– Jeg er lykkelig og trist, sikker og usikker

Skuespiller Marie Blokhus (35) har det aller best når juryen i hodet krymper.

19. januar 2018 av Ida Halvorsen Kemp
Marie Blokhus skuespiller intervju
© Einar Aslaksen

Gjør opp status, hvordan er livet ditt akkurat nå? Jeg er i slutten av en lang overgangsfase og i startgropa på et nytt kapittel. Store endringer i privatlivet mitt i løpet av de siste to årene har ført meg til en ny akt jeg ikke hadde forutsett. Jeg er veldig takknemlig for kapitlene jeg har bak meg, og alle erfaringer derfra blir boende i meg, men det er med stor entusiasme og nysgjerrighet jeg beveger meg videre nå. Lykkelig og trist, sikker og usikker er jeg, som jeg alltid har vært og sikkert alltid vil være, men en ny type modenhet tvinger seg fram nå, og jeg gleder meg til å se hvordan den manifesterer seg i både arbeidsliv og privatliv.

Hva skulle du ønske du kunne bruke mer tid på? I større grad sette meg inn i hva som skjer i verdens politiske og humanitære landskap. Jeg vet for lite om hvordan folk blir behandlet rundt omkring på kloden.

Hva kan du fortelle om din nyeste film, «Den 12. mann?» På den ene siden fikk jeg jobbe med en regissør og et team som ikke bare var utrolig godt forberedt gjennom årevis med research, men som hadde en kjærlighet og et engasjement til historien som gjennomsyret grunnmuren i prosjektet. På den andre siden skulle jeg spille et menneske som faktisk har levd. Det ble viktig fra meg helt fra starten av prosessen å prøve å finne kjernen i hvorfor denne kvinnen handlet som hun gjorde, hvilke drivkrefter som var i sving. De menneskene som hjalp Jan Baalsrud til overlevelse satte sitt liv på spill, og for å finne ut hvor Gudrun, som jeg spiller, fant et slikt mot, måtte jeg først lokalisere hennes redsler.

Hva bruker du mest penger på, og hva synes du om det? Foruten å bo og alle de faste greiene der; mat og vin, vil jeg tro. Og det synes jeg er fint. For meg er det å samles rundt et spisebord noe av det fineste jeg vet om. Det fyller meg med ømhet og takknemlighet.

Hva er det beste du vet? Å være sammen med dem jeg elsker.

Hva er din beste investering? Å gi kjærlighet og tillit til andre, og til meg selv. Jeg høster mange nære relasjoner som er avgjørende i livet mitt, på grunn av slike emosjonelle investeringer. Og selv om jeg har mine redsler og usikkerheter i forhold til eget selvbilde og egen karakter, tror jeg at jeg alltid har vært glad i meg selv, og den investeringen gjør at det skal mye til å knuse grunnfjellet mitt.

Hva provoserer deg i verden i dag? Den uverdige behandlingen mange kvinner verden over blir utsatt for fordi de er kvinner.

Hvordan er det å være kvinne i Norge i dag? På mange områder litt mer tungrodd enn det å være mann. Og selv om forholdene er verre mange andre steder i verden, må vi fortsette mot full likestilling. Ethvert annet alternativ er for meg totalt meningsløst, og dårlig gjort mot dem som kommer etter oss.

Hvilke mennesker inspirerer deg? Mamma, pappa, lillebror, kjæresten min, vennene mine, bandet mitt, kollegaene mine, teatersjefen min, Shakespeare, Pinter, Henrix, Mingus, Sarah Bernard, Hildegunn Riise, Jan Erik Vold, Bach, Bowie, Iram Haq, Dalí, Deeyah Khan, unge mennesker som snakker om fremtiden med håp om likeverd og respekt. Og mange, mange flere. Jeg inspireres av godhet, av fokus, av å tørre å gi seg hen.

Hva betyr sunn livsstil for deg? Å være i kontakt med egen vilje. Å ta vare på seg selv. Å ha respekt for seg selv og for andre. Å bidra så godt man kan med de redskapene man har til å spre kjærlighet og skape forståelse i samfunnet man er en del av. Og ikke mist; å tørre å ta imot ømhet fra andre. Det er sunt, det. Åpner oss opp, fører oss sammen.

Hva stresser deg? Min egen jury oppi hodet som innbiller meg at det ikke er nok timer i døgnet og at jeg alltid ligger etter og er utilstrekkelig på mange områder og derfor på ett tidspunkt vil bli avslørt, eller enda verre, bare glemt fordi jeg ikke er relevant lenger.

Når er du mest lykkelig? Når de jeg elsker får juryen i hodet til å krympe og bli borte ved å elske meg tilbake og bare gjøre det aller deiligste; bade i hverandres tilstedeværelse, være sammen rett og slett. Uten prestasjon. Ubetinget.

Hva skal du gjøre når du blir gammel? Håper og tror jeg omgir meg med eldre versjoner av de jeg har rundt meg i livet nå, og det kan ikke bli annet et sinnssykt kult!

Lik Stella på Facebook!