Det nye jobbsamarbeidet

Gjennom deling og fellesskap blir vi både smartere og sterkere. Coworking er den nye arbeidslivstrenden der alle spiller med åpne kort.

26. mars 2015 av Guro Danielsen Foto: Elisabeth Sperre Alnes

 

Delingskulturen begynner å sette seg hos det norske folk. Kollektive løsninger der folk slår sine pjalter sammen, resulterer i alt fra gigantiske oppslagsverk som Wikipedia til praktiske bilkollektiv i nabolaget og restauranttrenden med sosial spising der småmat skal deles på kryss og tvers. En tankegang om at vi er sterkere sammen enn alene, og at åpenhet er mer lønnsomt enn å styre med seg og sitt på sin egen lille tue, siger sakte, men sikkert inn hos tradisjonsbundne nordmenn. Det gjelder også kontorløsningene. Og da snakker vi ikke om nittitallets omfavnelse av åpne landskap, der kontorrotter ble jaget ut fra sine lukkede små celler for å sitte ved siden av hver- andre på pulter tett-i-tett. Den «moderne og dynamiske» arbeidsformen har blitt tredd nedover hodene på så mange skeptikere. Men nå velger mange åpne løsninger selv – helt frivillig.

Sosiale soner skaper rom for nettverking - og moro. Silje Sundt fra Mesh-administrasjonen konser.

De kaller det coworking. Og for generasjonen som har vokst opp med internett, faller det helt naturlig.

– Det er en generasjon som er med og lager infrastruktur for seg selv, siden de ikke fant det de trengte i strukturene som eksisterer fra før. Teknologien har endret noe grunnleggende. Folk har fått et nytt forhold til informasjon. Det er naturlig å dele, det motsatte sees nesten på som ondt, sier Anders Hordvei Mjåset (28).

Han er en av gründerne bak coworking-kontoret Mesh i Oslo sentrum. Før han var 25 år, hadde han allerede drevet to bedrifter og fått nettverk over hele verden. I utlandet hadde han og businesspartneren sett eksempler på en ny type arbeidsplass der man lærer bort og bygger opp folk med gode ideer. Noe lignende fant de ikke i hjemlandet. For to år siden tok de over bygget rett ved Stortinget, og det utvides stadig.

– Da vi startet, var det allerede begynt å skje ting her og der. Små noder med kreative folk, men ingen som var koblet sammen. Det var et veldig moment, miljøet var overmodent for coworking. Det var bare ingen som tok steget. Men da det først skjedde, dukket det opp flere nye steder på kort tid, forteller Anders.

Nå sitter rundt 150 unge kreative sjeler fordelt på 2500 kvadratmeter. I første etasje ligger en kafé med mursteinskledde vegger, der hvem som helst kan komme inn for et møte eller en matbit. I dag har dessuten en tysk skodesigner popup-butikk her inne. Bakgården er leid ut til et lanseringsarrangement for et nytt lakseprodukt. I etasjene over oss sitter enkeltpersonsforetak og små bedrifter i åpne landskap og på små og større kontorer. De har også et eget verksted med utstyr for å mekke prototyper og slikt. Mange av leietakerne driver med prosjekter innenfor teknologifeltet, men det er også en del designere og gründere innen sosialt entreprenørskap. Felles er at de ikke vil sitte hjemme eller på et eget lite kontor og jobbe med ideene sine. De vil ut blant folk. Og det er ikke bare for å ha noen å spise lunsj og ta et slag fussball sammen med mellom slagene.

Totalen av fellesskapet blir at de spiller hverandre bedre, på tvers av bransjer og ekspertise. I stedet for å holde kortene tett til brystet, deler de erfaringer, bygger nettverk og får innspill og inspirasjon. Det gir også en solid grobunn for innovasjon.

– Det ligger naturlig for folk å ville skape. Her vil vi bidra til å senke barrierene for å prøve seg, til at flere vil våge å utvikle de sidene, sier Anders.

– Vi er langt fra å ha en innovativ kultur her i landet. Men grunnbehovene er dekket, vi er i front på teknologi og forståelse, likestilling og miljø – det er en perfekt base av potensiell innovasjonsstruktur.

To bedrifter innen sosialt entrepenørskap i sving.

Rundt 30 prosent av leietakerne på Mesh er kreative innovatører, resten er frilansere av forskjellige slag. Noen er her hver dag, andre leier seg inn for kvelder og helgearbeid. Mange er i oppstartsfasen, i en periode der nye spørsmål melder seg hele tiden. Da er det greit å støtte seg på folk som går gjennom det samme. For Teddy Falsen Hiis i 23, som jobber med å utvikle teknologi for distribusjon av video på nett, er det to hovedgrunner til at hun valgte denne jobbformen.

– Det er sosialt, og det er flinke folk som jobber her og skaper innhold til stedet. Det er mye kunnskap å hente, gjennom forelesninger, events – og selvfølgelig også nettverk. Jeg har fått flere konkrete kunder gjennom å være her og fått kontakt med samarbeidspartnere som kan bidra med ting vi trenger, sier hun fra kontorkroken sin.

Hun har mulighet til å lukke døren hvis det er nødvendig – og det blir det noen ganger – men stort sett praktiseres det et åpent miljø på alle måter. 

Trenden med coworking har eksplodert de siste årene. Nå finnes fellesskap som dette i alle landets storbyer. Allerede ser man tendenser til at de fordeler seg etter nisjer. I byer som Berlin og London har spesialiserte coworking spaces for felt som mote eller teknologi dannet seg. I Norge ble det som sannsynligvis var det første coworking-kontoret, åpnet i Bergen høsten 2011. Silje Grastveit var utdannet kaospilot og hadde bodd mange år i utlandet da hun kom tilbake til fødebyen sin med bagasjen full av inspirasjon og engasjement. Det var nå hun skulle gøtse på og starte opp. Men hun endte med å spinne i løse lufta.

– Jeg så etter miljøer der det var mulig å koble seg på og starte opp noe, men fant det ikke. Det var veldig frustrerende. Men inspirasjon pluss frustrasjon åpner ofte for å gjøre noe selv. Visjonen min ble å lage det miljøet jeg savnet selv, forteller hun.

Etter hvert oppdaget hun det globale The Hub-nettverket. Den første i slaget ble startet i 2005 som et arbeidsfellesskap på et dueloft i London, og siden har konseptet vokst eksplosivt over hele verden. Silje var nylig på strategisamling i Mexico med 70 andre Hub-gründere. På verdensbasis er det nå rundt 7000 medlemmer som jobber på forskjellige Hub'er i over 50 byer.

– Da jeg startet opp, hadde jeg allerede begynt å bygge nettverk i Bergen, avholdt en del arrangementer. Jeg så en begynnende bevissthet rundt sosialt entreprenørskap. Likevel møtte jeg også mye motstand i starten, folk oppfattet dette som pur idealisme. Men det er også en kommersiell side. Det er en trippel bunnlinje bestående av det sosiale, det miljøvennlige og det økonomiske. Hele prosessen med å starte opp var et langdrygt plogspissarbeid med bevisstgjøring rundt hva som er sosial innovasjon, sier Silje.

Hun fikk etter en rekke tilfeldigheter tak i et gammelt Unesco-bygg på Bryggen. Det ble nok en lang prosess med etterisolering av trekkfulle vegger og alt som må tas hensyn til i en verneverdig bygning, men nå er det 300 år gamle huset kontor for rundt 60 kreative gründere. Mange av medlemmene forsøker på hvert sitt vis å redde verden gjennom det som kalles sosialt entreprenørskap.

– Jeg leste om Silje i avisen og tenkte at her vil jeg jobbe, forteller Agnes Vevle Tvinnerem.

Hun driver Bærekraftige Liv sammen med Karin Lund Thomassen, et prosjekt som leter etter smartere veier mot å leve bærekraftig på lokalsamfunnivå.

– Ideen oppsto her i huben. Jeg likte tanken om å samle folk, snakke sammen. Hvis man skal få til en samfunnsendring, redusere avtrykk og øke livskvaliteten, må vi jobbe på en felles arena. Det er akkurat det som skjer her, sier hun begeistret.

Daglig leder Silje merker, etter en seig oppstartsfase, at det nå er skikkelig vind i Hub-seilene. Flere kaster seg på, og skepsisen har bleknet.

– Det ligger i tiden å løsne opp i tuene og båsene man har jobbet i så lenge. Samarbeid er å veien å gå for å løfte nye prosjekter. Det handler om å erkjenne at man trenger ulike kompetanser, og at når man tromler det sammen, kan det skje mye spennende. Nye arbeidsverktøy gjør at verden blir mindre, grensene utviskes og nye forretningsmodeller oppstår. Det har blitt gammeldags å være beskyttende, nå handler det mer om «open source», vi gir mer gratis. Vi begynner å forstå at raushet gir mye tilbake, om ikke i akkurat samme form, sier hun.

Raushet er også tema for Adam Grants bok «Gi og ta», som kom ut i norsk oversettelse i år. Grant er en ung professor med doktorgrad i organisasjonspsykologi, som har skrevet en bestselger om sine teorier rundt hvordan nøkkelen til suksess ligger i å hjelpe andre. Verden består av mennesker som har en tendens til å enten gi, ta eller matche, mener Grant. Gjennom omfattende forskning på feltet har han kartlagt hvordan det er giverne blant oss som når lengst, de som deler raust med andre uten å forvente noe i retur. Den største ubrukte kilden for motivasjon er følelsen av å være til nytte for andre. Raushet gjør oss mer produktive og samsvarer med de moderne rammene i den nye kunnskapsøkonomien, argumenterer Grant i boken sin.

– Folk som jobber i for eksempel næringslivet, kan føle på at jobben de gjør, ikke er meningsfull nok. Å bidra positivt overfor kolleger kan være en erstatning for den følelsen, sier Grant i et intervju med New York Times.

Fotograf Alex Asensi sammen med Marie Stang og Anders Hordvei Mjåset hos Mesh i Oslo.

Tilbake i hovedstaden bygges det heftig oppover i etasjene hos 657 Oslo. De begynte med like mange kvadratmeter som navnet på kontorfellesskapet tilsier, men snart har de tatt over alle de fem etasjene i det hvite bygget på Fredensborg. Mens kollegaene i Mesh huser mest gründere i startfasen og teknologibedrifter, er 657 Oslo spesialisert for bedrifter innen kultur og kommunikasjonsfeltet. De to coworking-stedene har tett kontakt, og i tråd med åpenhetskulturen deler de også administrative erfaringer seg imellom.

– Vi kaller coworking for en bransje og samarbeider på tvers av de ulike stedene. Når vi har så mye samarbeid internt, er det naturlig å gjøre det samme utad, sier Sigri Sevaldsen, daglig leder hos 657.

Det kreves mye jobb for å legge til rette for alt som handler om leiekontrakter, strøm, nettverk og andre praktiske ting. I tillegg sørger Sigri og resten av administrasjonen for at det arrangeres nettverksmøter, mentormøter og inspirasjonsforedrag med både eksterne og interne bidragsytere. Og selvfølgelig det som alle fri- lansere savner aller mest ved ikke å ha kolleger og en fast arbeidsplass: Vinlotteri og fredagspils, julebord og sommerfest.

Mina Saunte driver firmaet For.Andre, som leverer kommunikasjonstjenester til næringslivet, sammen med to andre. De jobber mye ute hos bedrifter, men trenger også et sted å møtes. Det finner de hos 657 Oslo.

– Vi er så få i firmaet vårt, så det er ålreit å ha et miljø, et fellesskap. Det inspirerer å høre om andre som opererer innenfor samme landskap. Her skapes det arenaer for å jobbe sammen, sier Mina.

– De som sitter her, har til felles at de er rause, deler og ønsker å være med på ting. Da skapes noe som ikke ellers ville skjedd, supplerer Sigri.

«Synergieffekter» er et typisk trendord i det moderne arbeidslivet, og i coworking-kontorene er potensialet for slikt enormt. En tur på felleskjøkkenet kan resultere i nye kunder, du kan finne løsningen på problemet du baler med på vei tilbake fra et dobesøk og få epostadressen til en nyttig kontakt fra hun du tar en fredagspils med. Med en struktur som tilrettelegger for kunnskapsdeling og villige deltakere, er mulighetene uendelige.

Veskedesignerne Tina C. Skaar og Nina Amble Sandaas i Cala & Jade flyttet inn hos 657 Oslo i fjor etter å drevet firmaet sitt hjemmefra i mange år.

– Nå føler vi at vi har kolleger, og ikke bare lever i vår egen boble. Og det er fint at det ikke bare er folk fra samme bransje, men folk som for eksempel jobber med webutvikling og foto og har kunnskap vi kan trenge, sier Tina.

– Og selvfølgelig er vi med på vinlotteri hver fredag!

Lik Stella på Facebook!