Dette kan du lære av gamle dagbøker
© Birgit Solhaug

Derfor bør du finne frem gamle dagbøker

Du kan ha mye å lære av gamle tanker og følelser!

3. januar 2017 av Martine Jonsrud

Jeg fant den!
Merete Pascual har lett over alt etter den gamle dagboken sin, men den kommer til slutt til rette i en pappeske under masse klær.

– Jeg er nok elleve år gammel her, sier hun og ler høyt idet hun åpner opp på første side. Der dukker det opp en liste med syv gutter i prioritert rekkefølge etter hvor godt hun liker dem. John Erik, Andreas, Christian, Arne, Amer, Pål og Thomas.

– Jeg var ekstremt forelska, hele tiden, i alle. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid vært forelska, og det var her det begynte.

Pinlige tanker og kjipe problemer

Er det én bok du ikke skal lese, så er det en annen persons dagbok. Eller? Dagboken har lenge ligget gjemt lengst bak i skapet, men nå begynner den å snike seg frem i offentligheten. Generasjonsikonet Lena Dunham ga i vår ut sin ti år gamle dagbok med tittelen «Is it evil not to be sure?» Her hjemme i Norge har blant annet Mortified Oslo, der frivillige leser opp dagboknotater og tekster fra tenåringstiden, blitt en hit. Kanskje er dette starten på et åpnere og ærligere samfunn der det er greit å dele både pinlige tanker og kjipe problemer?

– Historiefortelling er virkelig i vinden, spesielt den nære, personlige fortellingen, sier produsent Ane Marie Anderson i Mortified Norge.

Hun tror det har en sammenheng med hvordan hennes generasjon har brukt sosiale medier store deler av oppveksten.

– Vi har fortalt om oss selv og delt fra livet vårt på nett siden vi var tenåringer. Det å lese opp fra gamle dagbøker er kanskje en forlengelse av det. Samtidig er disse liveopptredenene ærligere og råere enn sosiale medier. Det skal jo være flaut og kleint og morsomt, og det tror jeg folk liker.

Lær mye om deg selv gjennom gamle dagbøker
© Birgit Solhaug

– Det var superhemmelig

– Det som er så fint å se når jeg leser dette nå, er at jeg hadde veldig troen på meg selv. Jeg «senser» ingen sorg. Nå er jo denne boken riktignok fra før den verste puberteten satte i gang, men jeg husker hele oppveksten min som veldig trygg, sier Merete, som også er kjent under artistnavnet «Billie Van.»

Selv om hun har vært sjenert, har hun alltid hatt mye selvtillit. Det ser hun tydelig når hun kikker i den gamle dagboken. Hun hadde for eksempel bare én pupp i begynnelsen. Likevel er det ikke noe hun husker som traumatisk eller vanskelig, selv om hun var veldig nervøs for at det ikke ville komme en til.

– Hvilken funksjon hadde dagboken for deg i disse årene?

– Det jeg fikk utløp for her, var å få sagt ting jeg ikke turte å si, som andre ikke måtte finne ut av. Ingen skulle lese den, det var superhemmelig, jeg hadde jo til og med lås på den. Så det var en trygghet jeg tror er viktig å ha i den alderen. Jeg er veldig glad for at jeg tok følelsene mine på alvor.

Hun har skrevet dagbøker hele livet, men jo nærmere i tid, jo flauere blir det, mener hun.

– Jeg skriver ofte dagbok på pc-en, men sletter alt med en gang etterpå.

– Hvorfor det?

– Noen ting har man bare ikke så godt av å lese. Jeg skriver ofte for å tømme meg, spesielt når jeg er i en kreativ prosess. Og det er jo bare masse dritt, ikke sant. Det skal bare ut og bort, sier hun, og forklarer at hun ikke liker å føle på følelser hun har hatt i en annen tid.

Et behov for å skape en historie

– Når vi skriver dagbok, lærer vi å gjenkjenne hvilke tanker og følelser vi har, og hvordan de påvirker oss. Vi blir flinkere til å tolerere dem og å uttrykke dem, forteller psykolog Solfrid Raknes. Hun tror det å skrive dagbok er med på å rydde i spranget mellom det som skjer og det som oppleves.

– Noen følelser har lavere status enn andre. Å være forelsket eller lei seg, er for eksempel nokså stuerent i Norge. Sjalusi og misunnelse derimot snakkes det mindre om, og da blir vi dårligere på å takle disse følelsene.

Det er heller ingen tilfeldighet at de fleste skriver hyppigere dagbok når de er yngre. Men det å skrive ned tanker, har noen klare fordeler også i voksen alder, mener Raknes.

– Når vi snakker, hopper vi fra det ene til det andre, uten å se logiske brister. Det klarner tankene å skrive, fordi det er en lineær prosess. Dessuten har vi mennesker ofte behov for å skape et narrativ, en historie om oss selv. Vi ønsker å ha en tydelig identitet. Å lese gamle dagbøker, kan være med på å etablere en sammenheng i livet ditt.

Derfor er det viktig å skrive dagbok
© Birgit Solhaug

– Jeg må egentlig si at jeg blir litt letta. Mest av alt for at jeg ikke er sånn i dag. Jeg har åpnet horisonten og tenker på en annen måte, det er jeg glad for. Samtidig blir jeg litt stolt også, sier Thea Elnan.

Hun er 27 år, og i ferd med å levere masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Nå har hun – på oppfordring fra Stella – funnet frem dagboken sin fra åttende klasse, og blar seg gjennom minnene. Det som går igjen er den evige granskningen av henne selv. Om hun er god nok, pen nok, flink nok, morsom nok. Hun syntes det var vanskelig å få pupper og rumpe i 6.-klasse.

– De kule jentene hadde ingen av delene. Det var om å gjøre å skjule seg for min del, sier Thea, og mener dagboken reflekterer et enormt press på både kropp og utseende. Hun viser til en passasje der hun skriver om dårlig samvittighet for å ha spist for mye.

– Jeg synes det er så utrolig trist å lese dette. Jeg ser hvor mye bortkastet tid jeg brukte på utseende og kropp.

Men noe godt kommer det ut av gjensynet.

– Å lese gamle dagbøker, gir deg innsikt i at det du er superusikker på i en periode, ikke nødvendigvis trenger å være et tabu senere i livet.

«Det ordner seg»

14 år gamle Thea er flink på skolen, har ekstremt høye ambisjoner, og tror hun kan bli det hun vil.

– Jeg trodde helt oppriktig at jeg kunne bli statsminister. Vi ble jo fortalt at alt var mulig. For min del ble dagboken et sted der jeg kunne opprettholde denne troen, den ble en plass der jeg kunne få ut alle tankene jeg hadde rundt fremtiden og det jeg ønsket å gjøre.

Hun tror at denne friheten til å skrive akkurat det man tenker der og da, er med på å utvikle deg som menneske.

– Jeg skrev dagbok i hvert fall tre ganger i uka, og nå som jeg ser tilbake på det jeg skrev, så skjønner jeg hvor viktig disse årene var. Det er fint å få et tilbakeblikk, ikke minst for å se om man har kommet seg noen vei i livet.

– Hvis du skulle gitt ditt fjortenårige jeg et råd, hva ville det vært?

– Ikke vær så selvsentrert, se det større bildet. Jeg ville også rådet meg selv til ikke å ha så mange forhåpninger, for det er noe jeg fortsatt sliter med. Jeg lagde meg et ideal om hvordan den perfekte Thea ville bli. Jeg skulle gjerne bedt den yngre versjonen av meg selv om å se på seg selv litt mer nyansert. Og så ville jeg sagt at «det ordner seg,» ler hun.

– Jeg ser dette veldig tydelig når jeg leser disse utdragene nå. Det er som om de hindrene jeg gikk gjennom i puberteten, blir tydelige. All denne granskingen og de håpløse forelskelsene … Det var faktisk verdt det.

Lik Stella på Facebook!