Komiker Sigrid Bonde Tusvik (30) er Stellas faste spaltist.


© Ole Marius Fossen/olemariusfossen.com

Matfriker og liksomallergier

– Du dør av dårlige gener og tilfeldigheter. Og da er det ikke økologisk kefir som kan gi deg et lengre liv.

15. desember 2015 av Sigrid Bonde Tusvik

Jeg har en kompis som har glutenallergi, glutenguten som jeg kaller ham. Han får penger av Staten til å kjøpe glutenmat, så det ikke blir driting som hobby hver dag. Raust av Staten. Jeg har en venninne med alkoholallergi, alkogi, som jeg kaller det. Hun får utslett og pustebesvær av å drikke øl og vin. En gang bare konka hun helt ut, og falt sammen, fikk spasmer, og nestenepilepsi. Det har ført til at hun bare kan drikke vodka og cava, og må gå med insulinsprøyte i veska. Sterkt, og litt for spennende fyll.

Søsteren min har superallergi. Hun tåler ingenting. Rosecea heter det. Et litt for fint navn for noe så døvt. Hun tåler ikke mat med masse krydder, ferdigmat eller kinamat. Hvitløk, eddik, balsamico er døden. Ikke fargestoffet tazarin heller, for øvrig, noe som betyr: NEI til smågodt. Nitritt er ikke bra, det er konserveringsmiddel for kjøttprodukter. Leverprodukter kan hun bare glemme.

Yoghurt, glem det. Melk, nonono. Mat med høyt histamininnhold, for eksempel tunfisk på boks: NOT! Store måltider er ikke bra. Sjokolade, vanilje, soyasaus, ost (unntatt cottage cheese), gjærekstrakter (altså brød), aubergine, avokado, spinat, en del bønner, inkludert lima og store erter, bananer, røde plommer, rosiner eller fiken er heller ikke å foretrekke. Resultatet er store, væskende byller i ansiktet og på kroppen. Hun er med andre ord en drøm å be på middag, for det er bare å koke ris til henne. Alle disse tre har noe felles - de har ikke noe valg - og de er lei seg for det.

Men så har vi disse folka som durer rundt og later som de er allergikere. Folk som ikke har nok problemer fra før av, og som derfor lager hverdagen sin døvere enn nødvendig. Jeg snakker om rawfoodfolket. De som synes det er innafor å bestille økologisk hampmel. De som slynger vannet sitt i en japansk trakt som gjør at det blir renset for jern, kalk og klor, så vannet til slutt smaker hor. De som har klær som lukter som en pose med gamle alger. Du vet, disse sunne, praktiske og tykkhårete folka, som plutselig insisterer på at det er bedre å steke maten sin i økologisk gresskarsmør, enn melange. Hva faen er galt med melange?

Man kjenner disse folka på lukta. Det lukter vondt. Det lukter innestengte urter, grønn diaré og kokte bønner. Og det er bare sjampoen jeg beskriver her.

Les også: Spaltisten: Nød. Naken. Spinne

Helios-folket er også ganske tørre i huden. Rekk opp hånda de som syns en Heliosbutikk er fristende å handle i. Alt ser ut som det er kjørt gjennom photoshop og fått et lag av gusjegrønt og havrefras over seg. Dette er folk som insisterer på at det å slenge ungen sin rundt kroppen i et afrikansk skjerf, vasker tøybleier og spise grå gulrøtter, er det som kommer til å få dem til å leve sunnest og lengst. Men det stemmer ikke. For du dør av dårlige gener og tilfeldigheter. Og da er det ikke økologisk kefir som kan gi deg et lengre liv.

Alle disse sprer en frykt som gjør at du får panikk bare du en søndag får lyst på fritert McDonalds-mat. Ja, selv sushien din føles utrygg. For hvem vet hva den sashimien skjuler der nede på brettet? Er det ikke en scampi, dyrket av utsultede familier i den tredje verden som ligger og hånler mellom pinnene? For disse menneskene trøkker ikke i seg crap på samme måte som oss andre. De lar seg ikke friste av Deli de Luca-ostekaker flydd inn fra USA. De tygger 32 ganger før de svelger den hjemmelagde bønnestuingen sin, som er allerede så gjennomkokt at det i utgangspunktet bare hadde vært nødvendig med ett tygg og så svelg.

Og de drikker veldig sjelden. Det er nesten det verste. De kan ikke drikke alkohol, ikke fordi de har alkogi, de bare vil ikke få den garvesyren inn i systemet. De har lest et sted at nyrene ikke skiller ut slikt på flere uker. (Det er de samme folka som ofte argumenterer med at hasj er bedre enn sjampis. Men det er en annen historie.) Dette er folk som bruker tarmskylling som vorspiel og urtekur som fest. Jeg tør ikke tenke på hvordan et nachspiel ser ut i kroppene deres.

Og det eneste jeg trøster meg med, når jeg ser Familien Økobyggress haste hjem til linsesuppa si, er at barna deres skal en gang gjøre opprør. De skal ha kreftfremkallende grillfester, spise amerikanske pannekaker fulle av natron og korrupsjonssirup. De skal gafle i seg slem ruccola og urettferdig kaffe. De skal genmanipulere den seks meter lange tynntarmen sin med tacofredager kjøpt på Kiwi. De skal til og med ta seg en sigg under svangerskapet og si at det kan da ikke skade, når det er så mye annet skadelig man får i seg gjennom sminke og genmat.

Og algeforeldrene skal rive seg i hempklærne sine og lure på hva som gikk galt, selv om svaret er enkelt: De fikk aldri feire bursdagen sin på Peppes, så nå må de ta igjen. De er matskaket.

Flere spalter fra Sigrid Bonde Tusvik finner du her.

Lik Stella på Facebook!