.

Jeg tror jeg har blitt flinkere med folk av dette, og jeg tenker at vi ikke trenger å være så isolerte som kjernefamilier. Be naboen om hjelp til å hente og levere, og bruk barnevakt. Jeg blir bare trist når jeg hører om par som ikke har vært på date to år etter at de fikk barn.

– Alle snakket om amming

Å bli mor for første gang mener hun må kunne sammenlignes med å frontkollidere i to hundre kilometer i timen.

– Jeg var helt høy på livet, eller adrenalin, de første dagene.

Hoppet rundt i sykehusbleie helt overrasket over at man faktisk kan gå rett etter å ha født et barn. Alt er jo bare rart og spennende, men så kommer man hjem, og da innser man at livet er snudd på hodet. Folk bruker gjerne ord som unntakstilstand. Det syntes jeg mildt sagt ikke dekker det.

Hverken moren eller søsteren hennes hadde fått til å amme sine barn. Etter først å ha gitt blanke i ni måneder, mener Live hun ble hjernevasket til å forsøke etter fødselen.

– Så fort ungen var ute, begynte maset fra folkene på sykehuset. Alle snakket om amming, men ingen spurte «har du tenkt å amme?» Og lille Liv bare skrek og skrek.

Supermodell Iselin Steiro: – Jeg fikk et spark i ræva da jeg ble gravid

Den nye familien ble sendt hjem til noe hun beskriver som psykisk tortur, med en liten baby som raste ned i vekt og hylte helt til hun sovnet, bare for å våkne igjen fire minutter senere og skrike mer.

– Etter to uker spurte Tore bare: Vi skal ikke bare gi henne flaske? Jeg var så hjernevaska da at jeg begynte å grine. Og det irriterer meg nå, for det spiller virkelig ingen rolle om man ammer eller ikke.

Uansett. Live har ikke ammet siden. Noe som har sine helt klare fordeler, først og fremst fordi man kan begynne å snakke om en 50/50-deling av ansvaret.

– Jeg klarer i større grad å nyte babytiden 

Da baby Elsa kom til verden i 2016, visste hun dermed det andregangsmødre vet, som utgjør hele forskjellen; This Too Shall Pass.

– Med Liv var jeg sånn; Ok, hun har ikke sovet på tre døgn, det var dumt, da var det sånn livet skulle bli! Jeg klarer i større grad å nyte babytiden nå, fordi jeg vet at alt kommer til å bli helt annerledes.

Ideelt sett vil hun ha åtte barn.

– Det handler nok både om at jeg elsker flokkmentalitet, og at jeg selv har vokst opp i en søskenflokk på fire. Jeg ser på The Kardashians og blir helt øm i hjertet av dynamikken dem i mellom. Det er så mye krangling, men likevel grenseløs kjærlighet i bunn.

– Hva er den største utfordringen på hjemmebane?

– Det verste er når logistikken ikke går opp. Når begge to står og ser på hverandre og sier, jeg har innspilling! Nei, jeg har innspilling! Men stort sett ordner det meste seg, man finner en besteforelder eller en barnevakt. Og jeg er flink til å la være å fokusere på ting jeg ikke får til. Livet går rundt, og jeg har det bra. 

– Jeg har en jobb jeg elsker, en mann jeg ler med. Og så har jeg kule og friske barn, som stort sett er tørre og mette. Hun eldste har ikke gummistøvler og har ikke hatt det på to måneder. Jeg ser at det regner, og jeg har ikke tid nå, men en dag skal jeg få til det også. 

Live om:

Barnenavn

Jeg er stort sett fan av å kunne få kalle barna hva man vil, og selv gikk vi for familienavn. Men jeg syntes det er komisk med de som på forhånd har bestemt seg for et navn, og så når ungen kommer ut, så var det liksom ikke helt en Gabriel, Lisa eller Daniel likevel.

Hverdagsmat
Jeg og jentene er så heldige å få spise på Tores restaurant hver eneste dag. Han er verdens flinkeste ufaglærte kokk. For at ting ikke skal bli for snobbete, så har vi meg som drar det litt ned, med noen middagspølser og frosne grønnsaker en gang i ny og ne.

Kjærestetid
Framfor å sette en utopisk dato langt der fremme, hvor vi skal spise en skikkelig god middag og se hverandre inn i øynene mens den gode samtalen regjerer, så tror jeg vi heller prøver å være litt kjærester hver dag.

Sosiale medier
Det beste med sosiale medier er at det skiller de sprø fra de normale. Et menneske kan virke nokså oppegående helt til man ser profilen deres på snap eller Instagram, og så «heisann, du er gæærn, ja.» Og skam over dem som selger barna sine for likes. De er usikre mennesker som søker bekreftelse gjennom barna.

Kjønnsroller
Jeg tror de fleste lykkelige forhold springer ut fra likestilling. Vi lever på 76 finfine likestilte kvadratmeter. Man gjør først og fremst det man er best på/liker, og resten av drittoppgavene fordeler seg selv ganske så
organisk. Heldigvis.

Lik Stella på Facebook!