© Lasse Fløde

– Kjønnet mitt blir brukt mot meg hele tiden

Det snakkes om en gyllen tidsalder for kvinnelige komikere, men hvordan oppleves det egentlig fra innsiden?

Sofie Frøysaa komiker
© Lasse Fløde

Forskjellig humor handler mer om sjanger og mennesketyper enn om kjønn. Men det ligger dypt i oss å sammenligne jenter med andre jenter. Jeg vet ikke om det er instinkt eller kultur. Menn blir ikke vurdert som menn, men som komikere. Mens jeg blir vurdert som kvinnelig komiker hver gang. Kjønnet mitt blir brukt mot meg hele tiden, sånn er det med kvinnelige kunstnere, generelt.

Backstage er Sofie Frøysaa (27) kjent som «sinna-feministen», en merkelapp hun bærer med stolthet. Hvis hun merker tendenser til herske-teknikker eller guttealianser, er hun raskt ute med en irettesettende pekefinger. Med en bacheloroppgave om kjønnsidentitet, en oppvekst med to mødre, og en over gjennomsnittlig utviklet feministisk innstilling til livet, kan hun ikke la være å ta med seg engasjementet sitt opp på scenen på Latter. Er det den beste arenaen for å nå frem med et politisk budskap, tro?

– Humor er et effektivt virkemiddel. Jeg kan også tulle med banale ting. Men jeg tenker at det er fint å bruke den stemmen jeg har til noe viktig. Dette høres sikkert ambisiøst ut, men jeg vil heller at folk humrer og tenker over det etterpå, enn at de bare ler og glemmer med en gang, sier Sofie.

– Det er skikkelig girl power-tider nå

Siden hun var på standup-kurs på Reis Deg Komikerklubb for fem år siden, og var eneste jente sammen med Trine Lise Olsen, har det skjedd mye. Nå er kurset fullt av jenter. Og Sofie har noen teorier om hvorfor:

– Det virker som den «feministiske våren» bare fortsetter og fortsetter. Og det er veldig bra. Det har vært mye oppmerksomhet rundt feminisme og likestilling i media, og det tror jeg gjør at flere unge kvinner gøtser på og krever sin plass. De blir inspirert av det som foregår, at flere kvinner blir synlige, tror Sofie.

Det viktigste er å vise frem mangfoldet, mener hun. Å skulle plassere alle kvinnelige komikere i samme bås, blir en meningsløs øvelse. Likevel merker hun ofte at hun blir sammenlignet med andre kvinnelige stand-upere, som opererer i et helt annet felt enn henne selv.

– Jeg er veldig fornøyd med å være en del av miljøet, men det hender jo jeg må si ifra hvis det blir litt for mye «gutteklubb». Ofte er det ikke bevisst, men bunner i kjønnsstereotypiske normer som er innprentet i samfunnet, sier Sofie om moromennenes oppførsel.

Dette med at «kvinner er kvinner verst» mener hun er det komplette bullshit. Tvert imot opplever hun en inkluderende raushet fra andre damer. At noen lykkes, gir bare en positiv spiraleffekt, mener hun.

– Det er så viktig at jenter heier på hverandre. Det er skikkelig girl power-tider nå. Fra min side oppleves det som vi går mer og mer i den retningen, og at også gutta heier på oss, sier hun.

Disse kvinnelige tegneserieskaperne er det verdt å følge med på!

– Det er bare én regel, og det er å være morsom

Sofie Frøysaas prosjekt som komiker handler blant annet om å vise at standup kan være morsomt uten å bli i overkant vulgært. Hun kan ligge våken om nettene og angre på at hun brukte ordet «hore» på et tv-sendt Latter-show. Å falle for enkle løsninger skal ikke være hennes stil. Men klart det er fristende når man ser utover et publikum bestående av øl-brisne mannfolk i 30-årene.

– Kanskje jeg starter med noen politiske stikk, og så merker jeg at det ikke funker. Da tyr jeg til noen sex-vitser. Og føler meg skitten etterpå, fordi jeg falt for fristelsen. Det er min vits, og jeg synes den er morsom. Jeg er jo komiker, ikke politiker. Men det handler om hva du vil bli husket som, hva som er ditt varemerke. Man skal sove godt om natta også, sier Sofie.

Hun er oppvokst i tjukkeste bibelbeltet i Grimstad, og vet hvor sjokkerende vulgariteter og blasfemi kan virke på enkelte. At kvinner skal kunne være like vulgære som menn på scenen, er vel og bra. Men helst skulle hun sett at alle kunne oppføre seg litt mer respektfullt.

– Det ligger en ambivalens der. På den ene siden vil jeg ikke at kjønn skal ha noe å si. Det er bare én regel, og det er å være morsom. På den annen side er det viktig med kjønnsmangfold, synlighet og identifikasjon. 

Sofie vil ikke bruke tiden sin på scenen til «kvinneting», som hun sier. Hun snakker heller om temaer hun har personlig erfaring med. Homofiles rettigheter, psykisk helse og religion.

– Jeg kan snakke om feminisme som sak, men gjør aldri et nummer ut av kjønnet mitt. Det synes jeg er unødvendig. Det irriterer meg når jeg blir introdusert som «kveldens kvinnelige komiker» – er det ment som en advarsel? Nå kommer det en dame, så nå vil alt handle om mensen? De beste kveldene er de som favner bredt og har noe for enhver smak.

Siri Seljeseth intervju
© Lasse Fløde

En gyllen tidsalder

Verden opplever nå noe som gjerne blir kalt en bølge av kvinnelige komikere. Ledet av storheter som Amy Schumer, Tina Fey, Amy Poehler og Melissa McCarthy, som representanter for det toneangivende amerikanske underholdningsbarometeret. Bransjen som tradisjonelt har vært dominert av menn, både på standup-scenen, film og tv, har sakte, men sikkert blitt preget av stadig flere sterke kvinneskikkelser med bred kommersiell suksess. Media ynder å kalle det en gyllen tidsalder.

– Tjaaa, sier Siri Seljeseth (28), noe tvilende.

Skaperen av NRK-serien «Unge lovende» er også standup-komiker, og er en av de nyeste stemmene på den norske underholdningsscenen.

– Det kommer litt flere kvinnelige perspektiver nå, historier som skrives eller regisseres av kvinner. Og media omtaler det kanskje mer. Men det har alltid vært kvinner i humor, og å kalle dette en kvinnebølge tar litt av æren fra alle de kvinnene som har holdt på lenge, sier hun.

– Vi tenker at menn = mennesker

Siris tv-drama er blitt kritikerrost – og kalt en «jenteserie». Noe som føyer seg inn i en lang tradisjon med å kategorisere kvinners verk etter kjønn.

– Vi har generelt sett det mannlige perspektivet mye mer enn det kvinnelige. Jeg tror vi er blitt så vant til å se på menn, at vi tenker at menn = mennesker, mens når det er kvinner i hovedrollen, handler det om jentesaker, sier Siri.

Hun ble gjort oppmerksom på de inngrodde mønstrene hos seg selv allerede på barneskolen, da hun alltid skrev skoleoppgavene sine med gutter i hovedrollen. Læreren kommenterte at det var rart.

– Jeg har tenkt på det i senere tid, at det var nok fordi nesten alle bøkene jeg leste eller filmene jeg så, handlet om gutter. Jeg var så vant til at det var måten å fortelle historier på, sier hun.

– Feminisme er at vi også må få lov til å være ræva

Mens man fortsatt ser en overvekt av menn på landets standup-scener, er kjønnsfordelingen i toppsjiktet noe jevnere. Kanskje fordi kvinner noen ganger gir seg for tidlig, spekulerer Siri. At de muligens har hakket bedre selvinnsikt og gir seg hvis de ikke synes de er gode nok.

– Men vi må kunne ha damekomikere som er like dårlige som de mannfolka som mange elsker, men som egentlig ikke er noe flinke. Feminisme er at vi også må få lov til å være ræva, uten at det betyr at ingen kvinner er morsomme, få inn hele spekteret. Da blir det i hvert fall variert, sier Siri.

Selv startet hun karrieren på en «open mic»-kveld i Los Angeles.

– Det er brutalt å gå på scenen for første gang og forsøke å være morsom. Det var det siste jeg skulle begynne med. Før jeg bare gjorde det, forteller hun.

Se opp for disse kule talentene i 2017!

Å skulle kategorisere seg som en kvinnelig komiker, mener hun er unødvendig.

– Man blir så opptatt av at hvis du er kvinne og komiker, så er du én av få, og dermed pliktig til å være et slags forbilde og ha et viktig budskap. Det er skikkelig urettferdig. Noen ganger skal humor bare være morsomt. Alt må ikke være så politisk korrekt alltid. Å legge press på at kvinnelige komikere må være forbilder, blir for mye, sier Siri.

Hun understreker at hun respekterer de som bruker plassen sin til å formidle mer politiske budskap. Selv gjør hun sitt ved bare å kreve -retten til å si hva hun vil.

– Noen vil sikkert si at det er politisk av meg bare å stå der på scenen. Det handler bare om å våge å påstå at man fortjener å plassen. At mitt perspektiv også fortjener å bli hørt, like mye som noen andres. Særlig i humor, som er så subjektivt, trenger vi forskjellige typer, sier hun. 

Emilie Skolmen komiker
© Lasse Fløde

Det handler om synlighet

TV2s nisjekanal for humor slo i fjor høst på stortromma med fire nye, norske programkonsepter. Fortsatt er det flest mannetryner på plakatene, men det er også noen skinnende nye kvinnetalenter der. Som Emilie Skolmen (23), en del av det perfekt kjønnsbalanserte humorkollektivet Kristiania Ablegøyemakeri. Tre kvinner og tre menn lager parodiprogrammet «Sølvrekka». Om likestillingen har kommet til humorbransjen, er det fordi den er en refleksjon av samfunnet for øvrig, mener Emilie.

– Men på samme måte som vi ikke er helt i mål ellers i samfunnet, har vi en vei igjen å gå her også. Flere kvinnelige forbilder innen humor gjør at vi sakte, men sikkert klarer å forandre de inngrodde mønstrene. Det er viktig å huske at kvinner har vært morsomme i alle generasjoner. Men det handler om hvor synlige de har vært, sier Emilie.

Som barnebarn av Jon Skolmen er hun vokst opp med revyhumor og mange morsomme kvinner og menn. Hege Schøyen er hennes mors kusine, og har vært en inspirerende figur for henne gjennom oppveksten.

– Før var det jo sånn at det var få kvinnelige komikere, men alle så på den samme underholdningen. Da var det spesielt viktig å ha sånne som Hege, som viste at damer kan være jævlig morsomme, sier Emilie.

I «Sølvrekka» har de gjort en innsats for å gå en ekstra runde på alle situasjoner med tradisjonelle kjønnsroller når de skriver sketsjer. Det er denne bevisstheten som må til for å komme seg videre, tror Emilie.

– Ofte går man automatisk til en løsning der en av gutta spiller brannmann, for eksempel. Vi plukket opp den tendensen tidlig, og gjorde noe med det. Men man må være påpasselig, hele tiden på vakt for å havne i gamle spor, sier hun.

Selv om hun elsker å jobbe med humor først og fremst fordi det er gøy, er hun bevisst på at det også er en mulighet til å drive litt folkeopplysning.

– Som komiker kan man presentere aktuelle saker og politiske temaer på en enklere og morsommere måte, som kanskje ufarliggjør noen ting. Man er i en ganske unik situasjon sånn sett. Når budskapet pakkes inn med humor, tror jeg flere er villige til å ta imot, sier Emilie.

– Det er fint å være klar over at man har en stemme som kan være viktig, uavhengig av kjønn.

«For pen til å drive med humor»

Som ung skolerevyartist møtte Emilie en instruktør som fortalte henne at hun var flink og sånn, men at hun nok var for pen til å drive med humor. Den kommentaren gnagde i henne i lang tid etterpå. I en periode gikk hun kun i svarte, kjedelige klær for ikke å bli forhåndsdømt på noen måte.

– Ikke at jeg er så pen. Men det må gå an å se bra ut og slippe en fis. At man blir sett på som et helt menneske. Allerede i barnehagen møter man det. Jeg husker for eksempel at det ble slått mye hardere ned på jenter som rapte enn gutter gjorde det. Jenter er prinsesser, gutter kan tulle og tøyse. Det er noen sånne forventninger som sitter i fortsatt, selv om man merker mindre og mindre til det, sier hun.

Den eneste løsningen for å løsne opp fastlåste tankemønstre, er å få enda flere kvinner på banen. Så mange at vi slutter å sammenligne dem med hverandre på bakgrunn av kjønn, men heller kan snakke om faget de driver med. Det er det som har vært konklusjonen til alle de tre komikerne vi har møtt. Til tross for at de erkjenner at det fortsatt er relevant å snakke om dette, har alle nevnt det paradoksale i at vi aldri ville laget den samme artikkelen om det motsatte kjønn.

– Veldig mange menn får lov til å snakke om det de holder på med i intervjuer. Når kvinner skal snakke, uansett hva de driver med, må de snakke om den kvinnevinkelen, sier Emilie Skolmen.

At man fortsatt spør seg om kvinner kan være morsomme, er et symptom på et mye større problem enn bare kvinnerollen i humorbransjen. Ja, det eksisterer dårlige holdninger og kvinnesyn. Men som Siri Seljeseth sier:

– Det er så utrolig kjedelig å fortsatt diskutere noe som det har vært svar på i så lang tid. Ja, kvinner kan være morsomme. Kan vi please skrinlegge den diskusjonen nå? 

Lik Stella på Facebook!