Guros verden: Sivilstatus fornøyd

"Folk parrer seg på alle kanter, bygger hus, får barn og blir plutselig supervoksne mennesker. Men du selv sitter der og ser dem gli forbi."

4. mars 2016 av Guro Danielsen

Noen har spurt meg om jeg måtte slutte å skrive spalten min etter at jeg fikk kjæreste. Det er ikke tilfelle. Denne spalten var heller ikke ment som en sex og singelliv-greie, selv om det kanskje utartet litt i den retningen. Minus sex, da. Faktum er at jeg har vært singel i tre av de tre og et halvt årene jeg har skrevet om livet mitt på denne siden. Og når du er rundt 30 og «uten fast følge», som det heter, blir sivilstatusen faktisk en ganske dominerende del av livet ditt. Folk parrer seg på alle kanter, bygger hus, får barn og blir plutselig supervoksne mennesker. Men du selv sitter der og ser dem gli forbi.

Dessuten blir kjærlighetslivet ditt et slags prosjekt for andre mennesker. Mange føler behov for å bidra med hjelp, og stiller gjerne opp som sidekick for å teste ut alskens nye dating-apper. Klart det genereres litt spaltemat av slikt. Derfor har jeg skrevet om temaer som feriedilemmaer, Tinder-helvete og problemer med å være bryllupsgjest uten +1. Jeg har voktet meg vel for ikke å fremstå bitter eller patetisk. Kanskje nettopp fordi jeg har følt meg som begge deler ganske ofte. Men mye av singeltiden har jeg også kost meg glugg. Så mye at jeg ikke akkurat har slitt meg ut i jakten på en potensiell kjæreste. Tvert imot har jeg nytt å pusle hjemme i fred og ro, jeg har elsket å henge med de fine venninnene mine, gå turer på ski med gode kompiser, dasse rundt i saggete joggebukse en hel søndag.

Guros Verden: Bevisstløs bitch

Det finnes ganske mye annet i livet enn kjærlighet, faktisk. Det er viktig å huske på. Særlig når samfunnet legger opp til at det å finne en partner og bygge hjem er ditt livs viktigste oppgave. Når lyserosa sitater på Instagram og moralen i populærkulturen for øvrig prenter inn i hodet ditt at LOVE er løsningen på alt. Da er det lett å føle seg litt mislykka hvis du mister perspektivet. Perspektivet som minner deg på at det er du selv som står i sentrum for ditt eget liv. Helt alene står du der. Og du klarer deg helt supert.

Selvfølgelig har du dine utfordringer, med familie, venner, karriere, sommerkroppen og tidsklemma, men du tar ansvar for deg selv. Derfor har jeg også skrevet om opplevelser og betraktninger jeg har som menneske i verden i denne spalten. Helt uavhengig av min sivile status. Det hadde jo vært fryktelig trist hvis fraværet av en kjæreste hadde gjort meg dårligere rustet til å være verdensborger. For ikke å snakke om hvor trist det hadde vært å tro at kjærligheten løser alt, for så å bli skikkelig skuffa når du finner ut at den ikke gjør det. Du vil fortsatt irritere deg over drittmennesker du møter på din vei. Du vil fortsatt kløne med å mestre voksenlivets utfordringer. Du vil fortsatt ha venninner og kollegaer som byr på gleder og sorger som tangerer dem du vil oppleve med en kjæreste.

Hvis jeg skal bli litt klissete, sånn på slutten, vil jeg likevel få sagt at kjærligheten så absolutt er verdt en innsats. Den løser ingenting, men den tilfører definitivt livet ditt noe. Noe skikkelig fint. Og ja, den kan nok også gjøre deg til et litt bedre menneske. Men fortsatt står jeg fast ved det jeg alltid har ment, at jeg vil leve et liv der LOVE er en bonus, ikke en nødvendighet. Det betyr ikke at du ikke skal lete etter den.

Les flere av Guros spalter her.

 

Lik Stella på Facebook!