Mari og Silvany sammen med designerne Cecilie Melli og Kirsti Hove Steffensen.

I går, omtrent samtidig som Leo svingte seg på den røde løperen før premieren på The Great Gatsby i Cannes, dro Stella-redaksjonen til Klingenberg. For vi skulle selvfølgelig også se filmen! Silvany og Mari hadde fikset seg opp i ekte tyvetallsstil, og ankom standsmessig i åpen bil med egen sjåfør.

Vi hadde gledet oss vilt mye til denne filmen, som jo har vært omtalt i evigheter allerede. F. Scott Fitzgeralds roman har stått på pensum for de fleste, om ikke på skolen så i hvert fall for alle med et snev av interesse for amerikansk litteratur. Og filmen med Robert Redford og Mia Farrow fra 1974 har blitt en klassiker takket være Redfords inderlige og ekte blikk.

Med dette i bagasjen og regi av partymester Baz Luhrmann, kostymer fra Prada, filmmusikk fra Jay-Z og Leonardo i stjernerollen var vi bare OMG, - så gira!
Det var stor stemning med levende musikk, champagne og mange staselige folk på kinoen. Vi hamstret popcorn og 3D-briller og fant plassene våre …

2 timer og 22 minutter senere:
Surrete i hodet! Vondt i nakken! Flakkende i blikket! La det bare være sagt: 3D funker ikke fra alle vinkler. Vi satt langt framme og helt ytterst på raden. Det funket ikke sånn seeropplevelsesmessig. Men vi løsriver oss fra skurrete bilder og tekster og tar for oss innholdet:

For en fest! Vi tvilte aldri på at Baz Luhrmann og overdådige overklassefester i New York på begynnelsen av 1920-tallet ville være en god kombo. Det braker løs fra første sekund, og dundrer avgårde med høyt tempo, sprakende farger, sjuke mengder statister og høy champagneføring. Men det tar noen minutter før vi glemmer at Tobey Maguire ikke er Spiderman (igjen, 3D brillene får ta sin del av skylden), og når Leo endelig dukker opp på lerretet går det et kollektivt dånende sukk gjennom salen pluss Silvanys hyl og klapping ved siden av oss.

Den fantastiske filmmusikken, fra blant andre Jay-Z, Lana Del Rey og Emeli Sandé, gir en moderne rytme til handlingen, men samtidig får vi virkelig en følelse av å bli tatt tilbake i tid. Det er ikke spart på noe, og det er over-the-top fra begynnelse til slutt. Subtilitet er ikke et stikkord for denne filmen, hvis du noen gang lurte på det. Det gjelder også skuespillerne, som også dundrer på. Carey Mulligan som Daisy Buchanan treffer liksom nesten, men ikke helt. Leo er fabelaktig intens, som alltid. Men likevel, Robert Redford blir han aldri. Der, så er den katta ute av sekken!

Når stikkende hårpynt og klemmende gullsandaler er priket av kroppen og inntrykkene samler seg er vi enige om at det egentlig er litt skammelig at det ikke blir fulltreff for denne filmen. Så mye er så bra, men når Daisy ikke smelter oss helt og enkelte av bifigurene er like karikerte som scenografien (minus Jordan, som vi digger) og det hele betraktes gjennom duggete 3D-briller, så blir det bare 4!

(tusen takk til Spalt PR for opplegget!).

Vurdering: 4/6 stellastjerner

På lørdag gikk et av vårens vakreste treningseventyr av stabelen: Holmenkollstafetten her i Oslo. Og selv om jeg i mange år har vekselsvis fnyst og ledd av dette årlige vårsleppet av spesielt menn og kvinner i tights, så var det med hjertet i halsen jeg sto i veksling nr 4 i helgas stafett og speidet etter Camilla i Bolig Pluss, som jeg skulle overta stafettpinnen etter.

Et lite minus for selvtilliten da jeg oppdaget at jeg var den eneste ved vekslingspunktet som var iført regnjakke - tydeligvis ikke noen stor hit blant stafettløpere. Men knyttet jakka rundt livet og mistet ikke pinnen ved vekslingen - og da var halve jobben gjort for min del.

Løp meg heller ikke bort på veien, noe jeg hadde hatt mareritt om - er nemlig ikke spesielt godt kjent i området Forskningsparken/Vinderen. Plutselig befant jeg meg i Vindernkrysset, og da hadde jeg tro det eller ei krefter til overs, for 1250 meter er ikke det det engang var! Hurra for stafett! Neste år skal jeg løpe enda fortere. Hilsen bitt av stafettbasillen.

Lagbildet over ble knipset på Bislet stadion, og alle var blide, om enn litt kalde.

- Mari

Vi dro med oss Marte Stokstad og resten av team covershoot over til Vigelandsmuseet i Oslo da vi skulle knipse bilder til vårt mainummer. Se behind the scenes-bildene under.

Ha en fin og fargefresh helg!

-red.

Vi kjører #stellatema i fargen oransje på fredag! Helantrekk eller detaljer, knall oransje eller en fersken-/koralltolkning om du ønsker det.

@stellamagasinet #stellatema

-red.

Ny fredag, nytt tema. I dag er vi inspirert av Costume. Hvis du lurte. Og ja, vi har spurt. Og ja, vi var godkjent. Juhu!

God helg!

-redaksjonen

Vi gleder oss til karrierekvelden #stellaevent i morgen, og her kommer program for dagen.

Vi sees!

- redaksjonen

Bilder lånt fra Costume/costume.no

Vi har merket oss at det eksisterer en slags uniform og kleskode i vår søsterredaksjon - og norges beste moteblad - Costume! Så hva er vel mer naturlig enn å la seg inspirere til neste fredagstema?

Stikkord vi har notert oss er korte rysjeskjørt (helst Isabel Marant, men kopier funker vel også), pusegensere, hvite t-skjorter og skinnjakker. Og selvsagt skyhøye stilletter! Det er også veldig populært å ha en rufsete tott på sveisen.

Så se opp for skjørt-og-skinnjakke-tema i Stella på fredag. Sees på #fredagstema #kleskode @stellamagasinet.

- red.

Helsunn og søt pannekakefrokost.

Er du en av dem som har stått der om morgenen og tenkt hmm hva skal jeg gjøre med denne ganske brune bananen og denne nesten ubrukte blenderen? Vel, jeg er en av dem, og i dag tidlig fant jeg svaret i Nigellas kokebok «Nigellas fest.» Nigellas fest ble raskt Maris frokost. Slik gjør du:

Du trenger:

1 meget moden banan
150 g hvetemel
1 ts bakepulver
1/2 ts natron
1 økologisk egg
2 1/2 dl kulturmelk
1 ts sukker
30 g smeltet smør.

Putt alt, minus smøret, oppi blenderen. Svisj svisj svisj.

Smelt smør i panne. Røre smør inn i røren rett før steking. Stek små pletter (går raskt!). Servere med en gang, gjerne med friske blåbær. Bananpannekakene er så søte i seg selv at du trenger knapt syltetøy.

Nam nam nam!

- Mari

Vi har kledd oss i gamle filler i anledningen fredagstema vintage. God helg!

- red.