Sigrid Bonde Tusvik spaltist: Julebord og norske drikkevaner
© Getty Images og Einar Aslaksen

– Julebordet er bekreftelsen på at du er blitt voksen

... for det er den kvelden du oppfører deg som et barn.

29. november 2017 av Sigrid Bonde Tusvik

Det første julebordet jeg var på, var selvfølgelig juleballet i 10. klasse. Venninnen min Cathrine og jeg hadde bestilt time hos den lokale frisøren, som satte opp håret vårt i klassisk frisyre, som jeg tror fremdeles heter «vannhodefrisyren». Krøller, tupert opp i en topp, så du helst ligner på noen som heller burde vært med i en Star Wars-film. Jeg gråt selvfølgelig i en time før vi skulle dra, gjorde om sveisen til utslått hår, dro til skolen med total angst som alle andre, og tenkte: Er det sånn det er å være voksen?

Som komiker er jeg på julebord nesten hver helg fra oktober til februar. Ja, faktisk. Det er sånn at de store firmaene ofte kjører et stort kick-off etter jul, for å skåne sine ansatte i den forferdelige førjulsstria, noe som gjør vår julebordsperiode absurd lang. Men fantastisk. For skal du være i denne bransjen, må du helst takle førti julebord i året. Og det er viktig at du takler det, for julebordene er mange, svært forskjellige og ikke minst ganske krevende.

De krever sin kvinne fordi vi ofte kommer som en surprise. Og når de du skal showe for allerede har fått tre akevittshots som en surprise av bordkavaleren sin, bare for å få litt fart på festen, kan det å være en underholdende surprisepakke være ganske krevende. Jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner at det å få Sigrid Bonde Tusvik servert til desserten, som en overraskelse, kanskje ikke er det alle ønsker seg til jul.

Sigrid: – Da jeg var liten hadde vi alltid dårlig råd

Men det er jo en fantastisk jobb, selv om noen spyr midt i en punchline, check, eller to drita menn kommer opp på scenen samtidig som deg, fordi de føler det vil løfte showet ditt ytterligere at de også snakker inn i samme mikrofon, check! En gang underholdt jeg midt inni et kjøpesenter på Kongsvinger, mellom Cubus og Mester Grønn, fredag kveld etter stengetid. Jeg følte vi alle sammen hadde brutt oss inn og holdt en hemmelig gangsterfest. Jentene hylte, gutta brølte, jeg kjørte på med groviser og god jul. Check!

En annen gang showet jeg for en kjent matvarekjede, klokka halv ett om natta, fordi butikkene deres stenger så seint, og alle i firmaet skulle få med seg underholdningen. Dessverre hadde de yngste i firmaet vorsa så mye før de kom, på grunn av 18-årsgrensa, at de knapt kjente igjen sidemannen idet jeg entret scenen. Så da kjente de i hvert fall ikke meg igjen. Ingen lo! Høydepunktet var da den kuleste fyren fra ferskvaredisken ropte etter tjue minutter: Men si noe morsomt da, for faen! Det er ofte da du takker for deg, kjører hjem på slapsete veier, og tenker: Hvorfor driver jeg på med dette, julebordssesong etter julebordssesong?

Og svaret mitt er: Sjansen for å få latter og applaus! Får jeg ikke det, får jeg akutt fylleangst. Det er her julebordene er en utfordring. Det er nemlig én gyllen regel i vår bransje: Du kan aldri skylde på publikum! Så jeg skylder på mine egne dårlige poenger og akevitten.

Sigrid: – Hvorfor måtte jeg absolutt putte dritt inn i leppa?

Det er derfor julebord er så berømt bedritent og skummelt. Den bitte lille, gylne, flytende jævelen du får servert til maten er den som styrer festen, både inni hodet ditt og i lokalet. Selv om det er den som gjør at du ikke fryser i hjel i drosjekøen på vei hjem, for hold-in-strømpebuksa duger jo bare til én ting akkurat da: Å holde igjen pinnekjøttfisen til du kommer hjem. Julebord har sine egne alko- og fordøyingsregler.

Da juleballet i tiende var over, og jeg hadde gjort unna mitt første julebordsoppdrag som elevrådsleder ved å holde tale til de andre, visste jeg svaret. Det stemte på en prikk. For den dag i dag kjenner jeg gråten komme før et julebord, fordi jeg har feil hår, feil kjole, stygg brun hold-in-strømpebukse, harryengelske skyhøye sko, altfor mye sminke, og et lass med strass på håndleddene. Den obligatoriske julebordsbunaden. Julebordet er bekreftelsen på at du er blitt voksen. For det er den kvelden du oppfører deg som et barn.

Lik Stella på Facebook!