Enkle tips til hvordan du kan kaste mindre mat
© Getty images

6 tips som får deg til å kaste mindre mat

Enkle grep som hjelper både miljøet og lommeboka.

27. september 2017 av Isabelle Reilo Riis

– Gryteretter og middagsrester er det folk kaster mest av. Noe som er litt merkelig ettersom det er den dyreste maten og den som tar lengst tid å lage, og som kanskje er den enkleste å bruke til restelunsj dagen etter. Ekstra leit for miljøet og klimaet er det også, da det er kjøtt og middagsrester som lager størst klimaavtrykk, sier Mette Nygård Havre.

I fjor opprettet hun «Spis opp maten», en gruppe på Facebook og Instagram, som har som mål å inspirere folk til å bli flinkere til å kaste mindre mat.


– Jeg så at behovet for inspirasjon og informasjon blant folk var stort, og engasjementet var og er voksende, sier Havre, som sa opp jobben som kommunikasjonssjef i BIR AS, Norges nest største renovasjonsselskap, for å forebygge matsvinn på heltid.

Vi er generasjonene som kaster mat ­– noe som er katastrofalt for klimaet og miljøet vårt. Det produseres nesten dobbelt så mye mat som vi spiser, likevel går nærmere én milliard mennesker sulten til sengs hver dag.

Mette Nygård Havre står bak «Spis opp maten» som er en gruppe på Facebook og en Instagram profil.

Mette Nygård Havre med hennes to barn Oskar og Matilde. 

© Tove. K. Breistein

Kaster 42 kg mat hver 

Det som har utviklet seg til å bli en fulltidsjobb for Havre startet som et familieprosjekt i fjor, hvor familien innførte blant annet restetorsdag og restelunsj.

– Hva fikk deg til å ville jobbe med dette på heltid?

– Det som ligger til grunn for engasjementet er at jeg har fått sett med egne øyne hvor mye spisbar mat som blir kastet, og det gjør inntrykk på en. Hver og en av oss kaster ca 42 kg mat per år. Jeg følte nærmest et visst ansvar for å gjøre noe med det, ettersom jeg er fra bransjen.

– Hvorfor kaster vi så mye mat som vi gjør?

– Maten i Norge har blitt billigere, kanskje den er for billig? De fleste av oss har så god råd at vi kan gå i butikken å kjøpe alt det øyet har lyst på. Vi tar oss heller ikke tid til å planlegge. eller til å lage handleliste. Dette tar ikke lange tiden på en søndagskveld, og du sparer både miljøet og lommeboken din for mye unødvendig svinn.

4 fantastiske supper du bør teste!

De to kategoriene som ligger på avfallstoppen etter middagsrester, er brødmat, frukt og grønt.

Havre har noen enkle grep som kan begrense dette svinnet. 

– Du kan fryse ned brødet i skiver og kun ta opp det du skal bruke, eller du kan bruke den delen som er blitt tørr til å lage krutonger med litt olje i stekepanna. Av brune bananer eller litt myke epler kan du lage uttalige bakverk og lignende, mulighetene er mange.

– Hva skal til for å gjøre folk mer bevisst hva de kaster?

– Jeg synes matprodusentene bør hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat. Q-meieriene gjorde et godt tiltak ved at de sammen med Matvett kom med eksempler på kartongene over hva man kan bruke «gammel» melk til. Vi trenger folkeopplysning. og vi trenger å se at andre får det til. 

Best før, men ikke dårlig etter

«Best før»-dato er et misforstått begrep, da mange tenker at det betyr «ikke rør etter». Havre fått produsenter som Q-meieriene til å føre på: «best før men ikke dårlig etter», på kartongene sine. Et tiltak for å begrense kastingen av spiselig mat og for å øke bevisstheten rundt matsvinn.

– Er folk for redde for å spise mat etter best før-datoen?

– Ja jeg tror nok det, men det skal mye til for å bli dårlig av mat. Produsentene har veldig strenge regler fra Mattilsynet, «best før»-datoen er bare en kvalitetsgaranti og ikke en mattrygghetsdato. Du kan fint spise en yoghurt som gikk ut for over en uke siden. Folk må tørre å stole på sansene sine. Egg er også et eksempel på en matvare som har mye lengre brukstid enn hva som er satt, og på tørrmat kunne mange av «best før»-datoene blitt takk vekk, sier Havre.

Kylling og fisk er matvarer du bør være mer forsiktig med etter at de har passert siste forbruksdag.

– Hva kan den enkelte gjøre ut over dem selv og deres hushold?

– Det ligger stor verdi i det å inspirere noen til å forandre vaner til det bedre, om det er venner eller familie, spiller ingen rolle. Det er nettopp gjennom små grep fra enkeltpersoner at informasjon og inspirasjon sprer seg, sier Havre.

Hun viser til eksempler der enkeltpersoner har tatt kontakt med butikkeiere og kommet med forslag om å sette opp informasjonsplakater der det for eksempel oppfordres til å kjøpe single bananer.

– Dette er kjempeflotte grep som hjelper i stor grad. 

Det kastes 60 000 single bananer hver dag.

Oppskrift på bananboller: To single og brune bananer moses, bland i 2,5 dl havregryn, tilsett rosiner og kanel. Form til boller. Sett inn i ovnen på 180 grader i ca 15 min. Da har du verdens beste bananboller. Sunne er de også!

Mettes 6 tips til å kaste mindre mat

Bruk sansene dine

Dette er det aller viktigste punktet. Lukt på ting, og smak på ting. De aller fleste meieriprodukter varer langt over dato.

Planlegg

Sett seg ned en dag i uka og planlegg innkjøp for oppkommende uke, skriv handleliste og eventuelt en matplan. Dette sparer deg for tid samtidig som det er lønnsomt for lommeboka.

Bruk restematen

Innfør en restedag. I vårt hus har vi restetorsdag, hvor vi går igjennom kjøleskapet og eventuelt fryseren for å sjekke hva som bør brukes.

En annen vinner i vårt hushold er middagsrester i lunsjboksen. Dette er det enkleste og beste tipset, da maten allerede er laget og du får noe annet enn den vanlige matpakka til lunsj. Ungene gleder seg over den, og det gjør mest sannsylig du også!

Apper

Bruk apper som for eksempel «Too good to go». Den viser hvilke hoteller, bakerier og restauranter mm. som selger unna overskuddsmat til en billig penge. Godt for magen og for miljøet!

Kjøp enslige bananer

60 000 single bananer blir kastet hver dag! Det er svimlende mange.

Bruk det i bakverket

Bruke de modne fruktene til baking. Brune bananer kan bli saftig banankake, de passer utmerket til bakverk og er søtere enn de gule/grønne, noe som gjør at du kan droppe sukkeret. Du kan bruke klumpete melk i vaffelrøre, utgått yoghurt i gryteretter, dvaske epler kan gå i smoothien, og litt rufsete grønnsaker kan gå i en suppe eller annen gryte. Mulighetene er uendelige. Bruk nettet hvis du trenger inspirasjonspåfyll.  

Lik Stella på Facebook!