Guros verden: Åndelig omfavnelse

"Hva skjedde med den deilig kyniske, norske livsinnstillingen? Den som fikk oss til å fnyse av selvhjelpslitteratur og rulle med øynene til konseptet meditasjon?"

Nå må noen snart komme med det fornuftige ankeret og tjore oss fast til jordoverflata før vi svever av gårde med våre vidløftige, nye tanker. For hva skjedde med den deilig kyniske, norske livsinnstillingen? Den som fikk oss til å fnyse av selvhjelpslitteratur og rulle med øynene til konseptet meditasjon? Et eller annet sted mellom vår kjærlighet til amerikansk kultur og søken etter indre ro, har vi mista det helt. 

Selv har jeg alltid vært svært skeptisk til alt som lukter av vissvass. Jeg har smilt overbærende når andre har snakket om sine spirituelle tilbøyeligheter, ledd av alternativmesser og engleskoler. Selve begrepet «selvutvikling» er så klamt at jeg får svetteringer under armene bare av å tenke på det. Og ja, Stella har selvutvikling som ett av våre kjerneområder. Det er fordi vi ikke klarer å finne et bedre ord som favner alt som har med karriere, pyskologi og relasjoner å gjøre.

Les også: GUROS VERDEN: BEVISSTLØS BITCH

 

Kanskje det er fordi jeg begynte å jobbe i Stella at jeg har åpnet mitt sinn (stønn!) på gløtt for det åndelige. Eller kanskje jeg bare er et typisk menneske av min tid, av den verdenen vi lever i. For det er jo ikke bare meg. Mindfulnesslitteratur troner på bestselgerlistene (når de ikke domineres av strikkeklutbøker  eller lavkarbo), og det er mitt bestemte inntrykk at kvinnen i gata også har blitt mer søkende. Ikke nødvendigvis mot engler og ånder (selv om det nok også er tilfelle), men mot en indre ro.

«Jeg er ikke religiøs, men jeg er spirituell,» er et typisk utsagn fra amerikanske talkshow der kjendisen/realitydeltakeren blir spurt om livssyn. Noe som kan oppfattes som en bortforklaring for ikke å dømmes nord og ned i et samfunn som er fanatisk opptatt av religion. For hva mener hun egentlig med at hun er spirituell? Ikke at hun snakker med de døde eller noe sånt. Oftest føler hun nok bare for å understreke at hun er et godt menneske. Og at hun gjør litt yoga i ny og ne. På internett finnes det en liste over «12 tegn på at du er spirituell – og kanskje ikke engang vet om det». Der inkluderes blant annet ting som at du liker å reise og at du forsøker å holde deg unna drama. Check and check. Så lett er det altså å være spirituell i disse dager.   

Les også: DER GÅR FAKTISK GRENSEN

Det er denne versjonen av såkalt åndelighet jeg nå har begynt å omfavne så vidt. Den snek seg på. Kanskje fordi stadig flere folk rundt meg begynte å bli utslitte og psykisk syke av belastningene og bekymringene voksenlivet fører med seg. Helt garantert har det også noe å si at jeg har lært mer, og dermed ser det helt fysiske og konkrete i konseptet. Jeg ser verdien i å puste. Den siste setningen der ville jeg fnyst av for noen år siden, og tenkt at herregud, puste er jo noe du gjør uten å tenke uansett. Men nå skjønner jeg at det handler om å stoppe opp i rotteracet du er en del av, og finne roen. En god, gammeldags pustepause. Ikke minst finnes det solid, vitenskapelig forskning som viser at meditasjon funker. Det er godt for hjernen, rett og slett. Når jeg tenker på hjerne i stedet for sjel, klarer jeg å gi meg hen. Jeg føler litt at det har bikka. Men jeg lar meg bikke.

 

Lik Stella på Facebook!