Superbær - disse bør du spise!

Goji, amla, acai, surkirsebær og mulbær

Noen har du kanskje hørt om før - andre kommer langveisfra. Amla, goji, inca, acai, mulbær og surkirsebær. Små, supersunne bær fra naturen. De puttes i smoothier eller helles på frokostblandinger, tas som vitamintilskudd eller drikkes som juice. Fire av disse søte små - acai, surkirsebær, amla og goji - faller i tillegg inn under kategorien superbær, en del av konseptet supermat.

Og de små, næringsfulle bærene er populære.

- Fra å være nærmest ukjente for fem år siden, har vi sett en gradvis økning i salget i løpet av de siste tre årene, forteller Sara Chacko i firmaet Supernature.

Da Chacko og medforfatter Trine Berge ga ut boka «Supermat» i fjor, skjøt interessen i været.

Bær som regnes som supermat, kommer fra helt spesielle områder i verden, der vekstforholdene er optimale slik at innholdet av næringsstoffer som vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter er bevart.

Det norske «superbæret» er i ferd med å miste statusen sin, skal vi tro Chacko.

- Blåbærene har mye næring, antioksidanter og plantekjemikalier, men inneholder ikke nok til at de kan sammenlignes med superbærene - selv om de nesten når opp, sier hun.

Hvis Chacko skulle ha valgt seg bare ett bær, ville det blitt amla, det indiske stikkelsbæret.

- Amla inneholder fem ganger så mye antioksidanter som blåbær, pluss en svært høy konsentrasjon av C-vitaminer, forteller hun.

For de er sunne, superbærene. Generelt kan de skryte av å inneholde opp til sju ganger så mye antioksidanter som blåbær, pluss massevis av vitaminer, mineraler og fiber. I hjemlandene har de tradisjonelt blitt brukt som folkemedisin til ulike formål. Men trenger vi dem egentlig?

Tine Mejlbo Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog i Synergi Helse, vil heller hente frem igjen den gamle desserttradisjonen, og få oss opp av godstolen og ut i jordbæråkeren.

- Bær som er plukket i Norge, har høyt nok antioksidantinnhold. Du får en veldig god helse av å spise variert av disse. Jordbær, blåbær og bjørnebær er vinnere, sier hun.

Sverger du til superbær, slanker du samtidig lommeboka. For en liten pakke gojibær må du ut med 164 kroner.

- Superbær er enormt dyre. Før det finnes omfattende vitenskapelig dokumentasjon som tilsier at de har en klar helsefremmende effekt, er jeg ikke villig til å bruke penger på dem. Da er det mer verdt å bruke penger på å kjøpe jordbær og blåbær i butikken innimellom, eller ta seg en tur i marka og sanke sine egne bær, sier hun.

- Men superbær har et mye høyere innhold av for eksempel antioksidanter?

- Vi er ikke hundre prosent sikre på hva det er i bær som gir helsegevinst, om den i det hele tatt kan skyldes antioksidanter. Det er usikkert om enda mer antioksidanter vil gi en enda større helsegevinst, mener Sundfør.

Helsegevinst eller ei: De supre bærene frister ikke bare med høyt antioksidantinnhold - de kan også brukes som erstatning for godteri.

En av de mange som sverger til superbær som snacks, er programleder og yogainstruktør Vibeke Klemetsen. For å stilne søtsuget velger hun seg røde, rosinlignende varianter fra Mongolia, Kina eller Tibet.

Hos Klemetsen går det i bær fra fjern og nær; hun spiser også mye norske bær, men oppdaget amla og goji for tre-fire år siden gjennom yogamiljøet. Siden har hun hatt bærdilla. Hver morgen får hun i seg stikkelsbær fra de indiske høysletter.

- Når jeg trener så mye som jeg gjør, er det ekstra viktig å fylle kroppen med sunn mat og det jeg trenger av vitaminer og mineraler. Jeg prøver å forebygge kroppen mot sykdom og plager, og merker at superbærene hjelper meg med det. Gojibær smaker i tillegg veldig godt, og siden jeg vet at de inneholder så mye som er godt for meg, spiser jeg det i stedet for matvarer med masse sukker, salt eller hvitt mel, sier hun.

Etter at Klemetsen begynte med supermat, har energinivået økt, og hun er sjeldent syk.

- Men om det skyldes superbærene, vet jeg ikke.

I helsekostbutikken Røtter på Frogner i Oslo merker de pågangen av kunder som har fått smaken på eksotiske bær. Men det er fortsatt en nisje, skal vi tro Ragnar Christiansen, som jobber i butikken.

- For folk flest er disse bærene for dyre, sier han.

- Dessuten er norske bær supre: Blåbær, tyttebær, multer, tranebær og aronia. Jeg vil gjerne at folk skal tenke helhetlig, på hva som belaster jorden minst. Det er å sanke bær i norsk skog fremfor å spise bær som er blitt transportert over halve kloden.

Mer om:

Raw food

Lavkarbo - alt du trenger å vite

Sunn sommersnacks

Glutenfritt økologisk godteri

Lavkarbo - alt du trenger å vite

Sunn frokost - 6 oppskrifter