© Einar Aslaksen

"Hey, hold deg unna meg, for faen!"

Vi skal gå med pepperspray, overfallsalarm, lommelykt. Hva blir de neste jentetriksene? At vi alltid skal gå med en pose med råtten fisk, for å lukte dritt?

24. november 2016 av Sigrid Bonde Tusvik

Det er jo typisk. De månedene vi går på by’n i tynne, tynne nylonstrømpebukser, skal vi være mest redd for overfall, bråkete taxikøer og voldtekt. Mitt nyttårsforsett er derfor at jeg ikke skal være så redd lenger. Men da må jeg mest sannsynlig flytte til New York.

Voldtektssaker behandles som mord i New York, de sexy singeljenters by. Den byen der jenter går med høyest hæler og drikker vonde drinker med oliven oppi. Den byen er tryggere enn norske byer. Og de går ikke med strømpebukser engang.

For det å være redd for å bli voldtatt hele tiden, har jeg funnet ut er et bra triks. Da unngår du skumle steder, du snakker ikke med rare menn, og du bruker mobiltrikset; later som du ringer en venninne på vei hjem. Det vil si at jeg alltid tenker på det. Det er ikke bare når mediene slenger seg på overfallstrenden at jeg er redd. Jeg er alltid redd for å bli det. Det har jeg vært siden jeg var tenåring.

Når jeg leser om en voldtekt, blir jeg først ekstremt redd, så blir jeg sint. Først sint på mannen, og så, dessverre, blir jeg dritirritert på at hun som er utsatt for overfallet enten har tatt pirattaxi, gått gjennom en mørk park, eller blitt med en totalt ukjent fyr hjem. Jeg skammer meg over at jeg blir sinna på jentene. De skal da for helvete få lov til å gå hjem uten å være redde. Og det var da vitterlig ikke jentene som gjorde noe galt. Men jeg er redd i de fleste byer i Norge. Ørsta, Stavanger, Bergen, Bodø, jeg syns alle byer i Norge er mørke og skumle og mangler folk i gatene. Du går veldig ofte mutters alene i en gate om kvelden. Det har jeg aldri likt. Det burde være obligatorisk med fem på gata uansett tid på døgnet.

Sigrid: «Dattera mi kan bli gjeldsslave før hun skaffer seg lappen.»

Under sånt mediefokus vi har hatt i høst, kommer det alltid råd. Og alltid til oss jenter. Aldri til gutta. Rådene er at vi skal løpe, skrike eller kjempe oss unna. Alle jenter hadde kjempet seg unna hvis de hadde kunnet. Alle jenter hadde satt i gang voldtektsalarmen hvis de hadde funnet den lille idiotiske dingsen nedi den altfor store veska, i den altfor mørke parken.

Jeg har sett meg lei på at det alltid er vi som skal ta forhåndsreglene. Vi skal gå med pepperspray, overfallsalarm, til og med lommelykt skal vi gå med, sto det et sted. Hva blir de neste jentetriksene? At vi alltid skal gå med en pose med råtten fisk, for å lukte dritt, eller en ropert, sånn at du kontinuerlig kan gå og rope rundt deg hele veien hjem. «Hey, hold deg unna meg, for faen!» Det hadde sett mer ut som en ensom demonstrasjon arrangert av gruppa Ottar.

Du skal bruke husnøkkelen som slåsshanske, har jeg lest et sted. For det er smart. Før du vet ordet av det har du låst han kødden inn i leiligheten din. Det mangler bare jerntruse og sykkelhjelm med fryselementer, sånn at du kan holde hodet kaldt hele turen hjem fra byen. Så kan jo kommunene sette opp strobelys om natta, så man ser alle folk i alle kriker og kroker, samtidig som gjerningsmannen får epilepsianfall. Jeg mener at løsningen i verdens kaldeste land er ulltrøye og eget taxibudsjett. Og kampsaken min er, som flere andres: Den «jentetaxituren» skal bare koste oss femti kroner! Som om vi var en del av en TT-ordning og gikk med rullator til vanlig. Det syns jeg alle jenter skal kjempe for. For sånn bør det være.

Sigrid: «Hvorfor måtte jeg absolutt putte dritt inn i leppa?»

Så jeg skal altså tøffe meg mer opp neste år. Ikke være redd, men heller gå med faste trygge skritt gjennom parker, smug og bruer. Jeg skal ikke bli irritert hvis jeg leser om jenters dumme fyllepåfunn, jeg skal heller tenke at det må være lov. Så skal jeg hilse på alle de hundrevis av frivillige som går med refleksvest, og som forhåpentligvis gjør alle byer trygge resten av året. For det er nettopp det dette handler om: Om de som står i den skumle parken i februar neste år har refleksvest eller mørk hettegenser og kniv.

Det er når ingen skriver om voldtekt at det er som skumlest. Men jeg håper at det er siste gang jeg må skrive om det her. 

Lik Stella på Facebook!