© Einar Aslaksen

– Folk er for mye i byen og for lite i naturen, og der kommer stresset fra.

Mariann Rosa Thommasen er "skap-fjellgeit", undrer seg over at noen røyker og synes folk burde dra mer ut – i skogen.

8. januar 2016 av Mari Grydeland

Gjør opp status, hvordan er livet ditt akkurat nå? Jeg driver plateselskap og management selv, men har folk på promo i Norge og Storbritannia. Jeg har bare brukt av min egen lomme og får ingen offentlig støtte. Det både er tøft og det er ganske tøft, synes jeg. Jeg har bestemt meg for at uansett hva jeg gjør, så skal jeg gjøre det skikkelig. Jeg vil gi folk et produkt jeg er stolt av– og vise andre at man faktisk kan «do it yourself».

Hva vil du forandre på i livet? Jeg skulle gjerne hatt en rik tante som sa: «Mariann, her har du fem millioner pund til å lage noe sinnssykt bra». Da hadde jeg fått senka skuldra, promotert musikken skikkelig og betalt folk det de skal ha. Med mitt nye album har det vært pruting hele veien.

Hva skulle du ønske du kunne bruke mer tid på? Familien min. De bor så langt unna. Jeg får dårlig samvittighet for at jeg ser dem så sjelden. Jeg er en veldig familiekjær person.

Hvordan er det å være kvinne i Norge i dag?
I min bransje er det litt forskjell på menn og kvinner. Du må ha litt ekstra baller for å ta din plass.

Hvilke temaer tror du kommer til å engasjere deg mest i året som kommer? Miljøet. Billigere økologisk mat. Bedre integrering av flyktninger opptar meg også veldig mye. De kan ikke bare sitte der på mottak og vente og ikke ha noe å gjøre. Vi må ta ordentlig vare på de som kommer hit.

Hva er du mest redd for, flystyrt, terror, voldtekt, miljøkatastrofe eller noe helt annet? Alle de tingene der er jeg redd for. Før var jeg veldig redd for å fly. Men nå har jeg begynt å forstå at det er farligere å kjøre bil. Miljøkatastrofe er jeg også redd for. Og forurensing. Jeg har vært i Kina, og der var det så mye smog at man ikke kunne se sola. Der dør folk som ikke røyker av lungekreft – fordi de har inhalert forurenset luft.

Kvinnekroppen anno 2015, pain in the ass eller pur glede? Jeg føler at jeg aldri har sett så mange duckfaces som det året her. Det virker som om det er flere som tar oppstramminger og fettsuging og fake ditt og fake datt. Det er pornoindustrien sin skyld. Det er der det kunstige skjønnhetsidealet kommer fra. Jeg synes det er kvinnediskriminerende.

Nok naken kvinnekropp eller mer kropp? Hvis VG bare hadde vist frem en normal kropp en gang, ikke bare ytterpunktene på skalaen. Enten er det de tynne modelltypene eller overvektige nakne. Det blir sånn hysteri. Jeg har slutta å bry meg.

Hva betyr «sunn livsstil» for deg? Jeg merker at jo «renere» mat jeg spiser, jo mindre sjuk blir jeg. Men det er fortsatt veldig dyrt da, med økologisk mat. Men det er det verdt. Jeg prøver å opprettholde styrke og kondis. Folk burde dra ut i naturen mer. Gå tur i naturen. Det gjør jeg. Det er trim for både kropp og sjel. Ingenting annet betyr noe når du er ute i naturen. Da tenker man ikke på å skaffe seg falske øyenvipper. Selv de mest jålete folka får en deilig gi-faen-holdning når de er ute i naturen. Folk er rett og slett for mye i byen og for lite i naturen, og der kommer stresset fra.

Hva stresser deg? Jeg har vært utbrent før, i ett og et halvt år, så det skal jeg ikke bli igjen. Det er viktig å akseptere at man ikke er perfekt. Man må si til seg selv at man er bra nok. Og så tror jeg at man blir gladere og mindre stressa av å være ute i naturen. Og det kommer fra en som pendler til London hele tiden! Men min hemmelighet er at jeg er fjellgeit.

Hva slags uteliv lever du? Folk drikker og er ute hele uka, og deler det på snap. Folk fester mye mer og drikker mye mer nå. Og jeg skal liksom være avdanka rockestjerne, men er nesten aldri ute. Hvis jeg hadde holdt på sånn å feste som alle andre, hadde jeg ikke fått gjort noen ting.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til? Jeg har aldri nok tid! Men hvis jeg hadde hatt kun to uker igjen å leve, ville jeg prioritert tiden min sånn jeg gjør nå. Da jeg var på turné i 2004 sa jeg i et intervju at det viktigste som musiker er ikke å bli rik, annet enn på erfaringer. Erfaringer er mer dyrebart enn penger.

Hva har livet lært deg om kjærligheten?
Jeg var i et skikkelig kjipt forhold for tre år siden. Da ble jeg behandla veldig dårlig av en kjæreste. Det tok meg lang tid å bli meg selv igjen etter den opplevelsen. Jeg skrev det litt ut av meg, og brukte det som materiale til den nye plata. Jeg har det bra nå da. Jeg har blitt Mariann igjen. Nå har jeg en ny kjæreste, er bonusmamma og forstår veldig hvordan det er å være en familie.

Hva har livet lært deg? Hvis du har en dårlig magefølelse på noe, don't go there. Ikke bruk tida di på noe som er dårlig for deg. Kjærligheten blir vanskeligere også jo eldre man blir. Folk har dessverre mer bagasje, og man vet bedre selv hva man vil eller ikke vil ha.

Som artist, opplever du press på utseendet? Jeg har jo et ungt band, så da fikk jeg høre at det var flaks for meg at jeg også så ung ut. Det får jeg ta som et kompliment.

Når er du mest lykkelig? Når jeg henger med de jeg er mest glad i. Jeg samler på bra folk. Og så er jeg veldig glad når jeg går av scena etter en konsert også. Før konserten dunker hjertet rett oppi halsen. Under konserten er jeg i nirvana. En spesiell og magisk opplevelse. Men etterpå ser jeg alt klarere. Det er som om det skjer noe helt kjemisk. Og så er det orgasmen, så klart. Utløsningen av hormoner.

Hva skal du gjøre når du blir gammel? Da håper jeg at jeg har fått kjøpt meg en øy utenfor Ålesund. Der alt er kortreist og jeg er selvforsynt med alt, og der utslitte storbyfolk kan komme for å restituere seg. 

Lik Stella på Facebook!