God morgen, fine dere!

Nå sitter jeg her i sofaen, iført en gammel joggebukse (og da mener jeg gammel: den er fra 2003), og fryder meg over en morgen fullstendig blottet for grubling over hvilket antrekk jeg skal velge. Jeg elsker selvsagt en herlig sammensetning av vintage skjørt, studded skinnjakke og et par chunky tresandaler, men noen dager er det deilig å sitte med briller på nesen, hår i en dott på hodet, og gi blanke blaffen i hvordan man ser ut. Når man jobber i VOGUE, er dette en luksus forbeholdt helgene.

Etter fem beintøffe år i mote- og forlagsbransjen i New York har jeg lært én viktig ting: kler du deg etter jobben du vil ha, vil folk tro at du allerede har den. Tror folk at du allerede har fått den, er de mer innstilt på å gi deg den. Skjønner?

Ikke at det er bare det som skal til da….

Uansett. I ukedagene er det nulltoleranse for tøfler og joggings. Da stiller jeg meg foran skoskapet, gransker utvalget av siste sesongs hæler og lar kreativiteten ta over. Etter mange år med eksperimentering, har jeg funnet ut at det er skoene som avgjør antrekket, ikke motsatt. De må derfor velges med omhu. Dessuten er det utenkelig å gå på jobb med noe mindre enn 10 centimeter på bena. Mottoet i VOGUE er “hæler til alt.” Og i VOGUE er det er mye makt i høye hæler…

…Men i dag har jeg fri! Etter frokost står en tur til East Village på programmet. Elsker å rusle nedover St. Marks St., finne fram til kule graffittivegger til fremtidige fotoshoots, og grave meg gjennom alle de drøye klærne på Trash and Vaudville og Search and Destroy. Det er det jeg elsker ved New York: de litt røffe nabolagene, og den sjokkerende moten. For hva er vel mer fantastisk enn utfordringen om å skille seg ut fra alle de andre som prøver å skille seg ut?

Ha en inspirerende lørdag!

- XE

Besøk Elle sin egen blogg på ellesempirestate.com