© Einar Aslaksen

– Hvorfor måtte jeg absolutt putte dritt inn i leppa?

"Jeg vet jo selv at jeg har lyst til å prøve Botox en gang. Men det er noe inni meg som sier at jeg ikke bør gjøre det."

Jeg napper to føflekker i ansiktet hver uke. Den ene vokser det litt dun ut fra, på den andre kommer det alltid tre svarte hår. I tillegg har jeg nappet øyenbrynene siden jeg gikk i åttende klasse. Jeg har en gang prøvd restylane i leppene. Et forsøk på å prøve noe nytt, som skulle dokumenteres i et magasin, men det gikk fryktelig galt. For samme dag skulle jeg på fotoshoot med en konkurrent av det magasinet. Og restylanedamen, som jeg er sikker på er en fantastisk søt dame, tok hensyn og satte små, små mengder med restylane så jeg ikke skulle få en kjempeeffekt siden det var første gang jeg prøvde å få nebb. Jeg skulle nemlig ta portrettbilder resten av dagen. Hun sa at jeg uansett ikke kom til å merke noe før på kvelden. Det gikk selvfølgelig ikke. Jeg så ut som en som akkurat har søkt tilflukt på en klinikk for voldsutsatte kvinner. Ikke bare leppa var blå og stor som en ballong, hele ansiktet hovnet opp, jeg fikk poser under øynene, og tre dager seinere satt jeg igjen med min sedvanlige rumpehullmunn. Bare denne gangen med noen harde klumper inni leppene.

Jeg var selvfølgelig forbanna. Ikke på restylanen, ikke på damen, men på meg selv. Hvorfor måtte jeg absolutt putte dritt inn i leppa? Syntes jeg egentlig det var så fint på andre? Det var vel nysgjerrigheten. Sjekke om jeg kledde store lepper? Og det er ikke bare jeg som er nysgjerrig. Mange jenter gønner på med gift i hele trynet. 

Selv har jeg lyst til å prøve PureLan, salven du skal bruke på såre, ammende brystvorter. På Barnas Hus, (eller Skrekkens Hus som jeg kaller det), fortalte de meg at de hver uke blir frastjålet denne salven, fra ungjenter som bruker den for å få større lepper. Det er altså fjortisrestylane vi snakker om her.

Les også Sigrids populære tekst «Drittvoksen»!

I andre land må kvinner vokte seg for ikke å få kastet syre i ansiktet, hvis de sier noe mannen eller myndighetene ikke liker. Dette er som regel land som gruppevoldtar kvinner og dømmer dem til døden etterpå for utroskap, men likevel. Det er rart å tenke på at vi i Norge frivillig putter dyr nervegift i sinnarynken, og utsetter oss for faren ved å få hengende Kong Harald-øye hvis det går galt, mens kvinner andre steder i verden ikke tør å heve stemmen for å unngå syre i trynet.

Jeg vet jo selv at jeg har lyst til å prøve Botox en gang. Men det er noe inni meg som sier at jeg ikke bør gjøre det. Tross alt sa fjeset mitt klart og tydelig ifra at jeg ikke skulle kødde med de stramme leppene mine. Jeg har ikke tenkt å kjøre et Fredriksen-tvillingene-comeback med det første.

For dette er veldig delt. Jeg har en tante som har spist tang i mange år. Nå har hun gått over til å ete kokosfett på knekkebrød, og før det igjen var det dyr, gressaktig olivenolje som gjorde susen. Hun ser absolutt ikke ut som hun er over 60 år, snarere 45. Hun gjør yoga hver dag, soler seg aldri, tygger sakte. Venninnen hennes har aldri brukt solkrem, og spiser enorme mengder nøtter og avokado, for hun mener det er innenifra man beskytter huden, ikke utenifra. Huden deres er fantastisk. Men de ser ikke ut som de har kosa seg glugg i sola en hel sommer. De har heller gjemt seg.

Sigrid: Ingen barn bør gå på skoler der det er så kritthvitt

Så har du de som gir helt faen. De som verken spiser sunt eller napper en eneste føflekk. Jeg kjenner flere som bare gir faen, lar sitt kvinnelige kinnskjegg gro, lar monobrynet være i fred. De ser også sykt friske og unge ut. De ser ut som urkvinner. Jeg tenker alltid når jeg møter dem at de har fantastisk sex. De slipper å tenke at de har hår i rompa, de bare kaster seg rundt, med høylytte orgasmer og hår på brystvortene. For ja, det er helt vanlig å ha det. Og noen gir helt beng.

Takk og lov at disse jentene fins. De er ekte kvins. De provoserer selvfølgelig sånne jenter som meg, som kjører barberhøvelen pent i tre ledd hver morgen i dusjen. Armhule, bikinilinje og legger, fordi jeg ikke orker å spare ut hår til voksing, det byr meg imot. Jeg er føkka, jeg innrømmer det, men jeg er i hvert fall ikke der at jeg skal få større kinn i løpet av neste måned, eller glatte ut de rynkene jeg ser i det grelle, jævlige badelyset mitt at det samler seg pudder i etter en lang dag med sminke. Jeg skal fortsette å vente så lenge med å fikse på ansiktet at jeg skjønner at det er harry, hver gang. Fordi det er det det blir. Jo flere bollekinn, jo mer Moods of Norway blir det. Og dit skal vi jo ikke, folkens. 

Lik Stella på Facebook!